FLIR Report Studio‎

Brukerveiledning

FLIR Report Studio‎

1.3

1 Begrenset ansvar

1.1 Begrenset ansvar

Alle produkter som produseres av FLIR Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med instruksjonene fra FLIR Systems.

Alle produkter som ikke er produsert av FLIR Systems, men som inngår i systemer levert av FLIR Systems til den opprinnelige kjøperen, omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og FLIR Systems er ikke under noen omstendigheter ansvarlig for slike produkter.

Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel, vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien.

Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til FLIR Systems for å unngå at garantien oppheves.

FLIR Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid, og forutsatt at det returneres til FLIR Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år.

FLIR Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over.

Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. FLIR Systems avviser spesielt alle underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål.

FLIR Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er kontraktsfestet, forvoldt skade eller basert på andre juridiske teorier.

Denne garantien skal reguleres av svensk lov.

Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk.

1.2 Bruksstatistikk

FLIR Systems forbeholder seg rettigheten til å samle inn anonym bruksstatistikk som kan bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på vår programvare og våre tjenester.

1.3 Endringer i register

Registreringen HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Lsa\LmCompatibilityLevel blir automatisk endret til nivå 2 hvis FLIR Camera Monitor-tjenesten oppdager et FLIR-kamera som er koblet til datamaskinen med en USB-kabel. Modifiseringen blir bare utført hvis kameraenheten implementerer en nettverkstjeneste som har støtte for nettverkspålogging.

1.4 Copyright

© 2016, FLIR Systems, Inc. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre, skrive av eller oversette noen deler av programvaren, herunder kildekode, til noe språk eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk, optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra FLIR Systems.

Dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra FLIR Systems.

Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller varemerker som eies av FLIR Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker, handelsnavn eller firmanavn som det henvises til, brukes kun for identifikasjon, og eies av sine respektive eiere.

1.5 Kvalitetssikring

Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden.

FLIR Systems har forpliktet seg til kontinuerlig utvikling av sine produkter. Vi forbeholder oss derfor retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter uten varsel.

2 Merknad til brukeren

2.1 Brukerfora

Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på:

http://forum.infraredtraining.com/

2.2 Opplæring

Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet:

2.3 Oppdateringer av dokumentasjonen

Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer.

Få tilgang til de nyeste håndbøkene, oversettelsene av håndbøker samt meldingene ved å gå til kategorien Download på:

Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. På nedlastingsområdet finner du også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til tidligere og foreldede produkter.

2.4 Programvareoppdateringer

FLIR Systems utgir regelmessig programoppdateringer, og du kan oppdatere programvaren ved hjelp av denne oppdateringstjenesten. Avhengig av programvaren finner du oppdateringstjenesten på én eller flere av følgende plasseringer:

Start > FLIR Systems > [Programvare] > Søk etter oppdateringer.
Hjelp > Søk etter oppdateringer.

2.5 Viktig merknad om denne håndboken

FLIR Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere programvarevarianter innen én programvaresuite.

Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke nødvendigvis gjelder for din programvarevariant.

2.6 Tilleggsinformasjon om lisens

For hver programvarelisens som kjøpes, kan programvaren installeres, aktiveres og brukes på to enheter, for eksempel på en bærbar PC for innhenting av data i felten, og på en stasjonær PC for analyse på kontoret.

3 Kundehjelp

3.1 Generelt

For teknisk støtte går du inn på:

3.2 Sende inn et spørsmål

For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker.

Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig:

Kameramodell
Kameraets serienummer
Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og enheten (for eksempel SD-kortleser, HDMI Ethernet, USB eller FireWire)
Enhetstype (PC/Mac/iPhone/iPad/Android-enhet eller lignende)
Versjon av programmer fra FLIR Systems
Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer

3.3 Nedlastinger

På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende, når det gjelder for produktet:

Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera.
Programoppdateringer til PC-/Mac-programvaren.
Versjoner av gratis programvare og evalueringsutgaver av PC-/Mac-programvare.
Brukerdokumentasjon for gjeldende, tidligere og foreldede produkter.
Mekaniske tegninger (i *.dxf- og *.pdf-format).
CAD-datamodeller (i *.stp-format).
Applikasjonseksempler.
Tekniske dataark.
Produktkataloger.

4 Innledning

FLIR Report Studio er en programvarepakke som er spesifikt utformet for å gjøre det enkelt å opprette inspeksjonsrapporter.

Følgende er eksempler på hva du kan gjøre i FLIR Report Studio:

Importere bilder fra kameraet til datamaskinen.
Legge til, flytte og endre størrelsen på målingsverktøyene på et hvilket som helst infrarødt bilde.
Opprette Microsoft Word og PDF-rapporter av bilder du selv plukker ut.
Legge til topp- og bunntekst og logoer i rapportene.
Opprette dine egne rapportmaler.

5 Installasjon

5.1 Systemkrav

5.1.1 Operativsystem

FLIR Report Studio støtter kommunikasjon med USB 2.0 og 3.0 for følgende operativsystemer for PC:

Microsoft Windows 7, 32-biters.
Microsoft Windows 7, 64-biters.
Microsoft Windows 8, 32-biters.
Microsoft Windows 8, 64-biters.
Microsoft Windows 10, 32-biters.
Microsoft Windows 10, 64-biters.

5.1.2 Maskinvare

PC med 2 GHz dual-core-prosessor.
Minimum 4 GB RAM (8 GB anbefales).
128 GB harddisk med minst 15 GB ledig plass.
DVD-ROM-stasjon.
Støtte for DirectX 9-grafikk med:
- WDDM-driver
- 128 MB grafikkminne (minst)
- Pixel Shader 2.0 i maskinvare
- 32 biter per piksel.
SVGA-skjerm (1024 × 768) (eller høyere oppløsning).
Internett-tilgang (kan være avgiftsbelagt).
Lydutgang.
Tastatur og mus eller en kompatibel pekeenhet.

5.2 Installasjon av FLIR Report Studio‎

5.2.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på installasjonsfilen flir-report-studio.exe. Dette starterFLIR Report Studio Setup-veiviseren.

Velg avmerkingsboksen I agree to the license terms and conditions. Klikk på Install. Dette starter oppsett av FLIR Report Studio.

Når oppsett er fullført, klikker du på Close.

Installasjonen er nå fullført. Hvis du blir bedt om å starte datamaskinen på nytt, gjør du det.

6 Administrere lisenser

6.1 Aktivere lisensen

6.1.1 Generelt

Første gang du starter FLIR Report Studio, kan du velg ett av følgende alternativer:

Aktiver FLIR Report Studio på nettet.
Aktiver FLIR Report Studio via e-post.
Kjøp FLIR Report Studio og få et serienummer for aktivering.
Bruk FLIR Report Studio gratis i en evalueringsperiode.

6.1.2 Figur

Figur 6.1 Dialogboks for aktivering.

6.1.3 Aktivere FLIR Report Studio‎ på nettet

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio.
I dialogboksen for nettaktivering velger du Jeg har et serienummer og vil aktivere FLIR Report Studio.
Klikk på Neste.
Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren.

Figur 6.2 Dialogboks for aktivering på nett.
Klikk på Neste.
Kikk på Aktiver nå. Dette vil starte prosessen for nettaktivering.
Når meldingen Nettaktivering var vellykket vises, klikker du på Lukk.
Du har nå aktivert FLIR Report Studio.

6.1.4 Aktivere FLIR Report Studio‎ via e-post

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio.
I dialogboksen for nettaktivering klikker du Aktiver produktet via e-post.
Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren.
Klikk på Be om opplåsingsnøkkel via e-post.
Standard e-postklient åpnes, og det vises en usendt e-postmelding med lisensinformasjonen.
Obs Send denne e-postmeldingen uten å endre innholdet.

Hovedformålet med e-postmeldingen er å sende lisensinformasjonen til aktiveringssenteret.
Klikk på Neste. Programmet starter, og du kan fortsette å arbeide mens du venter på opplåsingsnøkkelen. Du vil sannsynligvis motta en e-postmelding med opplåsingsnøkkelen i løpet av to dager.
Når du får e-postmeldingen med opplåsingsnøkkelen, starter du programmet og skriver inn opplåsingsnøkkelen i tekstboksen. Se figuren nedenfor.

Figur 6.3 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.

6.1.5 Aktivere FLIR Report Studio‎ på en datamaskin uten tilgang til Internett

Hvis datamaskinen ikke har tilgang til Internett, kan du be om opplåsingskoden via e-post fra en annen datamaskin.

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio.
I dialogboksen for nettaktivering klikker du Aktiver produktet via e-post.
Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren.
Klikk på Be om opplåsingsnøkkel via e-post.
Standard e-postklient åpnes, og det vises en usendt e-postmelding med lisensinformasjonen.
Obs Hvis datamaskinen ikke har noen e-postklient, blir du bedt om å konfigurere en e-postklient.
Kopier e-posten, uten å endre innholdet, til f.eks. en USB-pinne, og send e-posten til [email protected] fra en annen datamaskin.
Hovedformålet med e-postmeldingen er å sende lisensinformasjonen til aktiveringssenteret.
Klikk på Neste. Programmet starter, og du kan fortsette å arbeide mens du venter på opplåsingsnøkkelen. Du vil sannsynligvis motta en e-postmelding med opplåsingsnøkkelen i løpet av to dager.
Når du får e-postmeldingen med opplåsingsnøkkelen, starter du programmet og skriver inn opplåsingsnøkkelen i tekstboksen. Se figuren nedenfor.

Figur 6.4 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.

6.2 Overføre lisensen

6.2.1 Generelt

Du kan overføre en lisens fra én datamaskin til en annen, så lenge du ikke overskrider antallet kjøpte lisenser.

Dette gjør at du for eksempel kan bruke programvaren på en stasjonær PC og en bærbar PC.

6.2.2 Figur

Figur 6.5 Lisensvisning (bare eksempelbilde).

6.2.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio.
På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen ovenfor.
Klikk på Overfør lisens i lisensvisningen. Dette åpner dialogboksen for deaktivering.
Klikk på Deaktiver i dialogboksen for deaktivering.
Start FLIR Report Studio på datamaskinen du vil overføre lisensen til.
Så snart datamaskinen er koblet til Internett, adopteres lisensen automatisk.

6.3 Aktivere flere programvaremoduler

6.3.1 Generelt

For en del programvare kan du kjøpe tilleggsmoduler fra FLIR Systems. Du må aktivere modulen før du kan bruke den.

6.3.2 Figur

Figur 6.6 Lisensvisning med tilgjengelige programvaremoduler (bare eksempelbilde).

6.3.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Last ned og installer programvaremodulen. Programvaremoduler leveres vanligvis som trykte skrapekort med en nedlastingskobling.
Start FLIR Report Studio.
På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen ovenfor.
Velg modulen du har kjøpt.
Klikk på Aktiveringsnøkkel.
Skrap av feltet på skrapekortet for å se aktiveringsnøkkelen.
Skriv inn nøkkelen i tekstboksen Aktiveringsnøkkel.
Klikk på OK.
Programvaremodulen er nå aktivert.

7.1 Generelt

Første gang du starter FLIR Report Studio, må du logge på med en FLIR Customer Support-konto. Hvis du allerede har en eksisterende FLIR Customer Support-konto, kan du bruke samme påloggingsinformasjon.

Når du logger på, må datamaskinen være koblet til Internett.
Du trenger ikke logge på på nytt for å bruke FLIR Report Studio, med mindre du logger av.

7.2 Påloggingsprosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio.

Vinduet for FLIR Login and Registration åpnes:

Gjør følgende når du skal logge på med en eksisterende FLIR Customer Support-konto:

Oppgi brukernavn og passord i FLIR Login and Registration-vinduet.
Klikk på Log In. Det kan ta noen sekunder før FLIR Report Studio starter, avhengig av Internett-tilkoblingen.

Gjør følgende når du skal opprette en ny FLIR Customer Support-konto:

I FLIR Login and Registration-vinduet klikker du på Create a New Account. Dette åpner siden FLIR Customer Support Center i en nettleser.
Skriv inn påkrevd informasjon og klikk på Create Account.
Oppgi brukernavn og passord i FLIR Login and Registration-vinduet.
Klikk på Log In. Det kan ta noen sekunder før FLIR Report Studio starter, avhengig av Internett-tilkoblingen.

7.3 Logge av

Vanligvis er det ikke behov for å logge av. Hvis du logger av, må du logge på igjen for å starte FLIR Report Studio.

Gå frem på følgende måte:

I FLIR Report Studio-veiviseren klikker du på brukernavnet ditt i den øvre menylinjen, helt til høyre.

Klikk på Log out.

I dialogboksen utfører du én av følgende handlinger:

Hvis du vil logge deg ut og lukke FLIR Report Studio, klikker du på Yes. Dette lukker programmet, og alt arbeid som ikke er lagret, går tapt.
For å avbryte og gå tilbake til programmet klikker du på No.

8 Arbeidsflyt

8.1 Generelt

Når du utfører en infrarød inspeksjon, følger du en typisk arbeidsflyt. Dette kapitlet beskriver et eksempel på arbeidsflyt for en infrarød inspeksjon.

Bruke kameraet for å ta infrarøde og/eller digitale bilder.
Koble kameraet til en datamaskin ved hjelp av en USB-kontakt.
Start FLIR Report Studio-veiviseren og velg en rapportmal.
Importer bildene fra kameraet til datamaskinen.
Velg bildene du vil bruke i rapporten.
Juster de infrarøde bildene, legg til målingsverktøyene osv. ved bruk av FLIR Report StudioImage Editor.
Gjør ett av følgende:
- Opprett en ikke-radiometrisk Microsoft Word-rapport.
- Opprett en radiometrisk Microsoft Word-rapport.
Send rapporten til klienten din som et e-postvedlegg.

9 Opprette infrarøde rapporter

9.1 Generelt

FLIR Report Studio-veiviseren gjør det enkelt og effektivt å opprette rapporter. Veiviseren gir deg muligheten til å finjustere og tilpasse rapporten før den opprettes. Du kan velge ulike rapportmaler, legge til bilder, redigere bilder, flytte bilder opp eller ned, og legge til rapportegenskaper, som kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen.

Bruk av FLIR Report Studio-veiviseren er den enkleste måten å opprette en rapport på. Du kan også opprette en rapport fra et tomt Microsoft Word-dokument ved å legge til og fjerne objekter og modifisere egenskapene til objektene, som beskrevet i delen 12.2 Håndtere objekter i rapporten.

9.2 Typer rapporter

Du kan opprette følgende typer rapporter ved bruk av FLIR Report Studio-veiviseren:

En komprimert rapport: Dette er en rapport i filformatet *.docx som inneholder infrarøde bilder, tilknyttede visuelle bilder og resultattabeller. Denne rapporten kan redigeres ved bruk av ordinære Microsoft Word-funksjoner, men ingen radiometriske data er inkludert.
En redigerbar rapport: Dette er en avansert rapport i filformatet *.docx som inneholder infrarøde bilder, tilknyttede visuelle bilder og resultattabeller. I tillegg til enkel redigering, er det mulig å utføre radiometrisk analyse ved bruk av FLIR Word Add-in-funksjonene i Microsoft Word.

FLIR Report Studio leveres med flere rapportmaler. Du kan også opprette dine egne maler, se delen 13 Opprette rapportmaler.

9.3 Skjermelementer i FLIR Report Studio‎-veiviseren

9.3.1 Malvindu

9.3.1.1 Figur

9.3.1.2 Forklaring

Menylinje. Se 9.3.3 Menylinje for mer informasjon.
Venstre rute med malkategorier. Velg Alle maler for å vise alle malene som er tilgjengelig i FLIR Report Studio, eller velg en malkategori for å finne en bestemt rapportmal. Se også delen 13.2.5 Velge en malkategori.
Midtre rute med rapportmaler.
Knapp for å opprette en ny mal fra en enkel rapportmal. Se 13.2.1 Tilpasse en grunnleggende rapportmal for mer informasjon.
Knapp for å opprette en ny mal fra den valgte rapportmalen. Se 13.2.3 Endre en eksisterende mal – start fra FLIR Report Studio‎-veiviseren for mer informasjon.
Høyre rute med forhåndsvisning av den valgte rapportmalen.
Brukernavn. Klikk for å vise påloggingsinformasjon. Se 7 Pålogging for mer informasjon.
Avbryt-knapp. Klikk for å lukke FLIR Report Studio-veiviseren. Dette lukker programmet, og alt arbeid som ikke er lagret, går tapt.
Neste knapp. Klikk for å fortsette med den valgte rapportmalen.
Knapp for å bla gjennom etter mal. Klikk for å finne en mal til den gjeldende rapporten.
Knapp for å importere mal. Klikk for å importere en ny mal til FLIR Report Studio.

9.3.2 Bildevindu

9.3.2.1 Figur

9.3.2.2 Forklaring

Menylinje. Se 9.3.3 Menylinje for mer informasjon.
Venstre rute med mappestruktur. Mappene Favoritter og Nylig er lokale for FLIR Report Studio-veiviseren.
Midtre rute med filene i valgte mappe.
Høyre rute med forhåndsvisning av de valgte bildene.
Brukernavn. Klikk og velg Logg av for å logge av. Se 7.3 Logge av for mer informasjon.
Felt for rapportnavn.
Rullegardinliste for valg av data. (Tilgjengelig for maler med flere DATA-deler.) Bruk rullegardinlisten til å velge hvilken DATA-del å legge til bilder i. Velg Auto for å automatisk legge til bilder i DATA-delene; programmet overholder oppsettet i DATA-delene, hvilket betyr at et termisk bilde vil legges til en DATA-del med et termisk bildeobjekt, og et digitalt bilde til en del med et digitalt bildeobjekt. Se også delen 13.2.4 Legge til flere DATA-valg.
Endre rekkefølge og fjerne knapper.
- For å endre rekkefølgen til bildene velger du et bilde og klikker (Flytt kapittel opp) eller (Flytt kapittel ned).
- Hvis du vil fjerne et bilde fra rapporten, velger du bildet og klikker på (Slett kapittelet).
- Hvis du vil fjerne alle bildene fra rapporten, klikker du på (Fjern alle kapitler).
Knapp for å generere. Klikk på pilen for å velge et av følgende:
- Generer en redigerbar rapport for å generere en rapport med fulle radiometriske data.
- Generer en komprimert rapport for å generere en komprimert rapport med flate, infrarøde bilder og resultattabeller.
Tilbake-knapp. Klikk for å gå tilbake til malvinduet.
Knapp for rapportegenskaper. Klikk for å vise dialogboksen Rapportegenskaper. Se 9.4 Prosedyre, trinn 10 for mer informasjon.
Knapper for å velge og legge til.
- Klikk (Velg alle bilder i denne mappen) for å velge alle bilder i den midtre ruten.
- Klikk (Legg valgte bilder til i rapporten) for å legge til valgte bilder i den midtre ruten i rapporten.
Klikk (Legg til alle bilder i rapporten) for å legge til alle bilder i den midtre ruten i rapporten.
Knapper for filhåndtering.
- Klikk (Sorter etter dato) eller (Sorter etter navn) for å endre sorteringsrekkefølgen til filene i den midtre ruten.
- Klikk (Små ikoner) for å vise filene i den midtre ruten med små ikoner.
- Klikk (Store ikoner) for å vise filene i den midtre ruten med små ikoner.
Import-knapp. Klikk for å importere bilder fra et kamera tilkoblet datamaskinen. Se 10 Importere bilder fra kameraet for mer informasjon.

9.3.3 Menylinje

9.3.3.1 Fil-meny

Fil-menyen inneholder følgende kommandoer:

Lagre økt. Klikk for å lagre en økt. Se9.5 Lagre en økt for mer informasjon.
Last inn økt. Klikk for å laste inn en økt, se delen 9.5 Lagre en økt for mer informasjon.
Avslutt. Klikk for å lukke FLIR Report Studio-veilederen. Dette vil lukke programmet, og alt arbeid som ikke er lagret, går tapt.

9.3.3.2 Alternativer-meny.

Alternativer inkluderer følgende kommandoer:

Innstillinger. Klikk på dialogboksen Alternativer. Se 9.6 Endre innstillinger for mer informasjon.

9.3.3.3 Hjelp-meny

Hjelp inkluderer følgende kommandoer:

Dokumentasjon. Klikk og velg Tilkoblet for å se de nyeste hjelp-filene fra Internett, eller Frakoblet for å se hjelp-filene som er installert på datamaskinen din.
FLIR-butikken. Klikk for å gå til FLIR-nettbutikken.
FLIR støttesenter. Klikk for å gå til FLIR støttesenter.
Lisensinformasjon. Klikk for å åpne Lisensvisning.
Valider FLIR-lisensen. (Bruk hvis du fortsatt ikke har aktivert FLIR Report Studio-lisensen.) Klikk for å åpne dialogboksen for aktivering. Se 6 Administrere lisenser for mer informasjon.
Se etter oppdateringer. Klikk for å se etter programvareoppdateringer. Se 15 Programvareoppdatering for mer informasjon.
Om. Klikk for å vise gjeldende versjon av FLIR Report Studio.

9.4 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio-veiviseren ved å gjøre ett av følgende:

Velg FLIR Report Studio fra Start-menyen (Start > Alle programmer > FLIR Systems > FLIR Report Studio).
På FLIR-fanen i et Microsoft Word-dokument, klikker du på Ny rapport.

I den vestre ruten, velger du Alle maler for å se alle malene som er tilgjengelig i FLIR Report Studio, eller for å velge en malkategori for å finne en bestemt rapportmal.

I den midtre ruten, klikk på en rapportmal. En forhåndsvisning av hver side i den valgte rapportmalen vil vises i høyre rute.

For å fortsette med den valgte malen klikker du på Neste, nederst i vinduet.

I venstre rute, velger du mappen som inneholder bildene som skal inkluderes i rapporten. Du kan også importere bilder fra et kamera som er tilkoblet datamaskinen ved å klikke på Importer, nederst til venstre i vinduet.

For å legge til bilder i rapporten gjør du følgende:

Klikk for å velge et bilde. Bruk Ctrl-tasten eller Shift-tasten + klikk for å velge flere bilder. Gjør deretter ett av følgende:
- Dra og slipp bildene i riktig rute
- Klikk (Legg valgte bilder til i rapporten) nederst i den midtre ruten.
For å legge til alle bilder fra den midtre ruten klikker du (Legg til alle bilder i rapporten), nederst i den midtre ruten.
For å legge til alle bildene i en mappe gjør du ett av følgende:
- Dra og slipp mappen fra venstre rute i høyre rute.
- Høyreklikk i mappen og velg Legg til i rapporten.

I høyre rute, kan du gjøre følgende:

For å endre rekkefølgen til bildene velger du et bilde og klikker (Flytt kapittel opp) eller (Flytt kapittel ned).
Hvis du vil fjerne et bilde fra rapporten, velger du bildet og klikker på (Slett kapittelet).
Hvis du vil fjerne alle bildene fra rapporten, klikker du på (Fjern alle kapitler).

Foreta en av handlingene nedenfor for å redigere et bilde:

Høyreklikk på bildet og velg Rediger bilde.
Dobbeltklikk på bildet.

Dette åpner FLIR Report StudioImage Editor. Se 11 Analysere og redigere bilder for mer informasjon.

Oppgi navnet til rapporten i feltet RAPPORTNAVN, i den øvre delen av vinduet.

Klikk på Generer-pilen, nederst i vinduet. Velg ett av følgende:

Generer en redigerbar rapport for å generere en rapport med fulle radiometriske data.
Generer en komprimert rapport for å generere en komprimert rapport med flate, infrarøde bilder og resultattabeller.

Dialogboksen Rapportegenskaper åpnes.

Gjør én eller flere av disse tingene:

Oppgi kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen i de forhåndsdefinerte feltene.
Klikk Importer for å importere egenskaper fra en lagret tekstfil.
Klikk Legg til for å legge til en ny egenskap.
Velg en egenskap og bruk piltastene eller for å flytte egenskapene opp eller ned.
Velg en egenskap og klikk Fjern for å fjerne en egenskap.
Klikk Eksport for å eksportere de gjeldende egenskapsinnstillingene til en tekstfil.

For å opprette en rapport med egenskapene som vises, klikker du på OK. Dette genererer en rapport som lagres til rapportmappen, som beskrevet i Innstillinger. Se 9.6 Endre innstillinger for mer informasjon.

Rapporten åpnes som et Microsoft Word-dokument. Valgt(e) bilde(r) og informasjon oppgitt i dialogboksen Rapportegenskaper fyller ut de tilhørende plassholderne i rapporten.

(Gjelder redigerbare rapporter.) Foreta en av handlingene nedenfor for å redigere et bilde:

Klikk på bildet. På FLIR-fanen, klikk på Bilderedigeringsprogram.
Høyreklikk på bildet og velg Rediger bilde.
Dobbeltklikk på bildet.

Dette åpner FLIR Report StudioImage Editor. Se 11 Analysere og redigere bilder for mer informasjon.

(Gjelder redigerbare rapporter.) Se 12.2 Håndtere objekter i rapporten for informasjon om endring av objekter i rapporten.

Lagre rapporten.

9.5 Lagre en økt

En økt er en måte å lagre en rapport som ikke er ferdig på i FLIR Report Studio-veiviseren. Du kan laste inn en lagret økt i FLIR Report Studio-veiviseren og fortsette med rapporten senere.

I FLIR Report Studio-veiviseren, gjør du følgende:

For å lagre en økt velger du Fil > Lagre økt.
For å laste inn en økt velger du Fil > Last inn økt.

9.6 Endre innstillinger

Du kan endre innstillingene for FLIR Report Studio-veiviseren.

Gå frem på følgende måte:

Velg Alternativer > Innstillinger.

I Rapporter-fanen kan du velge innstillinger for opprettelse av rapporter.

Rapportmappe. Standard målmappe for nye rapporter.
Malmappe. Mappen der rapportmalene ligger.
Be om navn på rapportfil. Velg avmerkingsboksen for å vise dialogboksen Lagre som før en rapport lagres.
Legg automatisk til tilknyttede visuelle bilder når du legger til termiske bilder. Gjelder grupperte kamerabilder. Legger til grupperte visuelle bilder som er tilknyttet termiske bilder, når termiske bilder legges til i rapporten.
Ikke spør om rapportegenskaper under rapportgenerering. Velg avmerkingsboksen for å generere en rapport uten å først vise dialogboksen Rapportegenskaper.
Obs Dialogboksen Rapportegenskaper kan alltid vises ved å klikke på knappen Rapportegenskaper, nederst i bildevinduet. Se 9.3.2 Bildevindu .
Fjern tomme gruppeplassholdere fra rapporten. Velg avmerkingsboksen for å fjerne plassholdere som ikke har bilder tilordnet fra rapporten.
Lukk programmet når rapport genereres. Velg avmerkingsboksen for å lukke FLIR Report Studio-veiviseren etter at rapporten har blitt generert.
Behold bildeoverlegg. Velg avmerkingsboksen for å vise termiske bilder med overlegget som er lagret i bildefilen.

I Units-fanen kan du velge innstillinger for temperatur- og avstandsenhet.

Velg avmerkingsboksen Foretr. temperaturenheter for å bruke enhetsinnstillingene som er spesifisert i rapportmalen. Hvis ingen innstillinger er angitt i malen, brukes enhetsinnstillingene i Temperatur og Avstand.
Velg avmerkingsboksen Foretr. temperaturenheter for å bruke enhetsinnstillingen i feltene Temperatur og Avstand.

I Importer-fanen, kan du velge innstillinger for import av bilder.

Standardmappe for import av bilder. Standardmappen for lagring av bilder importert fra et kamera tilkoblet datamaskinen.
Overskriv eksisterende bilder. Velg avmerkingsboksen for å erstatte eksisterende bilder med importerte bilder.
Slett kildebildene etter import. Velg avmerkingsboksen for å slette bildene i kameraet etter import.

10 Importere bilder fra kameraet

10.1 Generelt

Du kan importere bilder fra et kamera tilkoblet datamaskinen.

10.2 Fremgangsmåte for import

Gå frem på følgende måte:

Slå på kameraet.

Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel.

Start FLIR Report Studio-veiviseren.

Velg en rapportmal og klikk Neste, nederst til høyre i vinduet.

Klikk Importer, nederst til venstre av vinduet.

Dialogboksen Importer bilder, hvor du kan se bildene i kameraet, vises. For kameraer med mer enn én mappe, kan du velge mapper i ruten til venstre.

I høyre rute velger du én eller flere av avmerkingsboksene:

Overskriv eksisterende bilder.
Slett kildebildene etter import.

Gjelder kameraer med mer enn én mappe. Utfør én av følgende handlinger:

For å importere alle bilder i alle mapper klikker du på Importer alle mapper, nederst til venstre.
Hvis du vil importere alle bilder i flere mapper, bruker du Ctrl-tasten + klikk for å velge mappene. Deretter klikker du på Importer mapper, nederst til høyre.
For å importere alle bilder i én mappe velger du mappen og klikker deretter på Importer mappe, nederst til høyre.
Hvis du vil importere utvalgte bilder i én mappe, velger du mappen og bruke Ctrl-tasten + klikk for å velge bildene. Deretter klikker du på Importer elementer, nederst til høyre.

Gjelder kameraer med én mappe. Utfør én av følgende handlinger:

Hvis du vil importere alle bilder, klikker du på Importer alle, nederst til høyre.
Hvis du vil importere utvalgte bilder, bruker du Ctrl-tasten + klikk for å velge bildene. Deretter klikker du på Importer elementer, nederst til høyre.

Dialogboksen Bla etter mappe vises. Velg målmappen for å opprette en ny mappe.

Bildene importeres nå til datamaskinen.

11 Analysere og redigere bilder

11.1 Generelt

FLIR Report StudioImage Editor er et kraftig verktøy for å analysere og redigere infrarøde bilder.

Her er noen av funksjonene og innstillingene du kan eksperimentere med:

Justere måleverktøy
Justere infrarødt bilde
Endre fargefordeling
Endre fargepalett
Endre bildemodus
Arbeide med fargealarmer og isotermer
Endre måleparametrene.

11.2 Starte Image Editor‎

Du kan starte Image Editor fra FLIR Report Studio-veiviseren eller FLIR Word Add-in.

11.2.1 Starte Image Editor‎ fra FLIR Report Studio‎-veiviseren

Gå frem på følgende måte:

Gjør ett av følgende:

Dobbeltklikk på et bilde i den midtre ruten.
Dobbeltklikk på et bilde i den høyre ruten.

11.2.2 Starte Image Editor‎ fra FLIR Word Add-in‎

Du kan starte Image Editor fra en redigerbar, infrarød rapport.

Gå frem på følgende måte:

Gjør ett av følgende:

Dobbeltklikk på et bilde i rapporten.
Velg et bilde og klikk på Bilderedigeringsprogram, på FLIR-fanen.
Høyreklikk på et bilde og velg Rediger bilde.

11.3 Image Editor‎ skjermelementer

11.3.1 Figur

11.3.2 Forklaring

Måleverktøylinjen.
Verktøylinje for bildemoduser.
Temperaturskala.
Miniatyrbildevisning av det infrarøde bildet.
Miniatyrbildevisning av det digitale bildet (hvis tilgjengelig).
Rute for resultater og informasjon:
- Merknad
- Målinger
- Parametere
- Kommentarer
- Bildeinformasjon
Lukk-knapp
Lagre-knapp.
Autojusteringsknapp.
Navigeringsknapper. Klikk på knappene for å gå til forrige/neste bilde.
Knapp for zoom-innstilling. Klikk på knappen og velg en av de forhåndsdefinerte zoom-innstillingene.
Zoom-knapp. Klikk på knappen for å vise knappene for å zoome ut og zoome inn.
Panoreringsknapp. Klikk på knappen og dra deretter bildet, for å panorere et bilde som er zoomet inn.

11.4 Grunnleggende bilderedigeringsfunksjoner

11.4.1 Rotere bildet

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Roter bilde og målinger) på måleverktøylinjen. Dette åpner en verktøylinje.

Gjør ett av følgende på verktøylinjen:

Klikk på for å rotere bildet mot klokka.
Klikk på for å rotere bildet med klokka.

11.4.2 Beskjære bilde

Du kan beskjære et bilde og lagre det beskårne bildet som en kopi av det originale bildet.

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Beskjær) på måleverktøylinjen. Dette åpner en boks på bildet.

Velg det beskårne området ved å flytte og justere størrelsen til boksen.

I beskjæringsområdeboksen utfører du én av følgende handlinger:

Klikk på for å beskjære bildet. Dette åpner dialogboksen Lagre som.
Klikk på for å avbryte beskjæring.

11.5 Arbeide med måleverktøy

11.5.1 Generelt

For å måle en temperatur kan du bruke ett eller flere måleverktøy, f.eks. et punkt eller en boks, sirkel eller strek.

Når du legger til et måleverktøy i bildet, vises den målte temperaturen i høyre rute av Image Editor. Verktøyoppsettet vil også lagres til bildefilen, og måletemperatur vil være tilgjengelig for visning i infrarødt-rapporten.

11.5.2 Legge til et måleverktøy

Gå frem på følgende måte:

Velg ett av følgende på måleverktøylinjen:

Velg (Legg til punkt) for å legge til et punkt.
Velg (Legg til boks) for å legge til et rektangel.
Velg (Legg til ellipse) for å legge til ellipse.
Velg (Legg til linje) for å legge til en linje.

Klikk på stedet på bildet der måleverktøyet skal plasseres.

11.5.3 Flytte og endre størrelse på et måleverktøy

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Valg) på måleverktøylinjen.

Hvis du vil flytte et måleverktøy, velger du verktøyet på bildet og drar det til en ny posisjon.

For å endre størrelsen til et måleverktøy velger du verktøyet på bildet og bruker seleksjonsverktøyet til å dra håndtakene som vises rundt verktøyets ramme.

11.5.4 Opprette lokale markører for et målingsverktøy

11.5.4.1 Generelt

Image Editor respekterer eksisterende markører for et måleverktøy opprettet i kameraet. Du kan også legge til en markør når du analyserer bildet. Dette gjør du ved bruk av lokale markører.

11.5.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Valg) på måleverktøylinjen.

Høyreklikk på verktøyet og velg Lokale maks./min./gj.sn.-markører.

I dialogboksen, velg eller slett disse markørene som du ønsker å legge til eller fjerne.

Klikk på OK.

11.5.5 Beregne arealer

11.5.5.1 Generelt

Avstanden som er inkludert i bildets parameterdata, kan brukes som grunnlag for arealberegningene. Estimering av størrelsen av en fuktflekk på en vegg er et vanlig bruksområde.

Hvis du skal beregne en overflates areal, må du legge til et boks- eller sirkelmåleverktøy til bildet. Image Editor beregner arealet til overflaten inni boks- eller sirkelverktøyet. Beregningen er et estimat av overflatens areal, basert på avstandsverdien.

11.5.5.1.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Legg til et boks- eller sirkelmåleverktøy – se del 11.5.2 Legge til et måleverktøy.

Juster størrelsen til boks- eller sirkelverktøyet i henhold til objektets størrelse – se del 11.5.3 Flytte og endre størrelse på et måleverktøy.

Høyreklikk på verktøyet, og velg Lokale maks./min./gj.sn.-markører. I dialogboksen, velger du avmerkingsboksen Areal. Dette viser det beregnede området, basert på avstandsverdi, i MÅLINGER-ruten.

Når du skal endre avstandsverdien, klikker du på verdifeltet i PARAMETRE-ruten, skriver inn en ny verdi og trykker på Enter. Det omberegnede arealet, basert på den nye avstandsverdien, vises i MÅLINGER-ruten.

11.5.5.1.2 Beregne lengder

11.5.5.1.2.1 Generelt

Avstanden som er inkludert i bildets parameterdata, kan brukes som grunnlag for lengdeberegninger.

Når du skal beregne lengden, må du legge til et linjemåleverktøy til bildet. Image Editor beregner et estimat av linjelengden, basert på avstandsverdien.

11.5.5.1.2.1.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Legg til et linjemåleverktøy – se del 11.5.2 Legge til et måleverktøy.

Juster størrelsen til linjemåleverktøyet i henhold til objektets størrelse – se del 11.5.3 Flytte og endre størrelse på et måleverktøy.

Høyreklikk på verktøyet, og velg Lokale maks./min./gj.sn.-markører. I dialogboksen, velger du avmerkingsboksen Lengde. Dette viser beregnet lengde, basert på avstandsverdi, i MÅLINGER-ruten.

11.5.6 Angi en differanseberegning

11.5.6.1 Generelt

En differanseberegning gir forskjellen (delta) mellom to temperaturer – for eksempel to punkter, eller et punkt og maksimumstemperaturen, på bildet.

11.5.6.2 Prosedyre

11.5.6.2.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Legg til delta) på måleverktøylinjen.

Differanseberegningen vises under MÅLINGER, i høyre rute.

Hvis du vil endre oppsett for differanseberegning, gjør du følgende:

Klikk på (Redigering), i høyre rute. Dette åpner en dialogboks.
I dialogboksen velger du måleverktøyene og hvilke verdier (maksimum, minimum eller gjennomsnitt) du ønsker å bruke i differanseberegningen. Du kan også velge en fast temperaturreferanse.

Hvis du vil slette differanseberegningen, klikker du på icon (Slett).

11.5.7 Slette et målingsverktøy

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Valg) på måleverktøylinjen.

Velg måleverktøyet på bildet og gjør ett av følgende:

Trykk på Delete-tasten på tastaturet.
Høyreklikk på bildet og velg Slett.

11.6 Justering av infrarødt bilde

11.6.1 Generelt

Et infrarødt bilde kan justeres manuelt eller automatisk.

I Image Editor kan du manuelt endre øvre og nedre nivåer i temperaturskalaen. Dette gjør det enklere å analysere bildet. Du kan for eksempel endre temperaturskalaen til verdier som er nærme temperaturen til et bestemt objekt i bildet. Dette gjør det mulig å oppdage avvik og mindre temperaturforskjeller i delen av bildet som er av interesse.

Når du autojusterer et bilde, justerer Image Editor bildet for å oppnå den beste lysstyrken og kontrasten. Dette betyr at fargeinformasjonen fordeles over de eksisterende temperaturene i bildet.

I noen situasjoner kan bildet inneholde svært varme eller kalde områder utenfor området av interesse. I slike tilfeller bør du utelate disse områdene når du autojusterer bildet og kun bruke fargeinformasjonen for temperaturene i området av interesse. Det kan du gjøre ved å definere et område for autojustering.

11.6.2 Eksempel 1

Her er to infrarøde bilder av en bygning. På venstre bilde, som er autojustert, gjør den store temperatutstrekningen mellom den blå himmelen og den oppvarmede bygningen en riktig analyse vanskelig. Du kan analysere bygningen mer detaljert hvis du endrer temperaturområdet til verdier nær temperaturen til bygningen.

Automatisk

Manuell

11.6.3 Eksempel 2

Her er to infrarøde bilder av en isolator i en kraftlinje. For å gjøre det enklere å analysere temperaturvariasjonene i isolatoren har temperaturskalaen på høyre bilde blitt endret til verdier nærmere temperaturen til isolatoren.

Automatisk

Manuell

11.6.4 Endre temperaturnivåene

Gå frem på følgende måte:

For å endre toppnivået i temperaturskalaen drar du øvre justeringshåndtak opp eller ned.

For å endre bunnivået i temperaturskalaen drar du nedre justeringshåndtak opp eller ned.

11.6.5 Autojustere bildet

Gå frem på følgende måte:

Hvis du vil autojustere bildet, klikker du på Auto.

11.6.6 Definere et område for autojustering

Et autojusteringsområde setter øvre og nedre nivåer i temperaturskalaen til maksimums- og minimumstemperaturene i området. Ved å bruke kun fargeinformasjon for de relevante temperaturene får du flere detaljer i det aktuelle arealet.

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Angi autojustert område) på måleverktøylinjen.

Bruk det verktøyet som vises til å opprette et område. Dette området kan flyttes og forstørres/forminskes for å passe til det aktuelle arealet.

Hvis du vil slette autojusteringsområdet, velger du området og gjør ett av følgende:

Trykk på Delete-tasten på tastaturet.
Høyreklikk på området og velg Slett.

11.7 Endre fargefordelingen

11.7.1 Generelt

Du kan endre fordelingen av farger i et bilde. En annen fargefordeling kan gjøre det enklere å foreta en grundigere analyse av bildet.

11.7.2 Definisjoner

Du kan velge mellom følgende fargefordelinger:

Temperaturlineær: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles lineært etter temperaturverdiene i pikslene.
Histogramutjevning: Dette er en bildevisningsmetode som fordeler fargeinformasjonen over de eksisterende temperaturene i bildet. Denne metoden for fordeling av informasjonen kan være spesielt vellykket når bildet inneholder få topper med svært høye temperaturverdier.
Signallineær: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles lineært etter signalverdiene i pikslene.
Digital detaljfremheving: Dette er en måte å vise bilder på, der innhold på bildet med høy frekvens, som kanter og hjørner, forsterkes for å gjøre detaljene mer synlige.

11.7.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Høyreklikk på bildet og velg Fargefordeling. Dette åpner en meny.

Velg ett av følgende i menyen:

Temperaturlineær.
Histogramutjevning.
Signallineær.
Digital detaljfremheving.

11.8 Endre fargepalett

11.8.1 Generelt

Du kan endre paletten som brukes til å vise de forskjellige temperaturene i et bilde. En annen palett kan gjøre det enklere å analysere bildet.

Fargepalett	Bildeeksempel
Arktisk
Kjølig
Grå
Jern
Lava
Regnbue
Regnbue HK
Varm

11.8.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Farge) på måleverktøylinjen. Dette åpner en meny.

På menyen klikker du på paletten du vil bruke.

11.9 Endre bildemodus

11.9.1 Generelt

For noen bilder er det mulig å endre bildemodus.

11.9.2 Bildemodustyper

Bildemodus	Bildeeksempel
Termisk MSX (Multi Spectral Dynamic Imaging): Denne modusen viser et infrarødt bilde hvor kantene av objektene er forsterket. Termisk balanse / fotobalanse kan justeres.
Termisk: Denne modusen viser et helt infrarødt bilde.
Termisk sammensetning: Denne modusen viser et digitalt bilde der enkelte deler vises som infrarøde, avhengig av temperaturgrensene.
Termisk blanding: Kameraet viser et blandet bilde som bruker en blanding av infrarøde piksler og digitale bildepiksler. Termisk balanse / fotobalanse kan justeres.
Bilde-i-bilde: Denne modusen viser et infrarødt bilde oppå et digitalt bilde.
Digitalkamera: Denne modusen viser et helt digitalt bilde.

11.9.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg ett av følgende på verktøylinjen for bildemodus:

(Termisk MSX).
(Termisk).
(Termisk sammensetning).
(Termisk blanding).
(Bilde i bilde).
(Digitalkamera).

For modusene Termisk MSX og Termisk blanding: For å justere termisk balanse / fotobalanse klikker du på pilen ved siden av bildemodusikonet og drar justeringshåndtaket til venstre eller høyre.

For Digitalkamera-modus: For å endre bildet til gråskala klikker du på pilen ved siden av bildemodusikonet og velger avmerkingsboksen.

11.10 Arbeide med fargealarmer og isotermer

11.10.1 Generelt

Uregelmessigheter kan enkelt oppdages i et infrarødt bilde ved hjelp av fargealarmer (isotermer). Isoterm-kommandoen tar i bruk en kontrastfarge for alle piksler med temperatur over, under eller mellom de innstilte temperaturnivåene. Det finnes også alarmtyper som er spesifikke for byggebransjen: fuktighets- og isolasjonsalarmer.

Du kan velge følgende typer fargealarmer:

Over alarm. Da brukes det en kontrastfarge på alle piksler med en temperatur over angitt temperaturnivå.
Under alarm. Da brukes det en kontrastfarge på alle piksler med en temperatur under angitt temperaturnivå.
Intervallalarm. Da brukes det en kontrastfarge på alle piksler med en temperatur mellom to angitte temperaturnivåer.
Fuktighetsalarm: Utløses når det registreres en flate hvor den relative fuktigheten overskrider en forhåndsinnstilt verdi.
Isolasjonsalarm: Utløses når det er feil på isolasjonen i en vegg.
Tilpasset alarm: Denne alarmtypen lar deg manuelt endre innstillingene for en standardalarm.

Innstillinger for den aktiverte fargealarmen vises under ALARM, i høyre rute.

11.10.2 Bildeeksempler

Denne tabellen forklarer ulike fargealarmer (isotermer).

Fargealarm	Bilde
Over alarm
Under alarm
Intervallalarm
Fuktighetsalarm
Isolasjonsalarm

11.10.3 Konfigurere over- og under-alarmer

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Farge) på måleverktøylinjen. Dette åpner en meny.

Velg ett av følgende i menyen:

Over-alarm.
Under-alarm.

I fanen til høyre må du legge merke til parameteret Grense. Områder i bildet med en temperatur over eller under denne temperaturen blir fargelagt med isotermfargen. Du kan endre denne linjen, og du kan også endre isotermfargen på menyen Farger.

11.10.4 Angi en intervall-alarm

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Farge) på måleverktøylinjen. Dette åpner en meny.

Velg Intervallalarm i menyen.

I fanen til høyre må du legge merke til parameterne Øvre grense og Nedre grense. Områder i bildet med en temperatur mellom disse to temperaturene blir fargelagt med isotermfargen. Du kan endre disse grensene og også endre isotermfargen på menyen Farger.

11.10.5 Stille inn en fuktighetsalarm

11.10.5.1 Generelt

Fuktighetsalarmen (isoterm) kan oppdage områder der det er risiko for sopp, eller der det er risiko for at fuktighet vises som flytende vann (dvs. duggpunktet).

11.10.5.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Farge) på måleverktøylinjen. Dette åpner en meny.

Velg Fuktighetsalarm i menyen. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge.

På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet grense. Dette er temperaturen der det er risiko for fuktighet. Hvis parameteret Grense for rel. luftfukt. er angitt til 100 %, er dette også duggpunktet, dvs., temperaturen der fuktigheten blir til flytende vann.

11.10.6 Stille inn en isoleringsalarm

11.10.6.1 Generelt

Isolasjonsalarmen (isoterm) kan oppdage områder der det kan være feil på isolasjonen i bygningen. Den utløses når isolasjonsnivået faller under en forhåndsinnstilt verdi for energilekkasje gjennom veggen – den såkalte termiske indeksen.

Forskjellige bygningsforskrifter anbefaler forskjellige verdier for den termiske indeksen, men typiske verdier ligger i området 0,6–0,8 for nye bygninger. Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger.

11.10.6.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Farge) på måleverktøylinjen. Dette åpner en meny.

Velg Isolasjonsalarm i menyen. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge.

På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet isolasjon. Dette er temperaturen der isolasjonsnivået faller under en forhåndsvalgt verdi for energilekkasje gjennom veggene.

11.10.7 Oppsett av en tilpassbar alarm

11.10.7.1 Generelt

En tilpassbar alarm er en alarm av følgende typer:

Over-alarm.
Under-alarm.
Intervallalarm.
Fuktighetsalarm.
Isolasjonsalarm.

For disse tilpassbare alarmene kan du spesifisere forskjellige parametere manuelt, sammenlignet med standardalarmer:

Bakgrunn.
Farger (semi-gjennomsiktig eller mørke farger).
Speilveidt intervall (kun for isotermen Intervall).

11.10.7.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Farge) på måleverktøylinjen. Dette åpner en meny.

Velg Tilpasset alarm i menyen.

På den høyre fanen må du spesifisere følgene parametre:

For Over og Under:
- Bakgrunn.
- Grense.
- Farger.
For Intervall:
- Bakgrunn.
- Øvre grense.
- Nedre grense.
- Farger.
- Speilveidt intervall.
For Fuktighet:
- Bakgrunn.
- Relativ fuktighet.
- Grense for rel. luftfukt..
- Atmosfærisk temperatur.
- Farger.
For Isolasjon:
- Bakgrunn.
- Innetemperatur.
- Utetemperatur.
- Isolasjonsfaktor (0–1).
- Farger.

11.11 Endre lokale parametere for et måleverktøy

11.11.1 Generelt

For nøyaktige målinger er det viktig å angi måleparametere. Måleparametere lagret med bildet vises i høyre rute, under PARAMETRE.

I noen situasjoner kan det hende at du ønsker å endre en måleparameter (objekt) for bare ett målingsverktøy. Grunnen til dette kan være at målingsverktøyet er foran en betydelig mer reflekterende flate enn andre flater i bildet, eller over et motiv som er lenger unna enn resten av motivene i bildet osv.

Se delen 18 Termografiske måleteknikker hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre.

Følgende indikatorer brukes når lokale parametere aktiveres for et måleverktøy:

En stjerne (*) vises ved siden av måleverktøyet på bildet.
I resultattabellen for Image Editor vises et ikon ved siden av måleverdien.
I resultatfeltene og tabellene i infrarødt-rapporter vises en stjerne (*), og de lokale parameterverdiene er inkludert i vinkelparenteser.

11.11.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg icon (Valg) på måleverktøylinjen.

Høyreklikk på verktøyet og velg Lokale parametre.

I dialogboksen velger du Bruk lokale parametre.

Angi en verdi for én eller flere parametre.

Klikk på OK.

11.12 Arbeide med endringer

11.12.1 Generelt

Du kan lagre tilleggsinformasjon sammen med et infrarødt bilde ved å bruke kommentarer. Kommentarer gjør rapportering og etterbehandling mer effektivt ved å legge inn viktig informasjon om bildet, for eksempel informasjon om forholdene og stedet der bildet er tatt.

Noen kameraer lar deg legge til kommentarer direkte i kameraet, for eksempel merknader (bildebeskrivelser), tekst, tale og skisser. Disse kommentarene (hvis tilgjengelig) vises i høyre rute av Image Editor. Du kan også legge til merknader (bildebeskrivelser) og tekstmerknader til bilder ved bruk av Image Editor.

11.12.2 Om bildebeskrivelser

11.12.2.1 Hva er en bildebeskrivelse?

En bildebeskrivelse er en kort beskrivelse som er lagret på en infrarød bildefil. Den bruker en standardtag i *.jpg-filformat og kan hentes av en annen programvare.

På Image Editor og FLIR-kameraer kalles bildebeskrivelsen for Merknad.

11.12.2.1.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

I den høyre ruten skriver du inn bildebeskrivelsen i feltet under MERKNAD.

11.12.3 Om tekstendringer

11.12.3.1 Hva er en tekstendring?

En tekstkommentar er tekstinformasjon om noe i et bilde som er satt sammen av informasjonspar – felt og verdi. Tekstkommentarer brukes for å gjøre rapportering og etterbehandling mer effektivt ved å oppgi viktig informasjon om bildet, f.eks. forhold, bilder og informasjon om hvor et bilde ble tatt.

En tekstkommentar er et kommentarformat som eies av FLIR Systems, og informasjonen kan ikke hentes fra andre leverandørers programvare. Konseptet er avhengig av samhandling med brukeren. I kameraet kan brukeren velge én av flere verdier for hvert felt. Brukeren kan også angi numeriske verdier og skrive tekstkommentarer for målingsverdiene fra skjermen.

11.12.3.2 Opprette en tekstkommentar for et bilde

Gå frem på følgende måte:

Under TEKSTKOMMENTARER i høyre rute gjør du ett av følgende:

Klikk på

. Dette legger til en rad for tekstkommentarer. Gjenta for å legge til flere rader.

Klikk på . Dette åpner dialogboksen Tekstkommentarer.

Fyll ut ønskede felt og verdier. Se bildet nedenfor for å få eksempler.

12 Arbeid i Microsoft Word‎-miljøet

12.1 FLIR Word Add-in‎ skjermelementer

12.1.1 FLIR-fanen

Når du har installert FLIR Report Studio, vises fanen FLIR til høyre for standardfanene på båndet i Microsoft Word-dokumentene.

Klikk på Ny rapport for å opprette en ny rapport. Dette starter FLIR Report Studio-veiviseren. Se 9 Opprette infrarøde rapporter for mer informasjon.
Klikk på Termisk bilde for å sette inn et termisk bildeobjekt. Et termisk bildeobjekt er en plassholder som automatisk laster inn et termisk bilde når en rapport opprettes. Se 12.2.2 Sette inn et termisk bildeobjekt for mer informasjon.
Klikk på Digitalt bilde for å sette inn et digitalt bildeobjekt. Et digitalt bildeobjekt er en plassholder for det visuelle bildet som er knyttet til et termisk bilde. Se 12.2.3 Sette inn et digitalt bildeobjekt for mer informasjon.
Klikk på Felt for å sette inn et feltobjekt. Et feltobjekt er en plassholder som automatisk viser informasjonen knyttet til et termisk bilde når en rapport opprettes. Se 12.2.4 Sette inn et feltobjekt for mer informasjon.
Klikk på Tabell for å sette inn et tabellobjekt. Et tabellobjekt er en plassholder som automatisk viser en tabell med informasjon knyttet til et termisk bilde når en rapport opprettes. Se 12.2.5 Sette inn et tabellobjekt for mer informasjon.
Klikk på Rapportegenskaper for å sette inn et rapportegenskapsobjekt. Et rapportegenskapsobjekt er en plassholder som automatisk viser kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen når en rapport opprettes. Se 12.2.6 Sette inn et rapportegenskapsobjekt for mer informasjon.
Velg et termisk bilde og klikk på Bilderedigeringsprogram for å redigere bildet. Dette starter FLIR Report StudioImage Editor. Se 11 Analysere og redigere bilder for mer informasjon.
Klikk på Opprett ny mal-pilen og gjør ett av følgende:
- Klikk på Opprett ny mal for å opprette en ny rapportmal ved å tilpasse en grunnleggende rapportmal.
- Klikk på Opprett fra eksisterende mal for å opprette en ny rapportmal ved å endre en eksisterende rapportmal.
Se 13 Opprette rapportmaler for mer informasjon.
Klikk på Innstillinger-pilen for å åpne Innstillinger-menyen. Se 12.1.2 Innstillinger-meny for mer informasjon.
I Eksport-gruppen klikker du på pilen og gjør ett av følgende:
- Klikk på Flatt DocX for å eksportere rapporten som en flat rapport. Det er fortsatt mulig å redigere en flat rapport ved bruk av vanlige Microsoft Word-funksjoner, men det er ikke lenger mulig å administrere bilde-, felt- og tabellobjekter.
- Klikk på PDF for å eksportere rapporten som en skrivebeskyttet PDF-rapport.
Se 12.7 Eksportere en rapport for mer informasjon.
Klikk på Formeladministrering for å opprette en formel for avanserte beregninger av elementer i et infrarødt bilde. Se 12.4 Arbeid med formler for mer informasjon.
(Tilgjengelig hvis du fortsatt ikke har aktivert FLIR Report Studio-lisensen.) Klikk for å åpne dialogboksen for aktivering. Se 6 Administrere lisenser for mer informasjon.

12.1.2 Innstillinger-meny

Innstillinger-menyen inkluderer følgende kommandoer:

Oppdater sidenummer. Klikk for å oppdatere sidenummer for felt knyttet til bilder.
Angi enheter. Klikk for å velge temperatur- og avstandsenheter. Se 12.9 Endre innstillinger for mer informasjon.
Malkategorier. (Tilgjengelig ved oppretting av en rapportmal.) Klikk for å velge en kategori for rapportmalen. Se 13.2.5 Velge en malkategori for mer informasjon.
Hjelp. Klikk for å vise Hjelp-menyen. Se 12.1.2.1 Hjelp-meny.

12.1.2.1 Hjelp-meny

Hjelp inkluderer følgende kommandoer:

Dokumentasjon. Klikk og velg Tilkoblet for å se de nyeste hjelp-filene fra Internett, eller Frakoblet for å se hjelp-filene som er installert på datamaskinen din.
FLIR-butikken. Klikk for å gå til FLIR-nettbutikken.
FLIR støttesenter. Klikk for å gå til FLIR støttesenter.
Lisensinformasjon. Klikk for å åpne Lisensvisning.
Se etter oppdateringer. Klikk for å se etter programvareoppdateringer. Se 15 Programvareoppdatering for mer informasjon.
Om. Klikk for å vise gjeldende versjon av FLIR Word Add-in.

12.2 Håndtere objekter i rapporten

12.2.1 General

En rapportmal inneholder plassholdere for objekter som termiske bilder, digitale bilder, tabeller, rapportegenskaper osv.

Når du oppretter en rapport basert på en rapportmal, fylles disse plassholderne ut automatisk, basert på hvilke bilder du velger å inkludere i rapporten. Du kan også sette inn ekstra objekter og endre egenskapene deres etter at du har lansert rapporten i Microsoft Word, som beskrevet i delene nedenfor.

Når du oppretter egne rapportmaler, se delen 13 Opprette rapportmaler, setter du inn objekter og definerer egenskaper for dem i henhold til delene nedenfor.

12.2.2 Sette inn et termisk bildeobjekt

Et termisk bildeobjekt er en plassholder som automatisk laster inn et termisk bilde når en rapport opprettes.

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at det termiske bildet skal vises i rapporten.

På fanen FLIR klikker du på Termisk bilde. Dette viser en termisk bilde-plassholder på siden.

Hvis du endrer en rapport, kan du åpne et termisk bilde i plassholderen. Se 12.2.8 Bytte et bilde.

Hvis du oppretter en rapportmal, kan du la plassholderen være som den er, uten å åpne noe bilde.

12.2.3 Sette inn et digitalt bildeobjekt

Et digitalt bildeobjekt er en plassholder for det visuelle bildet knyttet til et termisk bilde.

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at det digitale bildet skal vises i rapporten.

På FLIR-fanen klikker du på Digitalt bilde.

Hvis det er mer enn ett termisk bilde i rapporten, vises Velg referanse-dialogboksen. Klikk på det termiske bildet som det digitale bildet du ønsker å sette inn er knyttet til og klikk på OK.

Hvis det bare er ett termisk bilde i rapporten, vil det tilknyttede digitale bildet settes inn automatisk.

En plassholder for digitalt bilde vises på siden. Plassholdernummeret henviser til det tilknyttede termiske bildet.

12.2.4 Sette inn et feltobjekt

12.2.4.1 Generelt

Et feltobjekt er en plassholder som automatisk viser informasjon knyttet til et termisk bilde, når en rapport opprettes.

Et feltobjekt består av en etikett og en verdi. f.eks., Bx1 gjennomsnitt 42.3 ℃. Du kan velge å bare vise verdien i rapporten, f.eks. 42.3 ℃.

12.2.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at feltobjektet skal vises i rapporten.

På FLIR-fanen klikker du på Felt.

Hvis det er mer enn ett bilde i rapporten, vises Velg referanse-dialogboksen. Klikk på bildet du vil bruke som referanse ved utfylling av feltobjektet, og klikk på OK.

Hvis det bare finnes ett bilde i rapporten, vil feltobjektet automatisk bli koblet til det bildet.

Dialogboksen Sett inn felt vises.

Bruk rutene GRUPPE og FELT for å velge innholdet du vil at feltobjektet skal vise. En forhåndsvisning av feltobjektet (etikett og verdi) vises i dialogboksen.

Gjør ett av følgende:

Velg avmerkingsboksen Sett inn tittel for å vise etiketten og verdien i rapporten.
Tøm avmerkingsboksen Sett inn tittel for å vise bare verdien i rapporten.

Klikk på OK.

Feltobjektet med det valgte innholdet vises i rapporten.

12.2.5 Sette inn et tabellobjekt

12.2.5.1 Generelt

Et tabellobjekt er en plassholder som automatisk viser en tabell med informasjon knyttet til et termisk bilde, når en rapport opprettes.

Følgende tabellobjekter er tilgjengelig:

Målinger
Parametere
METERLiNK
Geoplassering
Kamerainfo
Filinfo
Tekstkommentarer
Notater
Formler

I tillegg til innebygde tabellobjekter, kan du opprette dine egne tabellobjekter. Se 12.2.5.3 Opprette et egendefinert tabellobjekt for mer informasjon.

Du kan også sette inn en sammendragstabell, inkludert informasjon om alle termiske bilder i rapporten. Se 12.2.5.4 Sette inn en sammendragstabell for mer informasjon.

12.2.5.2 Sette inn et tabellobjekt

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at tabellobjektet skal vises i rapporten.

På FLIR-fanen klikker du på Tabell.

Hvis det er mer enn ett bilde i rapporten, vises Velg referanse-dialogboksen. Klikk på bildet du vil bruke som referanse ved utfylling av tabellobjektet, og klikk på OK.

Hvis det bare finnes ett bilde i rapporten, vil tabellobjektet automatisk bli koblet til det bildet.

Dialogboksen Sett inn tabell vises.

Bruk rutene TABELL og TABELLELEMENTER for å velge innholdet du vil at tabellobjektet skal vise.

Obs

Du kan bare sette inn tabellelementer fra samme type tabell. For å opprette en tabell med tabellelementer fra ulike tabeller må du opprette en egendefinert tabell. Se 12.2.5.3 Opprette et egendefinert tabellobjekt for mer informasjon.
Hvis du vil sette inn et formeltabellobjekt, må du først opprette en formel. Se 12.4 Arbeid med formler for mer informasjon.

En strukturell forhåndsvisning av tabellen vises i dialogboksen. Hvis du vil endre rekkefølgen til tabellelementer, klikker du på en rad i forhåndsvisningen og deretter på piltasten icon eller icon .

Gjør ett av følgende:

Velg avmerkingsboksen Sett inn topptekst for å vise tabellen med en overskrift i rapporten.
Tøm avmerkingsboksen Sett inn topptekst for å vise tabellen uten en overskrift i rapporten.

Klikk på OK.

Tabellobjektet med det valgte innholdet vises i rapporten.

12.2.5.3 Opprette et egendefinert tabellobjekt

Hvis de innebygde tabellobjekter ikke oppfyller behovene dine, kan du opprette dine egne tabellobjekter.

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at tabellobjektet skal vises i rapporten.

På FLIR-fanen klikker du på Tabell.

Hvis det er mer enn ett bilde i rapporten, vises Velg referanse-dialogboksen. Klikk på bildet du vil bruke som referanse ved utfylling av tabellobjektet, og klikk på OK.

Hvis det bare finnes ett bilde i rapporten, vil tabellobjektet automatisk bli koblet til det bildet.

Dialogboksen Sett inn tabell vises.

Klikk på Opprett-knappen.

Dialogboksen Legg til / rediger tabell vises.

I tekstboksen Tabellnavn skriver du inn navnet på tabellen.

Bruk rutene GRUPPE og FELT for å velge innholdet du vil vise. Gjør ett av følgende for å inkludere et element i tabellen:

Klikk på elementet i FELT-ruten og deretter på Legg til-knappen.
Dobbeltklikk på elementet i FELT-ruten.
Hold musetasten over elementet i FELT-ruten og klikk deretter på -knappen som vises.

Gjør ett av følgende for å fjerne et tabellelement:

Klikk på raden i forhåndsvisningen og deretter på Fjern-knappen.
Hold musetasten over elementet i forhåndsvisningen og klikk deretter på -knappen som vises.

Klikk på OK.

Dialogboksen Sett inn tabell vises. I TABELL-ruten vises tabellen under Egendefinert.

I dialogboksen Sett inn tabell kan du gjøre følgende:

Hvis du vil endre en egendefinert tabell, klikker du på tabellen i TABELL-ruten og på Redigering-knappen.
Hvis du vil slette en egendefinert tabell, klikker du på tabellen i TABELL-ruten og på Fjern-knappen.
Hvis du vil importere en egendefinert tabell, klikker du på Importer-knappen.
Hvis du vil eksportere en egendefinert tabell, klikker du på tabellen i TABELL-ruten og på Eksport-knappen.

Gjør ett av følgende:

Velg avmerkingsboksen Sett inn topptekst for å vise tabellen med en overskrift i rapporten.
Tøm avmerkingsboksen Sett inn topptekst for å vise tabellen uten en overskrift i rapporten.

Klikk på OK.

Tabellobjektet med det valgte innholdet vises i rapporten.

12.2.5.4 Sette inn en sammendragstabell

Et sammendragstabellobjekt er en plassholder som automatisk viser en tabell med visse opplysninger om alle termiske bilder i rapporten.

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at sammendragstabellen skal vises i rapporten.

På FLIR-fanen klikker du Tabell-pilen. Dette åpner en meny.

I menyen klikker du på Sammendragstabell.

Dialogboksen Velg sammendragsfelt vises.

I dialogboksen Velg sammendragsfelt vises Felt som er tilgjengelig i rapporten som feltobjekter eller elementer i et tabellobjekt. Hvis du vil legge til andre feltobjekter, klikker du på Legg til. Dette åpner dialogboksen Sett inn felt.

Du kan for eksempel legge til Sidenummer-feltobjekter som viser siden der dataene vises i rapporten. For å gjøre dette velger du Filinfo i GRUPPE-ruten og Sidenummer i FELT-ruten og klikker OK.

I dialogboksen Velg sammendragsfelt velger du etikettene du vil at sammendragstabellobjektet skal vise.

Hvis du vil endre rekkefølgene til tabellelementene, klikker du på en rad og deretter på piltasten icon eller icon .

Klikk på OK.

Sammendragstabellobjektet med det valgte innholdet vises i rapporten.

12.2.6 Sette inn et rapportegenskapsobjekt

Et rapportegenskapsobjekt er en plassholder som automatisk viser kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen når en rapport opprettes.

Gå frem på følgende måte:

Plasser pekeren der du vil at rapportegenskapene skal vises i rapporten.

På FLIR-fanen klikker du på Rapportegenskaper.

Dialogboksen Sett inn rapportegenskaper vises.

I dialogboksen Sett inn rapportegenskaper kan du gjøre følgende:

Hvis du vil velge elementene du vil at rapportegenskapsobjektet skal vise, bruker du avmerkingsboksene.
Hvis du vil endre enhetsnavn, skriver du det inn i Navn-tekstboksen.
Hvis du vil endre enhetsverdi, skriver du det inn i Verdi-tekstboksen.
Hvis du vil legge til et nytt tabellelement, klikker du på Legg til-knappen. Skriv inn tekst i tekstboksene Navn og Verdi.
Hvis du vil endre rekkefølgene til tabellelementene, klikker du på en rad og deretter på piltasten eller .
Hvis du vil legge til standard tabellelementer, klikker du på Opprett standard-knappen.

Klikk på OK.

En tabell med det valgte innholdet vises i rapporten.

Du kan redigere innholdet i rapportegenskapsobjektet ved bruk av vanlige Microsoft Word-funksjoner.

12.2.7 Endre størrelse på objekter

12.2.7.1 Endre størrelse på et bildeobjekt

Gå frem på følgende måte:

Klikk på et termisk eller digital bildeobjekt på rapportsiden.

Høyreklikk på bildeobjektet og velg Endre størrelse.

Dra i ett av håndtakene for å endre størrelsen på bildeobjektet.

12.2.7.2 Endre størrelse på et tabellobjekt

Gå frem på følgende måte:

Velg et tabellobjekt på rapportsiden.

På Tabellverktøy-fanen klikker du på Layout-fanen og bruker kontrollene til å endre størrelsen på tabellen.

12.2.8 Bytte et bilde

Du kan bytte et bilde i rapporten, samtidig som du beholder alle lenker til andre objekter.

Gå frem på følgende måte:

Høyreklikk på et bildeobjekt og velg Erstatt bilde.

I Åpne-dialogboksen finner du og åpner et nytt bilde.

12.2.9 Slette objekter

12.2.9.1 Slette et bildeobjekt

Gå frem på følgende måte:

Klikk på et bildeobjekt på rapportsiden.

En etikett vises over bildet. Klikk på etiketten for å velge hele bildeobjektet.

Trykk på Delete-tasten på tastaturet.

12.2.9.2 Slette et feltobjekt

Gå frem på følgende måte:

Klikk på et feltobjekt på rapportsiden.

En etikett vises over objektet. Klikk på etiketten for å velge hele objektet.

Trykk på Delete-tasten på tastaturet.

12.2.9.3 Slette et tabellobjekt

Gå frem på følgende måte:

Klikk på et tabellobjekt på rapportsiden.

På Microsoft Word den kontekstavhengige fanen Tabellverktøy klikker du på fanen Layout og deretter Slett-knappen. Dette åpner en meny.

Klikk på Slett tabell i menyen.

12.3 Redigere bilde

Du kan redigere termiske bilder direkte fra rapporten ved bruk av FLIR Report StudioImage Editor.

Gå frem på følgende måte:

Foreta en av handlingene nedenfor for å redigere et bilde:

Klikk på bildet. På FLIR-fanen klikker du på Bilderedigeringsprogram).
Høyreklikk på bildet og velg Rediger bilde.
Dobbeltklikk på bildet.

Dette åpner FLIR Report StudioImage Editor. Se 11 Analysere og redigere bilder for mer informasjon.

12.4 Arbeid med formler

12.4.1 Generelt

FLIR Word Add-in lar deg utføre avanserte beregninger på ulike elementer i det infrarøde bildet. En formel kan inneholde alle vanlige matematiske operatører og funksjoner (+, –, ×, ÷ og så videre). Du kan også bruke numeriske konstanter som π.

Det viktigste er at referanser til målingsresultater, andre formler og andre numeriske data kan settes inn i formler.

Formlene du oppretter vil være tilgjengelige i FLIR Word Add-in og kan settes inn i felt- og tabellobjekter i fremtidige rapporter.

Du kan eksportere en formel til en tekstfil. Denne tekstfilen kan for eksempel sendes til en annen datamaskin, og vil etter import være tilgjengelig i FLIR Word Add-in på den datamaskinen. Se 12.4.4 Eksport og import av formler for mer informasjon.

En formel kan bare fungere på ett infrarødt bilde. Den kan for eksempel ikke beregne forskjeller mellom to infrarøde bilder.
Du kan bruke eventuelle eksisterende METERLiNK-data i det infrarøde bildet som en verdi i en formel, på samme måte som du bruker en infrarød målingsverdi. METERLiNK-data kan oppbevares i det infrarøde bildet ved hjelp av en ekstern FLIR-/Extech-måler, for eksempel en spennings- eller fuktmåler, sammen med det infrarøde kameraet.

12.4.2 Opprette en enkel formel

Opprette en formel som beregner temperaturforskjellen mellom to punkter

Sett inn et termisk bildeobjekt i rapporten. Se 12.2.2 Sette inn et termisk bildeobjekt.

Åpne et bilde i Image Editor. Se 12.3 Redigere bilde.

Legg til to punktverktøy i bildet, se delen 11.5.2 Legge til et måleverktøy.

På FLIR-fanen klikker du på Formeladministrering.

Dialogboksen Formeladministrering vises. Klikk på Opprett-knappen.

Dialogboksen Opprett formel vises. Klikk på felt-knappen.

Dialogboksen Velg felt og oppføring vises.

Gjør følgende:

I GRUPPE-ruten klikker du på Punktmålere.
I OPPFØRING-ruten klikker du på Sp2.
I FELT-ruten klikker du på Temperatur.
Klikk på OK.

I dialogboksen Opprett formel klikker du på minus-knappen for å legge til en matematisk subtraksjonsfunksjon.

Klikk på felt-knappen. Gjenta trinn 7 for punkt Sp1.

Dialogboksen Opprett formel viser nå formelen for temperaturforskjell ved bruk av FLIR Systems-syntaks.

I tekstboksen Etikett oppgir du teksten du vil at skal vises med formelresultatet i rapporten. I Presisjon-boksen oppgir du antall desimaler for formelresultatet.

I dialogboksen Opprett formel klikker du på OK.

I dialogboksen Formeladministrering klikker du på OK.

Formelen for temperaturforskjell kan nå settes inn i felt- og tabellobjekter i rapporten.

12.4.3 Opprette en betinget formel

I en del programmer kan det for eksempel hende du vil vise resultatet av en beregning med grønn skrift hvis resultatet er lavere enn en kritisk verdi, og med rød skrift hvis resultatet er høyere enn den kritiske verdien. Dette gjør du ved å opprette en betinget formel ved bruk av HVIS-betingelsen.

Prosedyren nedenfor beskriver hvordan du oppretter en betinget formel som viser resultatet fra formelen for temperaturforskjell med rødt hvis verdien er over 2,0 grader, og med grønt hvis verdien er lavere enn 2,0 grader.

Opprette en betinget formel ved hjelp av HVIS-setningen

Opprett en formel som beregner temperaturforskjellen mellom to punkter. Se 12.4.2 Opprette en enkel formel.

På FLIR-fanen klikker du på Formeladministrering.

Dialogboksen Formeladministrering vises. Klikk på Opprett-knappen.

Dialogboksen Opprett formel vises. Klikk på HVIS-knappen.

Dialogboksen Opprett HVIS-formel vises. Klikk på Legg til...-knappen.

En dialogboks åpnes.

Gjør følgende:

Under Venstre verdi klikker du på ...-knappen. Dette viser dialogboksen Velg felt og oppføring. I GRUPPE-ruten klikker du på Formler. I FELT-ruten velger du formel for temperaturforskjell. Klikk på OK.
I rullegardinlisten Operatør velger du >.
I tekstboksen Høyre verdi oppgir du 2.0.
Klikk på OK.

I dialogboksen Opprett HVIS-formelen gjør du følgende:

På Verdi hvis SANT-raden klikker du på ...-knappen og velger formelen for temperaturforskjell.
På Verdi hvis SANT-raden klikker du på Auto-knappen og velger fargen rød.
På Verdi hvis USANT-raden klikker du på ...-knappen og velger formelen for temperaturforskjell.
På Verdi hvis USANT-raden klikker du på Auto-knappen og velger fargen grønn.
Klikk på OK.

Dialogboksen Opprett formel viser nå hele den betingede formelen. De to 10-sifrede kodestrengene etter likhetstegnet representerer fargene.

I tekstboksen Etikett oppgir du teksten du vil at skal vises med formelresultatet i rapporten. I Presisjon-boksen oppgir du antall desimaler for formelresultatet.

I dialogboksen Opprett formel klikker du på OK.

I dialogboksen Formeladministrering klikker du på OK.

Den betingede formelen som er opprettet kan nå settes inn i felt- og tabellobjekter i rapporten. Resultatet fra formelen for temperaturforskjell vises med rødt eller grønt, avhengig av de målte verdiene for de to punktmålerne.

12.4.4 Eksport og import av formler

Du kan eksportere en eller flere formler til en tekstfil. Denne tekstfilen kan for eksempel sendes til en annen datamaskin og importeres FLIR Word Add-in på den datamaskinen.

På FLIR-fanen klikker du på Formeladministrering.

Dialogboksen Formeladministrering vises.

I dialogboksen Formeladministrering gjør du ett av følgende:

Hvis du vil importere formler fra en tekstfil, klikker du på Importer-knappen.
Hvis du vil eksportere en eller flere formler til en tekstfil, velger du formlene og klikker på Eksport-knappen.

12.5 Dokumentegenskaper

12.5.1 Generelt

Når du oppretter en infrarød rapport, trekker FLIR-programmet ut Microsoft Word-dokumentegenskapene for rapportmalen og setter disse egenskapene inn i de tilsvarende Microsoft Word-feltene i den endelige rapporten.

Du kan bruke disse dokumentegenskapene til å automatisere flere tidskrevende oppgaver når du oppretter en rapport. Det kan for eksempel hende du vil at det automatisk skal legges til informasjon som navn, adresse og e-postadresse for inspeksjonsområdet, modellnavnet på kameraet du bruker, og e-postadressen.

Se også delen 12.2.6 Sette inn et rapportegenskapsobjekt.

12.5.2 Typer dokumentegenskaper

Det finnes to ulike typer dokumentegenskaper:

Oppsummerende dokumentegenskaper.
Egendefinerte dokumentegenskaper.

For førstnevnte kan du bare endre verdiene, men for sistnevnte kan du endre både etikettene og verdiene.

12.5.3 Opprette og redigere Microsoft Word‎-dokumentegenskaper

Opprette og redigere dokumentegenskaper

Start FLIR Report Studio-veiviseren. I den midtre ruten høyreklikker du på en av rapportmalene og velger Redigering. Dette åpner rapportmalen (*.dotx) i Microsoft Word.

Klikk på Informasjon i kategorien Fil.

I Egenskaper-rullegardinmenyen velger du Avanserte egenskaper.

Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag.

Klikk på kategorien Egendefinert.

Hvis du vil legge til en egendefinert egenskap, skriver du inn et navn i boksen Navn. Hvis du vil gjøre det enkelt å finne egendefinerte egenskaper, kan du skrive inn en understreking (_) som det første tegnet i egenskapsnavnet.

Bruk boksen Type til å angi egenskapstypen.

Angi verdien for egenskapen ved å skrive den inn i boksen Verdi.

Klikk på Legg til for å legge til den egendefinerte egenskapen i listen over egenskaper, og klikk deretter på OK.

Lagre den infrarøde rapportmalen med et annet filnavn, men med samme filtype (DOTX). Du har nå lagt til oppsummerende og egendefinerte egenskaper i den infrarøde rapportmalen med nytt navn.

12.6 Opprette en rapport

Du kan enkelt og effektivt opprette en infrarød rapport ved bruk av FLIR Report Studio-veiviseren.

Gå frem på følgende måte:

På FLIR-fanen klikker du Ny rapport.

Dette åpner FLIR Report Studio-veiviseren. Se 9 Opprette infrarøde rapporter for mer informasjon.

12.7 Eksportere en rapport

Før du sender den infrarøde rapporten til kunden, kan du eksportere den i ett av følgende formater:

Flatt DocX: Dette eksporterer rapporten som en flat rapport med suffiks _flat. Det er fortsatt mulig å redigere en flat rapport ved bruk av vanlige Microsoft Word-funksjoner, men det er ikke lenger mulig å administrere bilde-, felt- og tabellobjekter.
PDF: Dette eksporterer rapporten som en skrivebeskyttet PDF-rapport.

Gå frem på følgende måte:

Gå til FLIR-fanen og klikk på pilen i Eksport-gruppen. Dette åpner en meny.

I denne menyen velger du Flatt DocX eller PDF.

12.8 Opprette en rapportmal

Du kan opprette egne rapportmaler ved bruk av FLIR Report StudioTemplate Editor.

Gå frem på følgende måte:

På FLIR-fanen klikker du på Opprett ny mal.

Dette åpner FLIR Report StudioTemplate Editor. Se 13 Opprette rapportmaler for mer informasjon.

12.9 Endre innstillinger

Du kan endre innstillingene for temperatur- og avstandsenheter.

Gå frem på følgende måte:

På FLIR-fanen klikker du Innstillinger. Dette åpner en meny.

I menyen klikker du på Angi enheter. Dette viser en dialogboks hvor du kan angi temperatur- og avstandsenheter. Hvis en enhet ikke er spesifisert i rapportmalen, er standard eller ikke angitt merket.

12.10 Help-meny

Hjelp-menyen inkluderer lenker til støtte- og opplæringsressurser, lisensinformasjon, søk etter oppdateringer osv.

Hjelp-menyen er tilgjengelig på FLIR-fanen, under Innstillinger.

13 Opprette rapportmaler

13.1 Generelt

FLIR Report Studio leveres med flere ulike rapportmaler (DOTX-filer i Microsoft Word). Hvis disse malene ikke dekker dine behov, kan du opprette egne infrarøde rapportmaler.

13.1.1 Få eller mange rapportmaler?

Det er ikke uvanlig at en spesifikk mal alltid brukes for en bestemt kunde. Hvis dette er tilfellet, kan du inkludere kundens firmaspesifikke informasjon i malen, i stedet for å angi den manuelt etter at den infrarøde rapporten er generert.

Hvis infrarøde rapporter til flere kunder kan opprettes ved bruk av en eller noen få maler, bør du imidlertid ikke inkludere firmaspesifikk informasjon i malen, ettersom slik informasjon enkelt kan oppgis når rapporten genereres.

13.1.2 Vanlig struktur

En infrarød rapportmal består vanligvis av følgende deler:

INTRO: Forside som for eksempel kan inkludere bedriftens logo og andre kjennemerker, rapportoverskriften, kundens navn og adresse, en sammendragstabell samt andre designdetaljer eller informasjon du ønsker å inkludere.
DATA: Flere ulike sider som inneholder kombinasjoner av termiske bildeobjekter, digitale bildeobjekter, feltobjekter, tabellobjekter osv. Flere DATA-deler med ulike typer innhold, for eksempel «Bare IR», «Bare visuelt», «To IR» og «To IR + visuelt», kan inkluderes.
ENDELIG: Konklusjoner, anbefalinger, diagnoser og beskrivelse av sammendrag.

13.1.3 En merknad om arbeid i Microsoft Word‎-miljøet

Ettersom FLIR Word Add-in er et tillegg til Microsoft Word, kan eksisterende funksjoner du bruker når du oppretter en dokumentmal i Microsoft Word også brukes når du oppretter rapportmalene.

FLIR Word Add-in legger til flere kommandoer som er spesifikke for området for infrarød avbildning og rapportering. Disse kommandoene er tilgjengelige påFLIR-fanen. Du bruker disse funksjonene og de vanlige Microsoft Word-funksjonene når du oppretter infrarøde rapportmaler.

13.2 Opprette en egendefinert infrarød rapportmal

Du kan opprette en rapportmal på ulike måter:

Tilpasse en grunnleggende rapportmal.
Endre en eksisterende rapportmal.

13.2.1 Tilpasse en grunnleggende rapportmal

Gå frem på følgende måte:

Du åpner en enkel rapportmal ved å gjøre ett av følgende:

På FLIR-fanen i et Microsoft Word dokument klikker du på Opprett ny mal.
I Mal-vinduet i FLIR Report Studio-veiviseren klikker du på i øvre del av den midtre ruten.

Det åpnes en rapportmal med enkel layout, inkludert delene INTRO, DATA, og FINAL.

Du kan legge til flere DATA-deler i malen. Se 13.2.4 Legge til flere DATA-valg for mer informasjon.

Sett inn innhold i rapportmalen ved å følge instruksjonene i dokumentet. Du kan bruke eksisterende funksjoner i Microsoft Word og legge til og fjerne objekter og endre egenskaper for objekter som beskrevet i 12.2 Håndtere objekter i rapporten.

Du kan velge en kategori for rapportmalen. Når den lagres, vil rapportmalen vises under den valgte kategorien i den venstre ruten i FLIR Report Studio-veiviseren. Se 13.2.5 Velge en malkategori for mer informasjon.

Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX.

Klikk på OK.

13.2.2 Endre en eksisterende mal – start fra FLIR Word Add-in‎

Gå frem på følgende måte:

Start Microsoft Word, men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket.

På FLIR-fanen klikker du på Opprett ny mal-pilen. Dette viser en meny.

I menyen klikker du på Opprett fra eksisterende mal.

Dette åpner Velg mal-vinduet.

I venstre rute velger du Alle maler for å vise alle malene som er tilgjengelige i FLIR Report Studio.

I den midtre ruten, klikk på en rapportmal. En forhåndsvisning av hver side i den valgte rapportmalen vil vises i høyre rute.

Hvis du vil redigere den valgte malen, klikker du på OK nederst i vinduet.

Gjør endringene i den opprinnelige malen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen 12.2 Håndtere objekter i rapporten.

Du kan legge til flere DATA-deler i malen. Se 13.2.4 Legge til flere DATA-valg for mer informasjon.

Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX.

13.2.3 Endre en eksisterende mal – start fra FLIR Report Studio‎-veiviseren

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Report Studio-veiviseren.

I venstre rute velger du Alle maler for å vise alle malene som er tilgjengelige i FLIR Report Studio.

I den midtre ruten, klikk på en rapportmal. En forhåndsvisning av hver side i den valgte rapportmalen vil vises i høyre rute.

Hvis du vil fortsette med den valgte malen, klikker du på icon i den øvre delen av den midtre ruten.

Gjør endringene i den opprinnelige malen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen 12.2 Håndtere objekter i rapporten.

Du kan legge til flere DATA-deler i malen. Se 13.2.4 Legge til flere DATA-valg for mer informasjon.

Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX.

13.2.4 Legge til flere DATA-valg

Du kan legge til en eller flere nye DATA-valg til rapportmalen med ulike typer innhold, f.eks., «Bare IR», «Bare visuelt», «To IR» og «To IR + visuelt».

Når du bruker en mal med flere DATA-valg i FLIR Report Studio-veiviseren, åpnes en rullegardinliste hvor du kan velge hvilken del å legge til bilder i. Se 9.3.2 Bildevindu.

Gå frem på følgende måte:

I FLIR-oppgavevinduet høyreklikker du på DATA-valget og velger Legg til maldel.

I dialogboksen Sett inn maldel oppgir du navn på den nye delen.

Når ferdig klikker du på OK.

Hvis du vil endre rekkefølgen til DATA-valgene, må du dra og slippe en del i FLIR-oppgavevinduet.

For hvert DATA-valg legger du til termiske eller digitale bildeobjekter, feltobjekter, tabellobjekter osv. Se 12.2 Håndtere objekter i rapporten for mer informasjon.

13.2.5 Velge en malkategori

Du kan velge en eller flere kategorier for rapportmalen.

Når den er lagret og importert til FLIR Report Studio-veiviseren, vil rapportmalen vises under den valgte kategorien i venstre rute i veiviseren. Se 9.3.1 Malvindu.

Gå frem på følgende måte:

På FLIR-fanen klikker du på Innstillinger-pilen. Dette åpner en meny. I menyen velger du Malkategorier.

I dialogboksen Velg malkategorier velger du Opprett standard-knappen. Hvis du vil opprette en ny kategori, klikker du på Legg til-knappen.

Velg en eller flere kategorier.

Når ferdig klikker du på OK.

14 Støttede filformater

14.1 Radiometriske filformater

FLIR Report Studio støtter følgende radiometriske filformater:

FLIR Systems radiometrisk *.jpg.

14.2 Ikke-radiometriske filformater

FLIR Report Studio støtter følgende ikke-radiometriske filformater:

*.jpg.
*.mp4 (videofiler).
*.avi (videofiler).
*.pdf (rapporter).
*.docx (som rapporter).
*.dotx (som maler).

15 Programvareoppdatering

15.1 Generelt

Du kan oppdatere FLIR Report Studio med de siste oppdateringspakkene. Dette kan gjøres fra FLIR Report Studio-veiviseren og fra FLIR Word Add-in.

15.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gjør ett av følgende:

I FLIR Report Studio-veiviseren: I Help-menyen velger duCheck for updates.
I et Microsoft Word-dokument: På FLIR-fanen klikker du på Innstillinger-pilen. Dette åpner en meny. I menyen velger du Help > Check for updates.

Dialogboksen Check for updates vises.

Følg instruksjonene på skjermen.

16 Om FLIR Systems

FLIR Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle og offentlige anvendelser. I dag omfatter FLIR Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har frembragt enestående resultater innen infrarød teknologi – det svenske selskapet AGEMA Infrared Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics samt det franske selskapet Cedip.

Siden 2007 har FLIR Systems kjøpt opp flere selskaper med verdensledende ekspertise innen sensorteknologier:

Extech Instruments (2007)
Ifara Tecnologías (2008)
Salvador Imaging (2009)
OmniTech Partners (2009)
Directed Perception (2009)
Raymarine (2010)
ICx Technologies (2010)
TackTick Marine Digital Instruments (2011)
Aerius Photonics (2011)
Lorex Technology (2012)
Traficon (2012)
MARSS (2013)
DigitalOptics, mikrooptikkvirksomhet (2013)
DVTEL (2015)
Point Grey Research (2016)
Prox Dynamics (2016)

Figur 16.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene

FLIR Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase.

FLIR Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks. med det første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner.

Figur 16.2 1969: Thermovision Modell 661. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet 20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 V AC generatorsett og en 10-liters flaske med flytende nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg).

Figur 16.3 2015: FLIR One, et tilbehør til iPhone- og Android-mobiltelefoner. Vekt: 90 g.

FLIR Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk, til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i ditt infrarøde kamera.

16.1 Mer enn bare et infrarødt kamera

Hos FLIR Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk.

Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene.

16.2 Dele vår kunnskap

Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om mye mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har FLIR Systems grunnlagt Infrared Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs. Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring.

Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når du skal sette infrarød teori ut i praksis.

16.3 Støtte våre kunder

FLIR Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk.

17 Termer, hovedsetninger og definisjoner

Term	Definisjon
Absorpsjon og utstråling1	Evnen et objekt har til å absorbere innkommende strålingsenergi, er alltid den samme som kapasiteten til å avgi egen energi som stråling.
Diagnostikk	Undersøkelse av symptomer og syndromer for å fastslå hvilken type svikt eller feil det dreier seg om.2
Eksitert stråling	Stråling som forlater overflaten til et objekt, uavhengig av opprinnelige kilde.
Emissivitet	Forholdet mellom effekten som stråler fra faktiske legemer, og effekten som stråler fra svarte legemer ved samme temperatur og samme bølgelengde.3
Energibevaring4	Den totale energien i et lukket system er konstant.
Fargepalett	Tilordner forskjellige farger for å angi spesifikke nivåer av tilsynelatende temperatur. Paletter kan gi høy eller lav kontrast, avhengig av fargene som brukes i dem.
Innkommende stråling	Stråling fra omgivelsene som treffer et objekt.
IR-termografi	Prosessen man utfører for å samle inn og analysere termisk informasjon via en termisk avbildningsenhet uten fysisk kontakt.
Isoterm	Erstatter enkelte farger i skalaen med en kontrastfarge. Det markerer et intervall av lik tilsynelatende temperatur.5
Konveksjon	Varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet.
Kvalitativ termografi	Termografi som er avhengig av analysen av termiske mønstre, for å avdekke eksistensen til og lokalisere posisjonen til avvik.6
Kvantitativ termografi	Termografi som bruker temperaturmåling til å fastslå alvorsgraden til et avvik, for å etablere reparasjonsprioriteter.7
Ledningsevne	Direkte overføring av termisk energi fra molekyl til molekyl, forårsaket av kollisjoner mellom molekylene.
Overføring av strålingsvarme	Varmeoverføring ved utstråling og absorpsjon av termisk stråling.
Reflektert tilsynelatende temperatur	Tilsynelatende temperatur i omgivelsene som reflekteres av motivet i IR-kameraet.8
Retningen til varmeoverføring9	Overføring av varme skjer alltid fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.10
Romoppløsning	Et IR-kameras evne til å oppløse små objekter eller detaljer.
Temperatur	Et mål på den gjennomsnittlige kinetiske energien til molekylene og atomene som stoffet består av.
Termisk energi	Total kinetisk energi til molekylene som objektet består av.11
Termisk finjustering	Prosessen med å sette fargene i bildet på objektet som analyseres, for å maksimere kontrast.
Termisk gradient	Gradvis endring i temperatur over avstand.12
Tilsynelatende temperatur	Ukompensert avlesning fra et IR-instrument, som inneholder all stråling som påvirker instrumentet, uansett kilde.13
Varme	Termisk energi som overføres mellom to objekter (systemer) på grunn av temperaturforskjellen.
Varmeoverføringsrate14	Varmeoverføringsraten under stabile forhold er direkte proporsjonal med objektets termiske konduktivitet, tverrsnittet av objektet som varmen strømmer gjennom, og temperaturforskjellen mellom objektets to ender. Den er omvendt proporsjonal med lengden, eller tykkelsen, til objektet.15

18 Termografiske måleteknikker

18.1 Innledning

Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne og vise denne temperaturen.

Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av absorpsjon av atmosfæren.

For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametre må imidlertid angis i kameraet:

Emissiviteten til objektet
Reflektert tilsynelatende temperatur
Avstanden mellom objekt og kamera
Relativ fuktighet
Temperaturen til atmosfæren

18.2 Emissivitet

Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål på hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme med samme temperatur.

Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen i det synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98.

Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker med temperaturen.

18.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve

18.2.1.1 Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur

Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende temperaturen:

18.2.1.1.1 Metode 1: Direkte metode

Gå frem på følgende måte:

Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b).

Figur 18.1 1 = Refleksjonskilde
Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den med et stykke kartong.

Figur 18.2 1 = Refleksjonskilde

Mål strålingsintensiteten (= effektiv temperatur) fra refleksjonskilden ved å bruke følgende innstillinger:

Emissivitet: 1.0
Dobj: 0

Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder:

Figur 18.3 1 = Refleksjonskilde

Figur 18.4 1 = Refleksjonskilde

Du kan ikke bruke et termoelement til å måle reflektert effektiv temperatur, fordi et termoelement måler temperatur, men effektiv temperatur er strålingsintensitet.

18.2.1.1.2 Metode 2: Reflektormetoden

Gå frem på følgende måte:

Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie.
Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse.
Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden med aluminiumsfolien peker mot kameraet.
Still emissiviteten til 1,0.
Mål den effektive temperaturen til aluminiumsfolien, og skriv den ned. Folien er ansett som en perfekt reflektor, så den effektive temperaturen tilsvarer den reflekterte effektive temperaturen fra omgivelsene.

Figur 18.5 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien.

18.2.1.2 Trinn 2: Bestemme emissiviteten

Gå frem på følgende måte:

Velg et sted der du kan plassere prøven.
Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran.
Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven.
Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt.
Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet.
Juster Nivå og Spenn for å få best mulig lysstyrke og kontrast.
Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97).
Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner:
- Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har varmet opp prøven)
- Punkt (enklere)
- RektangelGj.snitt (passer til flater med varierende emissivitet).
Skriv ned temperaturen.
Flytt målefunksjonen til prøveflaten.
Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling.
Skriv ned emissiviteten.

18.3 Reflektert tilsynelatende temperatur

Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt.

18.4 Avstand

Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta:

At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet.
At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet.

18.5 Relativ fuktighet

Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til standardverdien 50 %.

18.6 Andre parametre

I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra FLIR Systems kompensere for følgende parametre:

Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kameraet og målet
Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet
Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet

19 Historie og infrarød teknologi

Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret, eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800.

Figur 19.1 Sir William Herschel (1738–1822)

Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme, mens andre slapp gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’ observasjon.

Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke, samtidig som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll.

Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret, viste temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid Herschel som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette punktet.

Figur 19.2 Marsilio Landriani (1746–1815)

Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret, bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det godt utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’.

Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok, og i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og det er fortsatt uklart hvem som var opphavet til det.

Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske forskerenMelloni, gjorde den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer naturlig, og som fantes i store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det de neste hundre årene, helt til man utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene.

Figur 19.3 Macedonio Melloni (1798–1854)

Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året da Nobili oppfant termoelementet. (Herschels eget termometer kunne leses til 0,2 °C, og senere modeller kunne leses til 0,05 °C). Så skjedde det et gjennombrudd: Melloni koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang til å detektere varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter unna.

Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en berømt astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet fra reflektert lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en ‘termograf’.

Figur 19.4 Samuel P. Langley (1834–1906)

Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets, og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400 meter.

En engelsk vitenskapsmann, Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på –196 °C) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige «termosflasken», som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen.

I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere «den infrarøde strålingen». Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly, skip – og til og med isfjell. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender, ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og styring av «flyvende torpedoer». Et system for infrarødt søk som ble testet i denne perioden, kunne oppdage et fly som nærmet seg ved en avstand på 1,5 km, eller en person mer enn 300 meter unna.

De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometer-ideen, men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater) måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr, er det forståelig at den militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok.

De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri.

20 Termografiteori

20.1 Innledning

Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi.

20.2 Det elektromagnetiske spektret

Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder, kalt bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og de eneste forskjellene er de som skyldes forskjellene i bølgelengde.

Figur 20.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: røntgenstråling, 2: UV, 3: synlig, 4: IR, 5: mikrobølger, 6: radiobølger.

Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet.

Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene for disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midterste infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100 μm). Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes det ofte andre enheter til å måle bølgelengdene i dette spektralområdet, f.eks. nanometer (nm) og Ångström (Å).

Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er:

20.3 Stråling fra svart legeme

Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det blir truffet av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt som avgir stråling, er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824–1887), som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å avgi stråling.

Figur 20.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887)

Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun en uendelig liten del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme, og nesten perfekt for alle bølgelengder.

Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement får man det som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske instrumenter, for eksempel FLIR Systems kameraer.

Hvis temperaturen til svartlegemestrålingen øker til mer enn 525 °C, begynner kilden å bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur for en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur for et objekt er temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende.

La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme.

20.3.1 Plancks lov

Figur 20.3 Max Planck (1858–1947)

Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel:

hvor:

Wλb	Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ.
c	Lysets hastighet = 3 × 108 m/s
h	Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek.
k	Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K.
T	Absolutt temperatur (K) til et svart legeme.
λ	Bølgelengde (μm).

Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved λ = 0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved.

Figur 20.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme i henhold til Plancks lov, plottet for forskjellige absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 × 103(μm)). 2: Bølgelengde (μm)

20.3.2 Wiens forskyvningslov

Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi:

Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk den vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur på et svart legeme oppnås ved å bruke tommelfingerregelen 3000/T μm. Dermed vil en svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blå-hvitt lys, og den stråler med spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde 0,27 μm.

Figur 20.5 Wilhelm Wien (1864–1928)

Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det synlige lysspektret.

Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum av den nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er ekstreme infrarøde bølgelengder.

Figur 20.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)). 2: Bølgelengde (μm).

20.3.3 Stefan-Boltzmanns lov

Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞ får vi den totale strålingsemisjonen (Wb) til et svart legeme:

Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann, 1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret.

Figur 20.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906)

Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW. Dette effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær.

20.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer

Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv om de kan tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit ut i det synlige spektrumet, men blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og utover 3 μm er den nesten svart.

Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert, og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor:

Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det.
Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres av et objekt i forhold til belastningen på det.
Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut gjennom et objekt i forhold til belastningen på det.

Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik at vi får følgende:

For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til:

En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir definisjonen:

Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde.

Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger:

Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden.

Et svart legeme som ελ = ε = 1
Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1
En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde

Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og bølgelengder. Dvs.:

Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1):

For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale (f.eks. et perfekt speil) får vi:

For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel:

Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme.

Figur 20.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: spektral utstråling, 2: bølgelengde, 3: svart legeme, 4: selektive radiatorer, 5: grått legeme.

Figur 20.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: spektral emissivitet, 2: bølgelengde, 3: svart legeme, 4: grått legeme, 5: selektive radiatorer.

20.4 Infrarøde semi-transparente materialer

La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper gjennom, mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes. Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik:

Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel:

Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte.

21 Måleformelen

Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve atmosfæren.

Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller utgjør de heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i hvert fall for en trenet operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer av intense strålekilder etc.

Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utlede en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang.

Figur 21.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: omgivelser, 2: objekt, 3: atmosfære, 4: kamera.

Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1):

eller forenklet:

hvor C er en konstant.

Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli εWsource.

Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik:

Emisjon fra objektet = ετWobj, der ε er emisjonen fra objektet, og τ er transmittansen til atmosfæren. Objekttemperaturen er Tobj.
Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, der (1 – ε) er reflektansen til objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl.
Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv temperatur til en kompleks omgivelse.

Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.)
Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, der (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm.

Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2):

Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3):

Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4):

Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra FLIR Systems. Spenningene til formelen er:

Tabel 21.1 Spenninger

Uobj	Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann objekttemperatur.
Utot	Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle.
Urefl	Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering.
Uatm	Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering.

Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen:

objektets emisjon ε,
relativ fuktighet,
Tatm
objektavstand (Dobj)
(effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur Trefl, og
temperaturen i atmosfæren Tatm

Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder.

Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige verdier for hvilke parametre.

Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametre har følgende faste verdier:

τ = 0.88
Trefl = 20 °C
Tatm = 20 °C

Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være vanskeligere.

Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i 4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om objektet tilfeldigvis var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven når vi konverterer 4,5 volt til temperatur.

La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,5 volt totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75 / 0,92 – 0,5 = 6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet, og hvis det hadde vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen FLIR Systems benytter. Selvfølgelig må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen.

Figur 21.2 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,88, Trefl = 20 °C, Tatm = 20 °C.

Figur 21.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (LW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,88, Trefl = 20 °C, Tatm = 20 °C.

22 Emissivitetstabeller

Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av FLIR Systems.

22.1 Referanser

Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press, N.Y.
William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C.
Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science.
William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C.
Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of Infrared Technology, June 1977 London.
Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute, Stockholm 1972.
Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing.
Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417.
Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA 1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA 1999.)
Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21 between –36°C AND 82°C.
Lohrengel & Todtenhaupt (1996)
ITC Technical publication 32.
ITC Technical publication 29.
Schuster, Norbert and Kolobrodov, Valentin G. Infrarotthermographie. Berlin: Wiley-VCH, 2000.

22.2 Tabeller

Tabel 22.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse

1	2	3	4	5	6
3M type 35	Vinyl elektrisk tape (ulike farger)	< 80	LW	≈ 0,96	13
3M type 88	Svart vinyl elektrisk tape	< 105	LW	≈ 0,96	13
3M type 88	Svart vinyl elektrisk tape	< 105	MW	< 0,96	13
3M type Super 33+	Svart vinyl elektrisk tape	< 80	LW	≈ 0,96	13
Aluminium	anodisert ark	100	T	0,55	2
Aluminium	anodisert, lys grå, matt	70	SW	0,61	9
Aluminium	anodisert, lys grå, matt	70	LW	0,97	9
Aluminium	anodisert, svart, matt	70	SW	0,67	9
Aluminium	anodisert, svart, matt	70	LW	0,95	9
Aluminium	ark, 4 prøver forskjellig oppripet	70	SW	0,05-0,08	9
Aluminium	ark, 4 prøver forskjellig oppripet	70	LW	0,03-0,06	9
Aluminium	dyppet i HNO3, plate	100	T	0,05	4
Aluminium	folie	27	10 µm	0,04	3
Aluminium	folie	27	3 µm	0,09	3
Aluminium	gjort ujevn	27	10 µm	0,18	3
Aluminium	gjort ujevn	27	3 µm	0,28	3
Aluminium	oksidert, kraftig	50-500	T	0,2-0,3	1
Aluminium	polert	50–100	T	0,04-0,06	1
Aluminium	polert plate	100	T	0,05	4
Aluminium	polert, ark	100	T	0,05	2
Aluminium	som mottatt, ark	100	T	0,09	2
Aluminium	som mottatt, plate	100	T	0,09	4
Aluminium	støpt, sandblåst	70	SW	0,47	9
Aluminium	støpt, sandblåst	70	LW	0,46	9
Aluminium	ujevn overflate	20-50	T	0,06-0,07	1
Aluminium	vakuumavsatt	20	T	0,04	2
Aluminium	værutsatt, kraftig	17	SW	0,83-0,94	5
Aluminiumbronse		20	T	0,60	1
Aluminiumhydroksid	pulver		T	0,28	1
Aluminiumoksid	aktivert, pulver		T	0,46	1
Aluminiumoksid	ren, pulver (alumina)		T	0,16	1
Asbest	bord	20	T	0,96	1
Asbest	gulvflis	35	SW	0,94	7
Asbest	papir	40-400	T	0,93-0,95	1
Asbest	pulver		T	0,40-0,60	1
Asbest	skifer	20	T	0,96	1
Asbest	stoff		T	0,78	1
Asfaltbelegg		4	LLW	0,967	8
Betong		20	T	0,92	2
Betong	gangvei	5	LLW	0,974	8
Betong	grov	17	SW	0,97	5
Betong	tørr	36	SW	0,95	7
Bly	oksidert ved 200°C	200	T	0,63	1
Bly	oksidert, grått	20	T	0,28	1
Bly	oksidert, grått	22	T	0,28	4
Bly	skinnende	250	T	0,08	1
Bly	uoksidert, polert	100	T	0,05	4
Bly rødt		100	T	0,93	4
Bly rødt, pulver		100	T	0,93	1
Bronse	fosforbronse	70	SW	0,08	9
Bronse	fosforbronse	70	LW	0,06	9
Bronse	polert	50	T	0,1	1
Bronse	porøs, ujevn	50-150	T	0,55	1
Bronse	pulver		T	0,76-0,80	1
Ebonitt			T	0,89	1
Emalje		20	T	0,9	1
Emalje	lakkert	20	T	0,85-0,95	1
Ferniss	flat	20	SW	0,93	6
Ferniss	på gulv med eikeparkett	70	SW	0,90	9
Ferniss	på gulv med eikeparkett	70	LW	0,90-0,93	9
Fiberplate	hard, ubehandlet	20	SW	0,85	6
Fiberplate	masonitt	70	SW	0,75	9
Fiberplate	masonitt	70	LW	0,88	9
Fiberplate	porøs, ubehandlet	20	SW	0,85	6
Fiberplate	sponplate	70	SW	0,77	9
Fiberplate	sponplate	70	LW	0,89	9
Flis	glasert	17	SW	0,94	5
Gips		17	SW	0,86	5
Gips		20	T	0,8-0,9	1
Gips	gipsplate, ubehandlet	20	SW	0,90	6
Gips	grov, kalk	10-90	T	0,91	1
Gips	grovt belegg	20	T	0,91	2
Glassrute (floatglass)	ikke-belagt	20	LW	0,97	14
Granitt	grov	21	LLW	0,879	8
Granitt	grov, 4 forskjellige prøver	70	SW	0,95-0,97	9
Granitt	grov, 4 forskjellige prøver	70	LW	0,77-0,87	9
Granitt	polert	20	LLW	0,849	8
Gull	polert	130	T	0,018	1
Gull	polert, høyglans	100	T	0,02	2
Gull	polert, omhyggelig	200-600	T	0,02-0,03	1
Gummi	hard	20	T	0,95	1
Gummi	myk, grå, ru	20	T	0,95	1
Hud	garvet		T	0,75-0,80	1
Hud	menneske	32	T	0,98	2
Is: Se Vann
Jern fortinnet	ark	24	T	0,064	4
Jern galvanisert	ark	92	T	0,07	4
Jern galvanisert	ark, oksidert	20	T	0,28	1
Jern galvanisert	ark, skinnende	30	T	0,23	1
Jern galvanisert	kraftig oksidert	70	SW	0,64	9
Jern galvanisert	kraftig oksidert	70	LW	0,85	9
Jern og stål	dekket med rød rust	20	T	0,61-0,85	1
Jern og stål	elektrolytisk	100	T	0,05	4
Jern og stål	elektrolytisk	22	T	0,05	4
Jern og stål	elektrolytisk	260	T	0,07	4
Jern og stål	elektrolytisk, omhyggelig polert	175-225	T	0,05-0,06	1
Jern og stål	kaldvalset	70	SW	0,20	9
Jern og stål	kaldvalset	70	LW	0,09	9
Jern og stål	kraftig rustet ark	20	T	0,69	2
Jern og stål	nylig bearbeidet med smergel	20	T	0,24	1
Jern og stål	oksidert	100	T	0,74	4
Jern og stål	oksidert	100	T	0,74	1
Jern og stål	oksidert	1227	T	0,89	4
Jern og stål	oksidert	125-525	T	0,78-0,82	1
Jern og stål	oksidert	200	T	0,79	2
Jern og stål	oksidert	200-600	T	0,80	1
Jern og stål	oksidert, kraftig	50	T	0,88	1
Jern og stål	oksidert, kraftig	500	T	0,98	1
Jern og stål	polert	100	T	0,07	2
Jern og stål	polert	400-1000	T	0,14-0,38	1
Jern og stål	polert ark	750-1050	T	0,52-0,56	1
Jern og stål	rustet rød, ark	22	T	0,69	4
Jern og stål	rustet, kraftig	17	SW	0,96	5
Jern og stål	rustet, rød	20	T	0,69	1
Jern og stål	skinnende oksidlag, ark,	20	T	0,82	1
Jern og stål	skinnende, etset	150	T	0,16	1
Jern og stål	smidd, omhyggelig polert	40-250	T	0,28	1
Jern og stål	teltunderlag	950-1100	T	0,55-0,61	1
Jern og stål	ujevn, plan overflate	50	T	0,95-0,98	1
Jern og stål	valset ark	50	T	0,56	1
Jern og stål	valset, nytt	20	T	0,24	1
Jern og stål	varmvalset	130	T	0,60	1
Jern og stål	varmvalset	20	T	0,77	1
Jern, støpt	barre	1000	T	0,95	1
Jern, støpt	maskinert	800-1000	T	0,60-0,70	1
Jern, støpt	oksidert	100	T	0,64	2
Jern, støpt	oksidert	260	T	0,66	4
Jern, støpt	oksidert	38	T	0,63	4
Jern, støpt	oksidert	538	T	0,76	4
Jern, støpt	oksidert ved 600 °C	200-600	T	0,64-0,78	1
Jern, støpt	polert	200	T	0,21	1
Jern, støpt	polert	38	T	0,21	4
Jern, støpt	polert	40	T	0,21	2
Jern, støpt	støpning	50	T	0,81	1
Jern, støpt	ubearbeidet	900-1100	T	0,87-0,95	1
Jern, støpt	væske	1300	T	0,28	1
Jord	mettet med vann	20	T	0,95	2
Jord	tørr	20	T	0,92	2
Kalk			T	0,3-0,4	1
Karbon	grafitt, fylt flate	20	T	0,98	2
Karbon	grafittpulver		T	0,97	1
Karbon	kullstøv		T	0,96	1
Karbon	lampesot	20-400	T	0,95-0,97	1
Karbon	sot fra talglys	20	T	0,95	2
Kartong	ubehandlet	20	SW	0,90	6
Kobber	elektrolytisk, omhyggelig polert	80	T	0,018	1
Kobber	elektrolytisk, polert	–34	T	0,006	4
Kobber	kommersiell, skinnende	20	T	0,07	1
Kobber	oksidert	50	T	0,6-0,7	1
Kobber	oksidert til svarthet		T	0,88	1
Kobber	oksidert, svart	27	T	0,78	4
Kobber	oksidert, tungt	20	T	0,78	2
Kobber	polert	50–100	T	0,02	1
Kobber	polert	100	T	0,03	2
Kobber	polert, kommersiell	27	T	0,03	4
Kobber	polert, mekanisk	22	T	0,015	4
Kobber	ren, omhyggelig behandlet overflate	22	T	0,008	4
Kobber	skrapet	27	T	0,07	4
Kobber	støpt	1100-1300	T	0,13-0,15	1
Kobberoksid	pulver		T	0,84	1
Kobberoksid	rødt, pulver		T	0,70	1
Krom	polert	50	T	0,10	1
Krom	polert	500-1000	T	0,28-0,38	1
Krylon Ultra-flat, svart 1602	Flat, svart	Romtemperatur opptil 175	LW	≈ 0,96	12
Krylon Ultra-flat, svart 1602	Flat, svart	Romtemperatur opptil 175	MW	≈ 0,97	12
Lakk	3 farger sprayet på aluminium	70	SW	0,50-0,53	9
Lakk	3 farger sprayet på aluminium	70	LW	0,92-0,94	9
Lakk	Aluminium på grov overflate	20	T	0,4	1
Lakk	bakelitt	80	T	0,83	1
Lakk	hvit	100	T	0,92	2
Lakk	hvit	40–100	T	0,8-0,95	1
Lakk	svart, matt	100	T	0,97	2
Lakk	svart, matt	40–100	T	0,96-0,98	1
Lakk	svart, skinnende, sprayet på jern	20	T	0,87	1
Lakk	varme–fast	100	T	0,92	1
Leire	brent	70	T	0,91	1
Magnesium		22	T	0,07	4
Magnesium		260	T	0,13	4
Magnesium		538	T	0,18	4
Magnesium	polert	20	T	0,07	2
Magnesiumpulver			T	0,86	1
Maling	8 forskjellige farger og kvaliteter	70	SW	0,88-0,96	9
Maling	8 forskjellige farger og kvaliteter	70	LW	0,92-0,94	9
Maling	Aluminium, forskjellige aldre	50–100	T	0,27-0,67	1
Maling	kadmium gul		T	0,28-0,33	1
Maling	koboltblå		T	0,7-0,8	1
Maling	krom grønn		T	0,65-0,70	1
Maling	olje	17	SW	0,87	5
Maling	olje, forskjellige farger	100	T	0,92-0,96	1
Maling	olje, grå flate	20	SW	0,97	6
Maling	olje, grå skinnende	20	SW	0,96	6
Maling	olje, svart flate	20	SW	0,94	6
Maling	olje, svart skinnende	20	SW	0,92	6
Maling	oljebasert, gjennomsnittlig 16 farger	100	T	0,94	2
Maling	plast, hvitt	20	SW	0,84	6
Maling	plast, svart	20	SW	0,95	6
Messing	ark, smerglet	20	T	0,2	1
Messing	ark, valset	20	T	0,06	1
Messing	matt, uten glans	20-350	T	0,22	1
Messing	oksidert	100	T	0,61	2
Messing	oksidert	70	SW	0,04-0,09	9
Messing	oksidert	70	LW	0,03-0,07	9
Messing	oksidert ved 600 °C	200-600	T	0,59-0,61	1
Messing	polert	200	T	0,03	1
Messing	polert, høyglans	100	T	0,03	2
Messing	rubbet med 80-grit smergel	20	T	0,20	2
Molybden		1500-2200	T	0,19-0,26	1
Molybden		600-1000	T	0,08-0,13	1
Molybden	filament	700-2500	T	0,1-0,3	1
Murstein	alumina	17	SW	0,68	5
Murstein	Dinas silika, glassert, grov	1100	T	0,85	1
Murstein	Dinas silika, ildfast materiale	1000	T	0,66	1
Murstein	Dinas silika, uglassert, grov	1000	T	0,80	1
Murstein	ildfast leire	1000	T	0,75	1
Murstein	ildfast leire	1200	T	0,59	1
Murstein	ildfast leire	20	T	0,85	1
Murstein	ildfast materiale, korund	1000	T	0,46	1
Murstein	ildfast materiale, magnesitt	1000-1300	T	0,38	1
Murstein	ildfast materiale, stråler dårlig	500-1000	T	0,65-0,75	1
Murstein	ildfast materiale, stråler kraftig	500-1000	T	0,8-0,9	1
Murstein	ildfast stein	17	SW	0,68	5
Murstein	mur	35	SW	0,94	7
Murstein	mur, pusset	20	T	0,94	1
Murstein	rød, grov	20	T	0,88-0,93	1
Murstein	rød, vanlig	20	T	0,93	2
Murstein	silika, 95 % SiO2	1230	T	0,66	1
Murstein	sillimanitt, 33 % SiO2, 64 % Al2O3	1500	T	0,29	1
Murstein	vanlig	17	SW	0,86-0,81	5
Murstein	vanntett	17	SW	0,87	5
Mørtel		17	SW	0,87	5
Mørtel	tørr	36	SW	0,94	7
Nextel Velvet 811-21 svart	Flat, svart	-60-150	LW	> 0,97	10 og 11
Nikkel	elektrolytisk	22	T	0,04	4
Nikkel	elektrolytisk	260	T	0,07	4
Nikkel	elektrolytisk	38	T	0,06	4
Nikkel	elektrolytisk	538	T	0,10	4
Nikkel	elektroplettert på jern, polert	22	T	0,045	4
Nikkel	elektroplettert på jern, upolert	20	T	0,11-0,40	1
Nikkel	elektroplettert på jern, upolert	22	T	0,11	4
Nikkel	elektroplettert, polert	20	T	0,05	2
Nikkel	kommersielt ren, polert	100	T	0,045	1
Nikkel	kommersielt ren, polert	200-400	T	0,07-0,09	1
Nikkel	lys matt	122	T	0,041	4
Nikkel	oksidert	1227	T	0,85	4
Nikkel	oksidert	200	T	0,37	2
Nikkel	oksidert	227	T	0,37	4
Nikkel	oksidert ved 600 °C	200-600	T	0,37-0,48	1
Nikkel	polert	122	T	0,045	4
Nikkel	wire	200-1000	T	0,1-0,2	1
Nikkeloksid		1000-1250	T	0,75-0,86	1
Nikkeloksid		500-650	T	0,52-0,59	1
Nikrom	sandblåst	700	T	0,70	1
Nikrom	valset	700	T	0,25	1
Nikrom	wire, oksidert	50-500	T	0,95-0,98	1
Nikrom	wire, ren	50	T	0,65	1
Nikrom	wire, ren	500-1000	T	0,71-0,79	1
Olje, smøring	0,025 mm film	20	T	0,27	2
Olje, smøring	0,050 mm film	20	T	0,46	2
Olje, smøring	0,125 mm film	20	T	0,72	2
Olje, smøring	film på Ni-basis: kun Ni-basis	20	T	0,05	2
Olje, smøring	tykt belegg	20	T	0,82	2
Papir	4 forskjellige farger	70	SW	0,68-0,74	9
Papir	4 forskjellige farger	70	LW	0,92-0,94	9
Papir	belagt med svart lakk		T	0,93	1
Papir	blå, mørk		T	0,84	1
Papir	grønn		T	0,85	1
Papir	gul		T	0,72	1
Papir	hvit	20	T	0,7-0,9	1
Papir	hvit heftet	20	T	0,93	2
Papir	hvit, 3 forskjellige glanser	70	SW	0,76-0,78	9
Papir	hvit, 3 forskjellige glanser	70	LW	0,88-0,90	9
Papir	rød		T	0,76	1
Papir	svart		T	0,90	1
Papir	svart, matt		T	0,94	1
Papir	svart, matt	70	SW	0,86	9
Papir	svart, matt	70	LW	0,89	9
Plast	glassfiberlaminat (trykt kretskort)	70	SW	0,94	9
Plast	glassfiberlaminat (trykt kretskort)	70	LW	0,91	9
Plast	polyuretan isolasjonsplate	70	LW	0,55	9
Plast	polyuretan isolasjonsplate	70	SW	0,29	9
Plast	PVC, plastgulv, matt, strukturert	70	SW	0,94	9
Plast	PVC, plastgulv, matt, strukturert	70	LW	0,93	9
Platina		100	T	0,05	4
Platina		1000-1500	T	0,14-0,18	1
Platina		1094	T	0,18	4
Platina		17	T	0,016	4
Platina		22	T	0,03	4
Platina		260	T	0,06	4
Platina		538	T	0,10	4
Platina	bånd	900-1100	T	0,12-0,17	1
Platina	ren, polert	200-600	T	0,05-0,10	1
Platina	wire	1400	T	0,18	1
Platina	wire	50-200	T	0,06-0,07	1
Platina	wire	500-1000	T	0,10-0,16	1
Porselen	glasert	20	T	0,92	1
Porselen	hvit, skinnende		T	0,70-0,75	1
Rustfritt stål	ark, polert	70	SW	0,18	9
Rustfritt stål	ark, polert	70	LW	0,14	9
Rustfritt stål	ark, ubehandlet, noe oppripet	70	SW	0,30	9
Rustfritt stål	ark, ubehandlet, noe oppripet	70	LW	0,28	9
Rustfritt stål	legering, 8 % Ni, 18 % Cr	500	T	0,35	1
Rustfritt stål	sandblåst	700	T	0,70	1
Rustfritt stål	type 18-8, polert	20	T	0,16	2
Rustfritt stål	type 18–8, oksidert ved 800 °C	60	T	0,85	2
Rustfritt stål	valset	700	T	0,45	1
Sand			T	0,60	1
Sand		20	T	0,90	2
Sandstein	grov	19	LLW	0,935	8
Sandstein	polert	19	LLW	0,909	8
Slagg	kjel	0–100	T	0,97-0,93	1
Slagg	kjel	1400-1800	T	0,69-0,67	1
Slagg	kjel	200-500	T	0,89-0,78	1
Slagg	kjel	600-1200	T	0,76-0,70	1
Smergel	grov	80	T	0,85	1
Snø: Se Vann
Stoff	svart	20	T	0,98	1
Styrofoam	isolasjon	37	SW	0,60	7
Sølv	polert	100	T	0,03	2
Sølv	ren, polert	200-600	T	0,02-0,03	1
Tapet	litt mønstret, lys grå	20	SW	0,85	6
Tapet	litt mønstret, rød	20	SW	0,90	6
Tinn	skinnende	20-50	T	0,04-0,06	1
Tinn	tinn–belagt flattjern	100	T	0,07	2
Titan	oksidert ved 540°C	1000	T	0,60	1
Titan	oksidert ved 540°C	200	T	0,40	1
Titan	oksidert ved 540°C	500	T	0,50	1
Titan	polert	1000	T	0,36	1
Titan	polert	200	T	0,15	1
Titan	polert	500	T	0,20	1
Tjære			T	0,79-0,84	1
Tjære	papir	20	T	0,91-0,93	1
Tre		17	SW	0,98	5
Tre		19	LLW	0,962	8
Tre	bakke		T	0,5-0,7	1
Tre	furu, 4 forskjellige prøver	70	SW	0,67-0,75	9
Tre	furu, 4 forskjellige prøver	70	LW	0,81-0,89	9
Tre	hvit, rå	20	T	0,7-0,8	1
Tre	høvlet	20	T	0,8-0,9	1
Tre	høvlet eik	20	T	0,90	2
Tre	høvlet eik	70	SW	0,77	9
Tre	høvlet eik	70	LW	0,88	9
Tre	kryssfiner, glatt, tørr	36	SW	0,82	7
Tre	kryssfiner, ubehandlet	20	SW	0,83	6
Vann	destillert	20	T	0,96	2
Vann	is, dekket med mye frost	0	T	0,98	1
Vann	is, jevn	0	T	0,97	1
Vann	is, jevn	–10	T	0,96	2
Vann	iskrystaller	–10	T	0,98	2
Vann	lag >0,1 mm tykkelse	0–100	T	0,95-0,98	1
Vann	snø		T	0,8	1
Vann	snø	–10	T	0,85	2
Wolfram		1500-2200	T	0,24-0,31	1
Wolfram		200	T	0,05	1
Wolfram		600-1000	T	0,1-0,16	1
Wolfram	filament	3300	T	0,39	1
Zink	ark	50	T	0,20	1
Zink	oksidert overflate	1000-1200	T	0,50-0,60	1
Zink	oksidert ved 400°C	400	T	0,11	1
Zink	polert	200-300	T	0,04-0,05	1

Admin

T501237.xml; 45477; 2017-09-27

T505473.xml; nb-NO; 15553; 2014-06-30

T505474.xml; nb-NO; 39512; 2017-01-18

T505013.xml; nb-NO; 39689; 2017-01-25

T506090.xml; nb-NO; 44223; 2017-08-21

T506091.xml; nb-NO; 44223; 2017-08-21

T505007.xml; nb-NO; 42810; 2017-05-23

T506125.xml; nb-NO; 40753; 2017-03-02

T505000.xml; nb-NO; 39687; 2017-01-25

T505005.xml; nb-NO; 43349; 2017-06-14

T505001.xml; nb-NO; 41563; 2017-03-23

T505006.xml; nb-NO; 41563; 2017-03-23

T505002.xml; nb-NO; 39512; 2017-01-18

Publ. No.	T810197
Release	AD
Commit	45477
Head	45488
Language	nb-NO
Modified	2017-09-27
Formatted	2017-09-27

1. Kirchhoffs strålingslov

2. Basert på ISO 13372:2004 (en).

3. Basert på ISO 16714-3:2016 (en).

4. Termodynamikkens første hovedsetning

5. Basert på ISO 18434-1:2008 (en).

6. Basert på ISO 10878-2013 (en).

7. Basert på ISO 10878-2013 (en).

8. Basert på ISO 16714-3:2016 (en).

9. Termodynamikkens andre hovedsetning

10. Dette er en konsekvens av termodynamikkens andre hovedsetning. Hovedsetningen i seg selv er mer komplisert.

11. Termisk energi er en del av et objekts indre energi.

12. Basert på ISO 16714-3:2016 (en).

13. Basert på ISO 18434-1:2008 (en).

14. Fouriers lov

15. Dette er den endimensjonale formen av Fouriers lov, som er gyldig for likevektsforhold.

FLIR Report Studio‎

FLIR Report Studio‎

1 Begrenset ansvar

1.1 Begrenset ansvar

1.2 Bruksstatistikk

1.3 Endringer i register

1.4 Copyright

1.5 Kvalitetssikring

2 Merknad til brukeren

2.1 Brukerfora

2.2 Opplæring

2.3 Oppdateringer av dokumentasjonen

2.4 Programvareoppdateringer

2.5 Viktig merknad om denne håndboken

2.6 Tilleggsinformasjon om lisens

3 Kundehjelp

3.1 Generelt

3.2 Sende inn et spørsmål

3.3 Nedlastinger

4 Innledning

5 Installasjon

5.1 Systemkrav

5.1.1 Operativsystem

5.1.2 Maskinvare

5.2 Installasjon av FLIR Report Studio‎

5.2.1 Prosedyre

6 Administrere lisenser

6.1 Aktivere lisensen

6.1.1 Generelt

6.1.2 Figur

Figur 6.1 Dialogboks for aktivering.

6.1.3 Aktivere FLIR Report Studio‎ på nettet

Figur 6.2 Dialogboks for aktivering på nett.

6.1.4 Aktivere FLIR Report Studio‎ via e-post

Figur 6.3 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.

6.1.5 Aktivere FLIR Report Studio‎ på en datamaskin uten tilgang til Internett

Figur 6.4 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.

6.2 Overføre lisensen

6.2.1 Generelt

6.2.2 Figur

Figur 6.5 Lisensvisning (bare eksempelbilde).

6.2.3 Prosedyre

6.3 Aktivere flere programvaremoduler

6.3.1 Generelt

6.3.2 Figur

Figur 6.6 Lisensvisning med tilgjengelige programvaremoduler (bare eksempelbilde).

6.3.3 Prosedyre

7 Pålogging

7.1 Generelt

7.2 Påloggingsprosedyre

7.3 Logge av

8 Arbeidsflyt

8.1 Generelt

9 Opprette infrarøde rapporter

9.1 Generelt

9.2 Typer rapporter

9.3 Skjermelementer i FLIR Report Studio‎-veiviseren

9.3.1 Malvindu

9.3.1.1 Figur

9.3.1.2 Forklaring

9.3.2 Bildevindu

9.3.2.1 Figur

9.3.2.2 Forklaring

9.3.3 Menylinje

9.3.3.1 Fil-meny

9.3.3.2 Alternativer-meny.

9.3.3.3 Hjelp-meny

9.4 Prosedyre

9.5 Lagre en økt

9.6 Endre innstillinger

10 Importere bilder fra kameraet

10.1 Generelt

10.2 Fremgangsmåte for import

11 Analysere og redigere bilder

11.1 Generelt

11.2 Starte Image Editor‎

11.2.1 Starte Image Editor‎ fra FLIR Report Studio‎-veiviseren

11.2.2 Starte Image Editor‎ fra FLIR Word Add-in‎

11.3 Image Editor‎ skjermelementer

11.3.1 Figur