FLIR Tools/Tools+‎

Brukerveiledning

FLIR Tools/Tools+‎

5.12

1 Begrenset ansvar

1.1 Begrenset ansvar

Alle produkter som produseres av FLIR Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1)‎ år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet,‎ forutsatt at produktet har vært lagret,‎ brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med instruksjonene fra FLIR Systems.

Alle produkter som ikke er produsert av FLIR Systems,‎ men som inngår i systemer levert av FLIR Systems til den opprinnelige kjøperen,‎ omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir,‎ og FLIR Systems er ikke under noen omstendigheter ansvarlig for slike produkter.

Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt,‎ vanskjøtsel,‎ vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien.

Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien,‎ må ikke produktet brukes lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til FLIR Systems for å unngå at garantien oppheves.

FLIR Systems vil,‎ etter eget valg,‎ reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid,‎ og forutsatt at det returneres til FLIR Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år.

FLIR Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over.

Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. FLIR Systems avviser spesielt alle underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål.

FLIR Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte,‎ indirekte,‎ spesiell,‎ tilfeldig tap eller skade,‎ eller følgetap eller skade,‎ uansett om det er kontraktsfestet,‎ forvoldt skade eller basert på andre juridiske teorier.

Denne garantien skal reguleres av svensk lov.

Enhver tvist,‎ kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk.

1.2 Bruksstatistikk

FLIR Systems forbeholder seg rettigheten til å samle inn anonym bruksstatistikk som kan bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på vår programvare og våre tjenester.

1.3 Endringer i register

Registreringen HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Lsa\LmCompatibilityLevel blir automatisk endret til nivå 2 hvis FLIR Camera Monitor-tjenesten oppdager et FLIR-kamera som er koblet til datamaskinen med en USB-kabel. Modifiseringen blir bare utført hvis kameraenheten implementerer en nettverkstjeneste som har støtte for nettverkspålogging.

1.4 Copyright

© 2016,‎ FLIR Systems,‎ Inc. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi,‎ overføre,‎ skrive av eller oversette noen deler av programvaren,‎ herunder kildekode,‎ til noe språk eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte,‎ enten det er elektronisk,‎ magnetisk,‎ optisk eller annet,‎ uten skriftlig forhåndstillatelse fra FLIR Systems.

Dokumentasjonen må ikke,‎ helt eller delvis,‎ kopieres,‎ fotokopieres,‎ reproduseres,‎ oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra FLIR Systems.

Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller varemerker som eies av FLIR Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker,‎ handelsnavn eller firmanavn som det henvises til,‎ brukes kun for identifikasjon,‎ og eies av sine respektive eiere.

1.5 Kvalitetssikring

Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden.

FLIR Systems har forpliktet seg til kontinuerlig utvikling av sine produkter. Vi forbeholder oss derfor retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter uten varsel.

2 Merknad til brukeren

2.1 Brukerfora

Utveksle ideer,‎ problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på:

2.2 Opplæring

Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet:

2.3 Oppdateringer av dokumentasjonen

Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år,‎ og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer.

Få tilgang til de nyeste håndbøkene,‎ oversettelsene av håndbøker samt meldingene ved å gå til kategorien Download på:

Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. På nedlastingsområdet finner du også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til tidligere og foreldede produkter.

2.4 Programvareoppdateringer

FLIR Systems utgir regelmessig programoppdateringer,‎ og du kan oppdatere programvaren ved hjelp av denne oppdateringstjenesten. Avhengig av programvaren finner du oppdateringstjenesten på én eller flere av følgende plasseringer:

Start > FLIR Systems > [Programvare]‎ > Søk etter oppdateringer.
Hjelp > Søk etter oppdateringer.

2.5 Viktig merknad om denne håndboken

FLIR Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere programvarevarianter innen én programvaresuite.

Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke nødvendigvis gjelder for din programvarevariant.

2.6 Tilleggsinformasjon om lisens

For hver programvarelisens som kjøpes,‎ kan programvaren installeres,‎ aktiveres og brukes på to enheter,‎ for eksempel på en bærbar PC for innhenting av data i felten,‎ og på en stasjonær PC for analyse på kontoret.

3 Kundehjelp

3.1 Generelt

For teknisk støtte går du inn på:

3.2 Sende inn et spørsmål

For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter tidligere spørsmål og svar,‎ er det ikke nødvendig å være registrert bruker.

Hvis du ønsker å sende en forespørsel,‎ må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig:

Kameramodell
Kameraets serienummer
Kommunikasjonsprotokollen,‎ eller metoden,‎ mellom kameraet og enheten (for eksempel HDMI Ethernet,‎ USB eller FireWire)‎
Enhetstype (PC/Mac/iPhone/iPad/Android-enhet eller lignende)‎
Versjon av programmer fra FLIR Systems
Fullt navn,‎ håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer

3.3 Nedlastinger

På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende,‎ når det gjelder for produktet:

Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera.
Programoppdateringer til PC-/Mac-programvaren.
Versjoner av gratis programvare og evalueringsutgaver av PC-/Mac-programvare.
Brukerdokumentasjon for gjeldende,‎ tidligere og foreldede produkter.
Mekaniske tegninger (i *.dxf- og *.pdf-format)‎.
CAD-datamodeller (i *.stp-format)‎.
Applikasjonseksempler.
Tekniske dataark.
Produktkataloger.

4 Innledning

FLIR Tools/Tools+‎ er en programvarepakke som er spesifikt utformet for å gjøre det enkelt for deg å oppdatere kameraet og opprette inspeksjonsrapporter.

Følgende er eksempler på hva du kan gjøre i FLIR Tools/Tools+‎:

Importere bilder fra kameraet til datamaskinen.
Bruke filtre når du søker etter bilder.
Legge ut,‎ flytte og endre størrelsen på målingsverktøyene på et hvilket som helst infrarødt bilde.
Gruppere og oppheve gruppering av filer.
Opprette panoramabilder ved å sette sammen flere små bilder til et stort bilde.
Opprette PDF-bildeark av bilder som du selv plukker ut.
Legge til topp- og bunntekst og logoer i bildearkene.
Opprette PDF-/Microsoft Word-rapporter av bilder du selv plukker ut.
Legge til topp- og bunntekst og logoer i rapportene.
Oppdatere kameraet med den siste fastvaren.

4.1 Sammenligning mellom FLIR Tools‎ og FLIR Tools+‎

Denne tabellen forklarer forskjellen på FLIR Tools og FLIR Tools+‎.

Funksjon	FLIR Tools	FLIR Tools+‎
Importere bilder med USB.	X	X
Opprette infrarøde/digitale bildegrupper manuelt.	X	X
Måle temperaturer med punkter,‎ områder,‎ linjer og isotermer.	X	X
Måle en temperaturforskjell.	X	X
Justere objektparametere.	X	X
Vise et bilde.	X	X
Lagre infrarøde *.jpg-filer fra et bilde.	X	X
Spille inn en videosekvens (*.seq)‎.		X
Spille inn en videosekvens (*.csq)‎.		X
Spille av en innspilt sekvens på nytt.	X	X
Eksportere en innspilt sekvens til *.avi.	X	X
Opprette tidsbestemt innplotting	X	X
Eksportere innplottingsdata til Excel.	X	X
Eksportere et bilde til *.csv-format.	X	X
Opprette et panoramabilde.		X
Opprette en PDF-rapport.	X	X
Opprett en ikke-radiometrisk Microsoft Word-rapport		X
Opprett en radiometrisk Microsoft Word-rapport		X
Opprette tekstkommentarmaler for kameraet.	X	X
Legge til / redigere tekstkommentarer og bildebeskrivelser.	X	X
Lytte til talekommentarer på infrarøde bilder.	X	X

5 Installasjon

5.1 Systemkrav

5.1.1 Operativsystem

FLIR Tools/Tools+‎ støtter USB 2.0-kommunikasjon for følgende operativsystemer for PC:

Microsoft Windows Vista,‎ 32-biters,‎ SP1.
Microsoft Windows 7,‎ 32-biters.
Microsoft Windows 7,‎ 64-biters.
Microsoft Windows 8,‎ 32-biters.
Microsoft Windows 8,‎ 64-biters.
Microsoft Windows 10,‎ 32-biters.
Microsoft Windows 10,‎ 64-biters.

5.1.2 Maskinvare

PC med 32-biters prosessor på 1 GHz (x86)‎.
Minst 2 GB RAM (4 GB anbefales)‎.
40 GB harddisk med minst 15 GB ledig plass.
DVD-ROM-stasjon.
Støtte for DirectX 9-grafikk med:
- WDDM-driver
- 128 MB grafikkminne (minst)‎
- Pixel Shader 2.0 i maskinvare
- 32 biter per piksel.
SVGA-skjerm (1024 × 768)‎ (eller høyere oppløsning)‎.
Internett-tilgang (kan være avgiftsbelagt)‎.
Lydutgang.
Tastatur og mus eller en kompatibel pekeenhet.

5.2 Installasjon av FLIR Tools/Tools+‎

5.2.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Sett inn installasjons-CD/DVD-en for FLIR Tools/Tools+‎ i CD/DVD-stasjonen. Installasjonen skal starte automatisk.
I dialogboksen Autokjør klikker du på Kjør setup.exe (utgitt av FLIR Systems)‎.
I dialogboksen Brukerkontokontroll bekrefter du at du vil installere FLIR Tools/Tools+‎.
I dialogboksen Klar til å installere programmet klikker du på Installer.
Klikk på Fullfør. Installasjonen er nå gjennomført. Hvis du blir bedt om å starte datamaskinen på nytt,‎ gjør du det.

6 Pålogging

6.1 Generelt

Første gang du starter FLIR Tools/Tools+‎,‎ må du logge på med en FLIR Customer Support-konto. Hvis du allerede har en eksisterende FLIR Customer Support-konto,‎ kan du bruke samme påloggingsinformasjon.

Når du logger på,‎ må datamaskinen være koblet til Internett.
Du trenger ikke logge på på nytt for å bruke FLIR Tools/Tools+‎,‎ med mindre du logger av.

6.2 Påloggingsprosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.

FLIR Login and Registration-vinduet vises:

Gjør følgende når du skal logge på med en eksisterende FLIR Customer Support-konto:

I FLIR Login and Registration-vinduet angir du brukernavnet og passordet ditt.
Klikk på Log In. Det kan ta noen sekunder før FLIR Tools/Tools+‎ starter,‎ avhengig av internettilkoblingen.

Gjør følgende når du skal opprette en ny FLIR Customer Support-konto:

I FLIR Login and Registration-vinduet klikker du på Create a New Account. Dette åpner FLIR Customer Support Center-siden i en nettleser.
Skriv inn påkrevd informasjon,‎ og klikk på Create Account.
I FLIR Login and Registration-vinduet angir du brukernavnet og passordet ditt.
Klikk på Log In. Det kan ta noen sekunder før FLIR Tools/Tools+‎ starter,‎ avhengig av internettilkoblingen.

6.3 Logge av

Vanligvis er det ikke behov for å logge av. Hvis du logger av,‎ må du logge på igjen for å starte FLIR Tools/Tools+‎.

Gå frem på følgende måte:

I øvre menylinje,‎ helt til høyre,‎ klikker du på brukernavnet ditt.

Klikk på Log Out.

I dialogboksen utfører du én av følgende handlinger:

Klikk på Yes for å logge av og gå ut av FLIR Tools/Tools+‎. Dette lukker programmet,‎ og arbeid som ikke er lagret,‎ går tapt.
Klikk på Cancel for å avbryte og gå tilbake til programmet.

7 Aktivere FLIR Tools+‎

FLIR Tools+‎ legger til flere funksjoner i FLIR Tools,‎ for eksempel innspilling og avspilling av radiometriske videofiler,‎ innplotting av tid og temperatur,‎ Microsoft Word-rapportering,‎ gruppering av filer,‎ sammensetting av bilder til panoramabilder med mer.

Gjør følgende for å aktivere FLIR Tools+‎:

I Hjelp-menyen klikker du på Lisensalternativer.
For FLIR Tools+‎ klikker du på Bruk.
Start programmet på nytt.
En 30-dagers evalueringsversjon av FLIR Tools+‎ har nå startet. Hvis du vil bruke programmet etter 30 dager,‎ må du kjøpe det.

Se 8.4 Aktivere flere programvaremoduler for mer informasjon.

8 Administrere lisenser

8.1 Aktivere lisensen

8.1.1 Generelt

Første gang du starter FLIR Tools/Tools+‎,‎ kan du velg ett av følgende alternativer:

Aktiver FLIR Tools/Tools+‎ på nettet.
Aktiver FLIR Tools/Tools+‎ via e-post.
Kjøp FLIR Tools/Tools+‎ og få et serienummer for aktivering.
Bruk FLIR Tools/Tools+‎ gratis i en evalueringsperiode.

8.1.2 Figur

Figur 8.1 Dialogboks for aktivering.

8.1.3 Aktivere FLIR Tools/Tools+‎ på nettet

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
I dialogboksen for nettaktivering velger du Jeg har et serienummer og vil aktivere FLIR Tools/Tools+‎.
Klikk på Neste.
Angi serienummer,‎ navn,‎ firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren.
Klikk på Neste.
Kikk på Aktiver nå. Dette vil starte prosessen for nettaktivering.
Når meldingen Nettaktivering var vellykket vises,‎ klikker du på Lukk.
Du har nå aktivert FLIR Tools/Tools+‎.

8.1.4 Aktivere FLIR Tools/Tools+‎ via e-post

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
I dialogboksen for nettaktivering klikker du Aktiver produktet via e-post.
Angi serienummer,‎ navn,‎ firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren.
Klikk på Be om opplåsingsnøkkel via e-post.
Standard e-postklient åpnes,‎ og det vises en usendt e-postmelding med lisensinformasjonen.
Obs Send denne e-postmeldingen uten å endre innholdet.

Hovedformålet med e-postmeldingen er å sende lisensinformasjonen til aktiveringssenteret.
Klikk på Neste. Programmet starter,‎ og du kan fortsette å arbeide mens du venter på opplåsingsnøkkelen. Du vil sannsynligvis motta en e-postmelding med opplåsingsnøkkelen i løpet av to dager.
Når du får e-postmeldingen med opplåsingsnøkkelen,‎ starter du programmet og skriver inn opplåsingsnøkkelen i tekstboksen. Se figuren nedenfor.

Figur 8.2 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.

8.2 Aktivere FLIR Tools/Tools+‎ på en datamaskin uten tilgang til Internett

Hvis datamaskinen ikke har tilgang til Internett,‎ kan du be om opplåsingskoden via e-post fra en annen datamaskin.

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
I dialogboksen for nettaktivering klikker du Aktiver produktet via e-post.
Angi serienummer,‎ navn,‎ firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren.
Klikk på Be om opplåsingsnøkkel via e-post.
Standard e-postklient åpnes,‎ og det vises en usendt e-postmelding med lisensinformasjonen.
Obs Hvis datamaskinen ikke har noen e-postklient,‎ blir du bedt om å konfigurere en e-postklient.
Kopier e-posten,‎ uten å endre innholdet,‎ til f.eks. en USB-pinne,‎ og send e-posten til [email protected] fra en annen datamaskin.
Hovedformålet med e-postmeldingen er å sende lisensinformasjonen til aktiveringssenteret.
Klikk på Neste. Programmet starter,‎ og du kan fortsette å arbeide mens du venter på opplåsingsnøkkelen. Du vil sannsynligvis motta en e-postmelding med opplåsingsnøkkelen i løpet av to dager.
Når du får e-postmeldingen med opplåsingsnøkkelen,‎ starter du programmet og skriver inn opplåsingsnøkkelen i tekstboksen. Se figuren nedenfor.

Figur 8.3 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.

8.3 Overføre lisensen

8.3.1 Generelt

Du kan overføre en lisens fra én datamaskin til en annen,‎ så lenge du ikke overskrider antallet kjøpte lisenser.

Dette gjør at du for eksempel kan bruke programvaren på en stasjonær PC og en bærbar PC.

8.3.2 Figur

Figur 8.4 Lisensvisning (bare eksempelbilde)‎.

8.3.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen ovenfor.
Klikk på Overfør lisens i lisensvisningen. Dette åpner dialogboksen for deaktivering.
Klikk på Deaktiver i dialogboksen for deaktivering.
Start FLIR Tools/Tools+‎ på datamaskinen du vil overføre lisensen til.
Så snart datamaskinen er koblet til Internett,‎ adopteres lisensen automatisk.

8.4 Aktivere flere programvaremoduler

8.4.1 Generelt

For en del programvare kan du kjøpe tilleggsmoduler fra FLIR Systems. Du må aktivere modulen før du kan bruke den.

8.4.2 Figur

Figur 8.5 Lisensvisning med tilgjengelige programvaremoduler (bare eksempelbilde)‎.

8.4.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Last ned og installer programvaremodulen. Programvaremoduler leveres vanligvis som trykte skrapekort med en nedlastingskobling.
Start FLIR Tools/Tools+‎.
På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen ovenfor.
Velg modulen du har kjøpt.
Klikk på Aktiveringsnøkkel.
Skrap av feltet på skrapekortet for å se aktiveringsnøkkelen.
Skriv inn nøkkelen i tekstboksen Aktiveringsnøkkel.
Klikk på OK.
Programvaremodulen er nå aktivert.

9 Arbeidsflyt

9.1 Generelt

Når du utfører en infrarød inspeksjon,‎ følger du en typisk arbeidsflyt. Dette kapitlet beskriver et eksempel på arbeidsflyt for en infrarød inspeksjon.

9.2 Figur

9.3 Forklaring

Bruke kameraet for å ta infrarøde og/eller digitale bilder.
Koble kameraet til en PC ved hjelp av en USB-kontakt.
Importer bildene fra kameraet til FLIR Tools/Tools+‎.
Gjør ett av følgende:
- Opprett et PDF-bildeark i FLIR Tools.
- Opprett en PDF-rapport i FLIR Tools.
- Opprett en ikke-radiometrisk Microsoft Word-rapport i FLIR Tools+‎.
- Opprett en radiometrisk Microsoft Word-rapport i FLIR Tools+‎.
Send rapporten til klienten din som et e-postvedlegg.

10 Importere bilder

10.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Installer FLIR Tools/Tools+‎ på datamaskinen.
Start FLIR Tools/Tools+‎.
Slå på kameraet.
Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel. En dialogboks vises.

Figur 10.1 Importeringsveiledning (eksempel)‎.

Obs For enkelte eldre kameramodeller må du angi USB-modusen til masselagringsenhet (MSD)‎ eller masselagringsenhet — UVC (MSD-UVC)‎.
Klikk på Import images from camera. Dette viser en dialogboks hvor du kan se bildene i kameraet. For kameraer med mer enn én mappe,‎ kan du velge mappene i venstre rute.
I høyre rute velger du én eller flere av avmerkingsboksene:
- Skjul allerede importerte elementer.
- Slett elementer fra enhet etter import.
- Forbedre bildeoppløsning (UltraMax,‎ se nedenfor)‎.
- Sikkerhetskopier originalbilder før forbedring.
Gjelder kameraer med mer enn én mappe. Utfør én av følgende handlinger:
- Hvis du vil importere alle bilder i alle mapper,‎ klikker du på Import all folders nederst til venstre.
- Hvis du vil importere alle bilder i flere mapper,‎ bruker du Ctrl-tasten +‎ klikk for å velge mappene. Deretter klikker du på Import folders nederst til høyre.
- Hvis du vil importere alle bildene i én mappe,‎ velger du mappen og klikker deretter på Import folder nederst til høyre.
- Hvis du vil importere utvalgte bilder i én mappe,‎ velger du mappen og bruke Ctrl-tasten +‎ klikk for å velge bildene. Deretter klikker du på Import items nederst til høyre.
Gjelder kameraer med én mappe. Utfør én av følgende handlinger:
- Hvis du vil importere alle bilder,‎ klikker du på Import all nederst til venstre.
- Hvis du vil importere utvalgte bilder,‎ bruker du Ctrl-tasten +‎ klikk for å velge bildene. Deretter klikker du på Import items nederst til høyre.
Select destination-dialogboksen vises. Velg målmappen,‎ eller opprett en ny undermappe.
Klikk på Importer. Dette starter importeringen av bildene.

10.2 Om UltraMax

UltraMax er en funksjon for forbedring av bilder,‎ som vil øke bildeoppløsningen og redusere støy,‎ noe som gjør små objekter enklere å se og måle. Et UltraMax-bilde er dobbelt så bredt og høyt som et vanlig bilde.

Når det tas et UltraMax-bilde med kameraet,‎ lagres flere vanlige bilder i samme fil. Det kan ta opptil ett sekund å ta alle bildene. Hvis UltraMax skal utnyttes fullt ut,‎ må bildene være litt forskjellige,‎ noe man kan oppnå ved å gjøre en liten bevegelse med kameraet. Du bør holde kameraet godt fast i hendene (ikke sett det på et stativ)‎,‎ noe som vil gjøre at disse bildene varierer litt når de tas. Riktig fokus,‎ en scene med høy kontrast samt et stillestående motiv er andre forhold som kan bidra til å oppnå et UltraMax-bilde med god kvalitet.

11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper

11.1 Vinduselementer: kategorien Bibliotek

11.1.1 Figur

11.1.2 Forklaring

Mapperute.
Programkategorier:
- Instrumenter (f.eks. målere eller infrarøde kameraer)‎.
- Bibliotek.
- Rapporter.
- Panorama.
Miniatyrbildevisning av valgte mapper.
Menylinje:
- Maler.
- Full skjerm.
- Valg.
- Hjelp.
Miniatyrbildevisning av det infrarøde bildet.
Miniatyrbildevisning av det digitale bildet (hvis tilgjengelig)‎.
Målevisning.
Obs Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet,‎ og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller underflyt.
Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet,‎ og er derfor upålitelig.
Parametervisning.
Bildeinformasjonsvisning

11.2 Vinduselementer: kategorien Instrumenter

11.2.1 Figur

11.2.2 Forklaring

Innspillingsvisning.
Loggområde.
Opptakshastighet,‎ kontroller for tidsintervall samt temperaturområde.
Obs For kameraer i FLIR Ax5-serien refererer High-valget i Temperature range-nedtrekksmenyen til høy forsterkning,‎ dvs. et lavt temperaturområde,‎ og omvendt.
Kamerarelaterte kontroller:
- Fokusere kameraet.
- Kalibrere kameraet.
- Spille inn en sekvens,‎ ta pause i en sekvens og gjenoppta en sekvens.
- Lagre ett øyeblikksbilde som en JPG-fil.
- Velge målingsområdet.
- I dialogboksen Valg (åpne ved å klikke på knappen )‎:
  - Velge prefiks for filnavn.
  - Velge lagringsplassering for sekvensfiler (*.seq,‎ *.csq)‎.
  - Velge maksimal størrelse på diskbruk.
Knapp for å koble til en Bluetooth-aktivert enhet (f.eks. en måler)‎
Knapp for å koble til et kamera.
Programkategorier.
Bildevindu.
Verktøylinjeknapper.
Glidebrytere for justering av bunn- og topptemperaturnivåene på skalaen (i praksis: endring av histogrammet)‎.
Temperaturskala.
Målingsvindu (resultater fra den tilkoblede enheten,‎ f.eks. en måler)‎
Verktøylinjeknapper:
- Vis/skjul visning av termisk kamera.
- Vis/skjul målingsvisning.
- Vis/skjul innplottingsvisning.
Menylinje:
- Maler.
- Full skjerm.
- Valg.
- Hjelp.
Målings- og parametervisning (enheter)‎.
Målings- og parametervisning (termiske kameraer)‎.
Obs Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet,‎ og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller underflyt.
Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet,‎ og er derfor upålitelig.
Kommentarrute.
Autojusteringsknapp.
Grunnrissvindu.
Se 14.15 Opprette en innplotting og 20.1.2 Valg-dialogen (for innplottingsspesifikke alternativer)‎ for mer informasjon.

11.3 Vinduselementer: kategorien Opprett bildeark

11.3.1 Figur

11.3.2 Forklaring

Miniatyrbildevisning av gjeldende side.
Kategorier for å gå til de forskjellige bildearkene som for øyeblikket er åpne.
Detaljvisning av gjeldende bildearkside.
Sideoppsett,‎ der du kan velge en firmalogo og papirstørrelsen.
Sideoppsett.
Tekstboks for å søke etter og filtrere bilder.
Zoomkontroller.
Sidekontroller.
Bilder i gjeldende mappe.

11.4 Vinduselementer: kategorien Rapporter

11.4.1 Figur

11.4.2 Forklaring

Miniatyrbildevisning av gjeldende rapportside.
Kategorier for å gå til de forskjellige rapportene som for øyeblikket er åpne.
Verktøylinjeknapper.
Detaljvisning av gjeldende rapportside.
Sideoppsett,‎ der du kan velge logoer og papirstørrelse.
Område for bildeobjektsdetaljer og stemmekommentarer.
Tekstboks for å søke etter og filtrere bilder.
Zoomkontroller.
Sidekontroller.
Bilder i gjeldende mappe.

11.5 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for stillbilder)‎

11.5.1 Figur

11.5.2 Forklaring

Måleverktøylinjen.
Miniatyrbildevisning av det infrarøde bildet (og digitalt bilde,‎ hvis det er tilgjengelig)‎.
Ekstra visninger:
- Merknad.
- Målinger.
- Parametere.
- Tekstkommentarer.
- Bildeinformasjon.
Temperaturskala.
Knapp for å avbryte.
Knapp for å lagre og lukke.
Lagre-knapp.
Knapp for å autojustere bildet for å få best lysstyrke og kontrast.
Forrige-/neste-knapper.
Kontroll for temperaturspenn og -nivå.

11.6 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for videoklipp)‎

11.6.1 Figur

11.6.2 Forklaring

Måleverktøylinjen.
Miniatyrbildevisning av videoklipp.
Informasjons om sekvensfilen.
Målings- og parameterrute.
Bildeinformasjonsvisning.
Temperaturskala.
Knapp for å avbryte.
Knapp for å lagre og lukke.
Knapp for å autojustere bildet for å få best lysstyrke og kontrast.
Kontroll for temperaturspenn og -nivå.
Knapper for avspilling/pause og spoling fremover/bakover.
Knapper for å lagre et bilde som *.jpg-fil,‎ for å eksportere videoklippet som en *.avi-fil samt for å endre avspillingshastigheten (–60× til +‎60×)‎.
Obs Det å eksportere et videoklipp som en *.avi-fil krever at FFDShow er installert på datamaskinen. FFDShow kan lastes ned fra http://www.free-codecs.com .

11.7 Verktøylinjeknapper (i Instrumenter-kategorien)‎

	Valgverktøy.
	Punktmåleverktøy.
	Områdeverktøy.
	Linjeverktøy.
	Sirkel- og ellipseverktøy.
	Verktøy for rotasjon høyre/venstre.
	Fargepalettverktøy.
	Verktøy for autojustering av område.
	Zoomverktøy.

11.8 Knapper på verktøylinjen (i bilderedigeringsvinduet)‎

	Valgverktøy.
	Punktmåleverktøy.
	Områdeverktøy.
	Sirkel- og ellipseverktøy.
	Linjeverktøy.
	Differanseverktøy.
	Verktøy for rotasjon høyre/venstre.
	Fargepalettverktøy.
	Termisk MSX-verktøy.
	Termisk verktøy.
	Termisk fusjonsverktøy.
	Termisk blandingsverktøy.
	Bilde-i-bilde-verktøy.
	Verktøy for digitalt bilde.
	Verktøy til å endre bilde-i-bilde.
	Verktøy for å endre termisk balanse / fotobalanse.
	Verktøy for autojustering av område.
	Zoomverktøy.

11.9 Knapper på verktøylinje (i rapportredigeringsvinduet)‎

	Tekstkommentarverktøy.
	Tekstboksverktøy.
	Pilmerkeverktøy.
	Legge objekter på linje i et rutenett.

11.10 Panorama-kategorien

11.10.1 Figur

11.10.2 Forklaring

Knapper for å bytte mellom kildefilvisning og panoramavisning.
Knapper for å beskjære panoramabildet,‎ korrigere perspektivet og lagre panoramabildet.
Fane med visning av alle panoramabilder som er opprettet fra de valgte bildene.
Knapper for å bytte mappe,‎ velge bilder etter dato og søke etter bilder.
Knapper for å zoome inn og ut av panoramabildet.
Rute med visning av kildefilene i mappen som er valgt for øyeblikket.

12 Direkte bildestreaming av kamerabilder

12.1 Generelt

Du kan koble et infrarødt kamera til FLIR Tools/Tools+‎ og vise direktebildestrømmen i kategorien Instrumenter. Når kameraet er tilkoblet,‎ kan du legge ut målingsverktøy,‎ endre parametre,‎ opprette grunnriss og så videre.

12.2 Figur

Figur 12.1 Kategorien Instrumenter.

12.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
Slå på det infrarøde kameraet.
Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel. En importeringsveiledning vises.

Figur 12.2 Importeringsveiledning (eksempel)‎.

Obs For enkelte eldre kameramodeller må du angi USB-modusen til masselagringsenhet (MSD)‎ eller masselagringsenhet — UVC (MSD-UVC)‎.
Klikk på Koble til live streaming. Dette viser den direkte bildestreamen fra kameraet i kategorien Instrumenter.
Under kategorien Instrumenter må du gjøre et av følgende alternativer:
- Hvis du vil justere kamerafokuset,‎ klikker du på knappen (nærfokus)‎,‎ knappen (autofokus)‎ eller knappen (fjernfokus)‎.
- Hvis du vil kalibrere kameraet,‎ kan du klikke på knappen .
- Hvis du vil starte en innspilling,‎ klikker du på knappen .
- Hvis du vil stoppe en innspilling,‎ klikker du på knappen .
- Klikk på verktøylinjeknappen for å fryse bildestrømmen.
- Hvis du vil lagre et bilde som en *.jpg-fil,‎ klikker du på knappen .
- Hvis du vil endre flere innspillingsinnstillinger,‎ klikker du på knappen . En dialogboks vises.
- Hvis du vil vise den direkte bildestreamen til et annet kamera på nettverket,‎ klikker du på knappen for det kameraet.
- Hvis du vil vise et målingsverktøy,‎ klikker du på verktøyet og på bildet.
- Hvis du vil bytte parametre,‎ klikker du i verdifeltet for en parameter,‎ skriver inn en ny verdi og trykker på ENTER.
- Hvis du vil opprette en innplotting,‎ klikker du på bildet og velger den innplottingstypen du vil ha.
  Se 14.15 Opprette en innplotting og 20.1.2 Valg-dialogen (for innplottingsspesifikke alternativer)‎ for mer informasjon.

13 Administrere bilder og mapper

13.1 Gruppere filer

13.1.1 Generelt

Du kan gruppere filer,‎ for eksempel et infrarødt bilde og et digitalt bilde,‎ eller et infrarødt bilde og et plott. Når to filer grupperes,‎ opprettes det en kobling,‎ og bildene fungerer som et par i hele rapporteringsprosessen.

13.1.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Velg minst to filer i bildevinduet.
Høyreklikk på bildene,‎ og klikk på Grupper.

13.2 Lagre et sekvensfilbilde som en radiometrisk *.jpg-fil

13.2.1 Generelt

Du kan lagre et sekvensfilbilde som et radiometrisk *.jpg-bilde.

13.2.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq,‎ *.csq)‎.
Gå til det aktuelle stedet i sekvensfilen med avspillingskontrollene.
Klikk på verktøylinjeknappen . Dette vil åpne dialogboksen Lagre som hvor du kan navigere til den plasseringen der du vil lagre filen.

13.3 Lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil

13.3.1 Generelt

Du kan lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil.

13.3.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq,‎ *.csq)‎.
Klikk på verktøylinjeknappen . Dette vil åpne dialogboksen Lagre som hvor du kan navigere til den plasseringen der du vil lagre filen.

13.4 Endre avspillingshastigheten

13.4.1 Generelt

Du kan endre avspillingshastigheten for videoklipp mellom –60× og +‎60×.

13.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq,‎ *.csq)‎.
Klikk på -verktøylinjeknappen,‎ og velg en avspillingshastighet ved å dra glidebryteren.

13.5 Klone bilder

13.5.1 Generelt

Du kan opprette kopier av ett eller flere bilder. Dette kalles kloning.

13.5.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Velg bildet eller bildene du vil klone.
I høyreklikkmenyen klikker du på Klone.

13.6 Trekke ut et digitalt kamerabilde fra et multispektralt bilde

13.6.1 Generelt

For kameraer som støtter multispektrale bilder er alle bildemodi inkludert i en enkelt bildefil – MSX,‎ termisk,‎ termisk fusjon,‎ termisk blanding,‎ bilde-i-bilde og det digitale kamerabildet.

Du kan skille ut et digitalt kamerabilde fra dette multispektrale bildet. Synsfeltet til det utskilte bildet vil samsvare med synsfeltet til det termiske bildet. I tillegg kan du skille ut et bilde med fullt synsfelt.

13.6.2 Procedure: Skille ut et bilde

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Velg bildet du ønsker å trekke ut det digitale kamerabildet fra.
I høyreklikkmenyen klikker du på Skill ut bilde.

13.6.3 Procedure: Skille ut et bilde med fullt synsfelt

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Velg bildet du ønsker å trekke ut det digitale kamerabildet fra.
I høyreklikkmenyen klikker du på Skill ut hele bildet.

13.7 Forbedre oppløsningen til et bilde

13.7.1 Generelt

Noen kameraer fra FLIR Systems støtter forbedring av bildeoppløsningen ved å bruke en funksjon som heter UltraMax.

13.7.2 Angivelse av støttede bilder

Støttede bilder angis av et spesielt ikon i kategorien Bibliotek. Se nederst til høyre i figuren nedenfor.

13.7.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Høyreklikk på et bilde som har ikonet som er vist ovenfor.
Velg ett av følgende:
- Forbedre bildeoppløsning (UltraMax)‎.
- Forbedre bildeoppløsning (UltraMax)‎ og sikkerhetskopier originalbilder.

13.8 Slette bilder

13.8.1 Generelt

Du kan slette et bilde eller en bildegruppe.

13.8.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
I bildevinduet velger du bildet eller bildene som du vil slette.
Gjør ett av følgende:
- Trykk på SLETT-tasten,‎ og bekreft at du vil slette bildet eller bildene.
- Høyreklikk på bildet eller bildene,‎ velg Slett og bekreft at du vil slette bildet eller bildene.

13.9 Legge til en katalog

13.9.1 Generelt

Du kan legge en katalog til biblioteket.

13.9.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Øverst i venstre fane klikker du på Legg til eksisterende mappe i bibliotek. Dette vil åpne dialogboksen Browse for folder der du kan navigere til den katalogen du vil legge til.

13.10 Slette en katalog

13.10.1 Generelt

Du kan slette en katalog for biblioteket.

13.10.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Høyreklikk på en katalog,‎ og velg Slett mappe.

13.11 Opprette en undermappe

13.11.1 Generelt

Du kan opprette en undermappe i en eksisterende katalog i biblioteket.

13.11.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Høyreklikk på en katalog,‎ og velg Opprett undermappe.

14 Analysere bilder

14.1 Legge ut et måleverktøy på skjermen

14.1.1 Generelt

Du kan legge ut ett eller flere målingsverktøy på et bilde,‎ for eksempel en punktmåling,‎ et område,‎ en sirkel eller en linje.

14.1.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Velg et målingsverktøy fra bildeverktøylinjen.
Klikk på plasseringen hvor du vil at målingsverktøyet skal være for å legge ut målingsverktøyet i bildet.

14.2 Flytte et målingsverktøy

14.2.1 Generelt

Målingsverktøyene som du har lagt ut på et bilde kan flyttes rundt ved hjelp av seleksjonsverktøyet.

14.2.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Velg på bildeverktøylinjen.
Velg målingsverktøyet mens du står i bildet,‎ og dra det til en ny posisjon i bildet.

14.3 Endre størrelsen på et målingsverktøy

14.3.1 Generelt

Du kan endre størrelsen på målingsverktøyene du har lagt ut i et bilde,‎ for eksempel et område,‎ ved hjelp av valgverktøyet.

14.3.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Velg på bildeverktøylinjen.
Velg målingsområdet mens du står i bildet,‎ og bruk seleksjonsverktøyet til å dra håndtakene som vises rundt områdets ramme:

14.4 Slette et målingsverktøy

14.4.1 Generelt

Du kan slette et målingsverktøy som du har lagt ut i et bilde.

14.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Velg på bildeverktøylinjen.
Velg målingsverktøyet på bildet,‎ og trykk på SLETT.

14.5 Opprette lokale markører for et målingsverktøy

14.5.1 Generelt

Når bilder importeres fra kameraet til FLIR Tools,‎ vil programmet ta hensyn til eksisterende markører for et målingsverktøy i bildet. Noen ganger ønsker du imidlertid kanskje å legge til en markør når du analyserer bildet i FLIR Tools: Dette gjør du ved å bruke lokale markører.

14.5.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

I kategorien Bibliotek dobbeltklikker du på et bilde der et målingsområde for eksempel allerede er lagt ut i kameraet.
Høyreklikk på området,‎ og velg Lokale maks./min./gj.sn.-markører.
Velg eller slett disse markørene som du ønsker å legge til eller fjerne.
Klikk på OK.

14.6 Angi lokale parametere for et målingsverktøy

14.6.1 Generelt

I noen situasjoner kan det hende at du ønsker å endre en måleparameter for bare ett målingsverktøy. Grunnen til dette kan være at målingsverktøyet er foran en betydelig mer reflekterende flate enn andre flater i bildet,‎ eller over et motiv som er lenger unna enn resten av motivene i bildet,‎ osv.

Se delen 24 Termografiske måleteknikker hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre.

14.6.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Legg ut en måling også,‎ f.eks. et område.
Høyreklikk på området,‎ og velg Bruk lokale parametre.
I dialogboksen velger du Bruk lokale parametre.
Angi en verdi for én eller flere parametre.
Klikk på OK.

14.7 Arbeide med isotermer

14.7.1 Generelt

Isotermkommandoen legger en kontrastfarge på alle piksler med temperatur over,‎ under eller mellom en eller flere angitte temperaturnivåer.

Bruke isotermer er en god metode for å oppdatere unormale ting i et infrarødt bilde på en enkel måte.

14.7.2 Oppsett av generelle isotermer (Over,‎ Under)‎

14.7.2.1 Generelt

En isoterm av typen Over og Under vil fargelegge områder med en temperatur over eller under en angitt temperatur.

14.7.2.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
På bildeverktøylinjen klikker du på og velger en av følgende:
- Over.
- Under.
I fanen til høyre må du legge merke til parameteret Grense. Områder i bildet med en temperatur over eller under denne temperaturen blir fargelagt med isotermfargen. Du kan endre denne linjen,‎ og du kan også endre isotermfargen på menyen Farger.

14.7.3 Oppsett av generelle isotermer (intervall)‎

14.7.3.1 Generelt

En isoterm av typen Intervall vil fargelegge områder med en temperatur mellom to angitte temperaturer.

14.7.3.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Intervall.
I fanen til høyre må du legge merke til parameterne Øvre grense og Nedre grense. Områder i bildet med en temperatur mellom disse to temperaturene blir fargelagt med isotermfargen. Du kan endre disse grensene og også endre isotermfargen på menyen Farger.

14.7.4 Innstilling av en fuktighetsisoterm

14.7.4.1 Generelt

Fuktighetsisotermen kan oppdage områder der det er risiko for sopp,‎ eller der det er risiko for at fuktighet vises som flytende vann (dvs. duggpunktet)‎.

14.7.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Fuktighet. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge.
På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet grense. Dette er temperaturen der det er risiko for fuktighet. Hvis parameteret Grense for rel. luftfukt. er angitt til 100 %,‎ er dette også duggpunktet,‎ dvs.,‎ temperaturen der fuktigheten blir til flytende vann.

14.7.5 Innstilling av en isoleringsisoterm

14.7.5.1 Generelt

Isolasjonsisotermen kan oppdage områder der det kan være feil på isolasjonen i bygningen. Den utløses når isolasjonsnivået faller under en forhåndsinnstilt verdi for energilekkasje gjennom veggen – den såkalte termiske indeksen.

Forskjellige bygningsforskrifter anbefaler forskjellige verdier for den termiske indeksen,‎ men typiske verdier ligger i området 0,‎6–0,‎8 for nye bygninger. Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger.

14.7.5.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Isolasjon. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge.
På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet isolasjon. Dette er temperaturen der isolasjonsnivået faller under en forhåndsvalgt verdi for energilekkasje gjennom veggene.

14.7.6 Oppsett av en tilpassbar isoterm

14.7.6.1 Generelt

En tilpassbar isoterm er en isoterm av følgende typer:

Over.
Under.
Intervall.
Fuktighet.
Isolasjon.

For disse tilpassbare isotermene kan du spesifisere forskjellige parametere manuelt sammenlignet med standardisotermer:

Bakgrunn.
Farger (semi-gjennomsiktig eller mørke farger)‎.
Speilveidt intervall (kun for isotermen Intervall)‎.

14.7.6.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Tilpasse isoterm.
På den høyre fanen må du spesifisere følgene parametre:
- For Over og Under:
  - Bakgrunn.
  - Grense.
  - Farger.
- For Intervall:
  - Bakgrunn.
  - Øvre grense.
  - Nedre grense.
  - Farger.
  - Speilveidt intervall.
- For Fuktighet:
  - Bakgrunn.
  - Farger.
  - Relativ fuktighet.
  - Grense for rel. luftfukt..
  - Atmosfærisk temperatur.
- For Isolasjon:
  - Bakgrunn.
  - Farger.
  - Innetemperatur.
  - Utetemperatur.
  - Termisk indeks.

14.8 Endre temperaturnivåene

14.8.1 Generelt

Nederst på det infrarøde bildet ser du to glidebrytere. Når du drar disse glidebryterne til venstre eller høyre,‎ kan du endre topp- og bunnivåene på temperaturskalaen.

14.8.2 Hvorfor endre temperaturnivåer?

Grunnen til å endre temperaturnivåene manuelt,‎ er at det gjør det enklere å analysere en uregelmessig temperatur.

14.8.2.1 Eksempel 1

Her er to infrarøde bilder av en bygning. På venstre bilde,‎ som er autojustert,‎ gjør den store temperatutstrekningen mellom den blå himmelen og den oppvarmede bygningen en riktig analyse vanskelig. Du kan analysere bygningen mer detaljert hvis du endrer temperaturområdet til verdier nær temperaturen til bygningen.

Automatisk

Manuell

14.8.2.2 Eksempel 2

Her er to infrarøde bilder av en isolator i en kraftlinje. For å gjøre det enklere å analysere temperaturvariasjonene i isolatoren har temperaturen på høyre bilde blitt endret til verdier nærmere temperaturen til isolatoren.

Automatisk

Manuell

14.8.3 Endre toppnivået

Gå frem på følgende måte:

Dra høyre glidebryter til høyre eller venstre for å endre toppnivået på temperaturskalaen.

14.8.4 Endre bunnivået

Gå frem på følgende måte:

Dra venstre glidebryter til høyre eller venstre for å endre bunnivået på temperaturskalaen.

14.8.5 Endre både topp- og bunnivåer samtidig

Gå frem på følgende måte:

SHIFT-dra venstre eller høyre glidebryter til høyre eller venstre for å endre både topp- og bunnivåene på temperaturskalaen samtidig.

14.9 Autojustere et bilde

14.9.1 Generelt

Du kan autojustere et bilde eller en bildegruppe. Når du autojusterer et bilde,‎ justerer du det for å oppnå den beste bildelysstyrken og kontrasten. Dette betyr at fargeinformasjonen fordeles over de eksisterende temperaturene i bildet.

14.9.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Foreta én av handlingene nedenfor for å autojustere et bilde:
- Dobbeltklikk på temperaturskalaen.
- Klikk på Auto-knappen.

14.10 Definere et område for autojustering

14.10.1 Generelt

Når du klikker på temperaturskalaen eller Auto-knappen i bildevinduet,‎ autojusteres hele bildet. Dette betyr at fargeinformasjonen fordeles over temperaturene i bildet.

I noen situasjoner kan imidlertid stillbildet eller videobildet inneholde svært varme eller kalde områder utenfor området av interesse. I slike tilfeller bør du utelate disse områdene og kun bruke fargeinformasjonen for temperaturene i området av interesse. Det kan du gjøre ved å definere et område for autojustering.

14.10.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
I bildevinduet klikker du på -knappen på den øverste verktøylinjen. Dette vil vise et verktøy du kan opprette et område med. Du kan flytte på og justere størrelsen til området,‎ men det vil ikke bli lagret i bildet.

14.11 Endre fargefordelingen

14.11.1 Generelt

Du kan endre fordelingen av farger i et bilde. En annen fargefordeling kan gjøre det enklere å foreta en grundigere analyse av bildet.

14.11.2 Definisjoner

Du kan velge mellom tre forskjellige fargefordelinger:

Histogramutjevning: Dette er en bildevisningsmetode som fordeler fargeinformasjonen over de eksisterende temperaturene i bildet. Denne metoden for fordeling av informasjonen kan være spesielt vellykket når bildet inneholder få topper med svært høye temperaturverdier.
Signallineær: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles lineært etter signalverdiene i pikslene.
Temperaturlineær: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles lineært etter temperaturverdiene i pikslene.

14.11.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Gå til kategorien Bibliotek.
Dobbeltklikk på bildet du ønsker å endre fargefordelingen for.
I høyreklikkmenyen klikker du på Fargefordeling og velger Histogramutjevning,‎ Signallineær eller Temperaturlineær.

14.12 Endre palett

14.12.1 Generelt

Du kan endre paletten som kameraet bruker til å vise de forskjellige temperaturene i et bilde. En annen palett kan gjøre det enklere å analysere bildet.

14.12.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
I bildevinduet klikker du på knappen på den øverste verktøylinjen. Dette gjør at det vises en rullegardinliste.
På menyen klikker du på paletten du vil bruke.

14.13 Endre bildemodus

14.13.1 Generelt

For noen bilder kan du endre bildemodusen. Dette gjør du på verktøylinjen i bilderedigeringsvinduet.

14.13.2 Bildemodustyper

Knapp	Bildemodus	Bildeeksempel
	Thermal MSX (Multi Spectral Dynamic Imaging)‎: Denne modusen viser et infrarødt bilde der kantene på motivene forbedres. Legg merke til at feltet for hver fusjon er godt leselig.
	Thermal: Denne modusen viser et helt infrarødt bilde.
	Thermal fusion: Denne modusen viser et digitalt bilde der enkelte deler vises som infrarøde,‎ avhengig av temperaturgrensene.
	Picture-in-picture: Denne modusen viser et infrarødt bilde oppå et digitalt bilde.
	Digital camera: Denne modusen viser et helt digitalt bilde.

14.14 Eksportere til CSV

14.14.1 Generelt

Du kan eksportere innholdet i et bilde som en matrise av kommaseparerte verdier for ytterligere analyse i ekstern programvare. Filformatet er *.csv,‎ og filen kan åpnes i Microsoft Excel.

14.14.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Høyreklikk på bildet,‎ og velg Eksporter til CSV. Dette åpner en dialogboks.
I dialogboksen utfører du én av følgende handlinger:
- Velg Bilde i nedtrekksmenyen for å eksportere bildet. I tillegg velger du om du vil inkludere objektparametre og tekstkommentarer.
- Velg Målinger i nedtrekksmenyen for å eksportere målingene. I tillegg velger du om du vil inkludere objektparametre,‎ tekstkommentarer og verdiene for målingsverktøy.

14.15 Opprette en innplotting

14.15.1 Generelt

Når FLIR Tools/Tools+‎ er koblet til et kamera som støtter radiometrisk streaming,‎ kan du opprette en innplotting. En innplotting viser hvordan resultatene av ett eller flere målingsverktøy varierer over tid.

14.15.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
Slå på det infrarøde kameraet.
Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel. En importeringsveiledning vises.

Figur 14.1 Importeringsveiledning (eksempel)‎.

Obs For enkelte eldre kameramodeller må du angi USB-modusen til masselagringsenhet (MSD)‎ eller masselagringsenhet — UVC (MSD-UVC)‎.
Klikk på Koble til live streaming. Dette viser den direkte bildestreamen fra kameraet i kategorien Instrumenter.
På Instrumenter-fanen høyreklikker du på bildet og velger typen innplotting du vil ha. Du kan velge mellom følgende typer:
- Punkter: Dette viser innplottingen som en serie punkter.
- Linje: Dette viser innplottingen som en linje.
- Område: Dette viser innplottingen som et farget område.
- Digital linje: Dette viser innplottingen som en digital linje,‎ dvs. en linje uten interpolasjon mellom datapunktene.
- Digitalt område: Dette viser innplottingen som en et farget digitalt område,‎ dvs. et område under en linje uten interpolasjon mellom datapunktene.
- Impuls: Dette viser innplottingen som en serie vertikale impulser,‎ med et sirkulært endepunkt.
Høyreklikk på bildet igjen,‎ og velg Valg hvis du vil endre enkelte aspekter av innplottingen.
Se 20.1.2 Valg-dialogen (for innplottingsspesifikke alternativer)‎ for mer informasjon.

14.16 Beregne arealer

14.16.1 Generelt

Avstanden som er inkludert i bildets parameterdata,‎ kan brukes som grunnlag for arealberegningene. Estimering av størrelsen av en fuktflekk på en vegg er et vanlig bruksområde.

Hvis du skal beregne en overflates areal,‎ må du legge til et boks- eller sirkelmåleverktøy til bildet. FLIR Tools/Tools+‎ beregner arealet til overflaten inni boks- eller sirkelverktøyet. Beregningen er et estimat av overflatens areal,‎ basert på avstandsverdien.

14.16.1.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Legg til et boks- eller sirkelmåleverktøy – se del 14.1 Legge ut et måleverktøy på skjermen.

Juster størrelsen til boks- eller sirkelverktøyet i henhold til objektets størrelse – se del 14.3 Endre størrelsen på et målingsverktøy.

Høyreklikk på verktøyet,‎ og velg Lokale maks./min./gj.sn.-markører. I dialogboksen velger du Areal-avmerkingsboksen. Dette viser det beregnede arealet,‎ basert på avstandsverdien,‎ i Measurements-ruten.

Når du skal endre avstandsverdien,‎ klikker du på verdifeltet i Parameters-ruten,‎ skriver inn en ny verdi og trykker på Enter. Det omberegnede arealet,‎ basert på den nye avstandsverdien,‎ vises i Measurements-ruten.

14.17 Beregne lengder

14.17.1 Generelt

Avstanden som er inkludert i bildets parameterdata,‎ kan brukes som grunnlag for lengdeberegninger.

Når du skal beregne lengden,‎ må du legge til et linjemåleverktøy til bildet. FLIR Tools/Tools+‎ beregner et estimat av linjelengden,‎ basert på avstandsverdien.

14.17.1.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Legg til et linjemåleverktøy – se del 14.1 Legge ut et måleverktøy på skjermen.

Juster størrelsen til linjemåleverktøyet i henhold til objektets størrelse – se del 14.3 Endre størrelsen på et målingsverktøy.

Høyreklikk på verktøyet,‎ og velg Lokale maks./min./gj.sn.-markører. I dialogboksen velger du Lengde-avmerkingsboksen. Dette viser den beregnede lengden,‎ basert på avstandsverdien,‎ i Measurements-ruten.

15 Arbeide med endringer

15.1 Om bildebeskrivelser

15.1.1 Hva er en bildebeskrivelse?

En bildebeskrivelse er en kort beskrivelse som er lagret på en infrarød bildefil. Den bruker en standardtag i *.jpg-filformat og kan hentes av en annen programvare.

15.1.1.1 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
På den høyre fanen skriver du inn bildebeskrivelsen i feltet under Bildebeskrivelse.

15.2 Om tekstendringer

15.2.1 Hva er en tekstendring?

En tekstkommentar er tekstuell informasjon om noe i et bilde som er satt sammen av informasjonspar—felt og verdi. Tekstkommentarer brukes for å gjøre rapportering og etterbehandling mer effektivt ved å oppgi viktig informasjon om bildet,‎ f.eks. forhold,‎ bilder og informasjon om hvor et bilde er tatt.

En tekstkommentar er et kommentarformat som eies av FLIR Systems,‎ og informasjonen kan ikke hentes fra andre leverandørers programvare. Konseptet er avhengig av samhandling med brukeren. I kameraet kan brukeren velge én av flere verdier for hvert felt. Brukeren kan også angi numeriske verdier og skrive tekstkommentarer for målingsverdiene fra skjermen.

15.2.2 Definisjon av etikett og verdi

Konseptet med tekstkommentarer er basert på to viktige definisjoner – felt og verdi. Eksemplene nedenfor forklarer forskjellen mellom de to definisjonene.

Company	Company A Company B Company C
Building	Workshop 1 Workshop 2 Workshop 3
Section	Room 1 Room 2 Room 3
Equipment	Tool 1 Tool 2 Tool 3
Recommendation	Recommendation 1 Recommendation 2 Recommendation 3

15.2.3 Eksempel på kommentarsstruktur

Filformatet til en tekstkommentar er *.tcf-fil. Denne koden viser hvordan filen og kommentaren ser ut i Notisblokk. Ordene i vinkelparentesene er merker,‎ og ordene uten vinkelparenteser er verdier.

<Company> Selskap A Selskap B Selskap C <Building> Arbeidssted 1 Arbeidssted 2 Arbeidssted 3 <Section> Rom 1 Rom 2 Rom 3 <Equipment>
                              Maskin 1 Maskin 2 Maskin 3 <Recommendation> Anbefaling 1 Anbefaling 2 Anbefaling 3

15.2.4 Opprette en tekstkommentar for et bilde

15.2.4.1 Generelt

I FLIR Tools/Tools+‎ kan du opprette en tekstkommentar for et bilde. Du gjør dette i bilderedigeringsvinduet.

15.2.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
Under Tekstkommentarer på den høyre visningen klikker du på knappen (tegnet +‎)‎. Dette legger til tekstkommentarrader.
Fyll ut ønskede felt og verdier. Se bildet nedenfor for å få eksempler.
Klikk på Lagre og lukk.

15.2.5 Opprette en mal til en tekstkommentar

15.2.5.1 Generelt

I FLIR Tools/Tools+‎ kan du opprette maler for tekstkommentarer i kategorien Maler. Disse malene kan enten overføres til kameraet eller brukes som maler under etteranalyse i programmet.

15.2.5.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Klikk på kategorien Maler.
Klikk på verktøylinjeknappen Legg til ny mal for tekstmerknad.
Opprett en navn på malen.
Fyll ut ønskede felt og verdier. Se for eksempel bildet nedenfor.
Lagre malen.
Gjør ett av følgende:
- Når du skal bruke malen i kameraet,‎ kobler du det til FLIR Tools/Tools+‎ og overfører malen.
- Når du skal bruke malen under etteranalyse i FLIR Tools/Tools+‎,‎ dobbeltklikker du på et bilde og klikker deretter på Importer fra mal under Tekstkommentarer i den høyre ruten.

16 Opprette panoramabilder

16.1 Generelt

Du kan opprette panoramabilder i FLIR Tools+‎ ved å sette sammen flere små bilder til et stort bilde. FLIR Tools+‎ analyserer hvert bilde for å finne pikselmønstre som samsvarer med pikselmønstre i andre bilder.

Deretter kan du beskjære panoramabildet og utføre ulike perspektivkorrigeringer.

16.2 Figur

Denne figuren viser arbeidsområdet for panoramabilder.

16.3 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Velg bildene du vil bruke til å opprette et panoramabilde,‎ i kategorien Bibliotek.
Høyreklikk på bildene,‎ og velg Kombiner i et panoramabilde. Dette vil åpne fanen Panorama.
Nå kan du utføre en rekke oppgaver:
- Klikk på for å beskjære panoramabildet.
- Klikk på for å utføre en perspektivkorrigering i bildet.
- Klikk på for å lagre panoramabildet som en bildefil.
- Klikk på for å vise de opprinnelige kildefilene.
- Klikk på for å vise det endelige panoramabildet.

Se 11.10 Panorama-kategorien for mer informasjon.

17 Opprette rapporter

17.1 Generelt

Du kan opprette fire typer rapporter fra programmet:

Et Adobe PDF-bildeark: Dette er et enkelt rapportformat som inneholder kun infrarøde og eventuelle tilknyttede visuelle bilder. Rapporten kan ikke redigeres ytterligere,‎ og radiometriske data er ikke inkludert. Se 17.4 Opprette et Adobe-PDF-bildeark for mer informasjon.
En Adobe PDF-rapport: Dette er et enkelt rapportformat som inneholder infrarøde bilder,‎ eventuelle tilknyttede visuelle bilder samt resultattabeller. Rapporten kan ikke redigeres ytterligere,‎ og radiometriske data er ikke inkludert. Se delen 17.5 Opprette en Adobe-PDF-rapport for mer informasjon.
En ikke-radiometrisk Microsoft Word-rapport: Dette er et mer avansert rapportformat som genererer rapporten i filformatet *.docx. En aktiv FLIR Tools+‎-lisens er påkrevd. Rapporten kan redigeres på omfattende vis i Microsoft Word,‎ men radiometriske data er ikke inkludert. Se delen 17.6 Opprette en ikke-radiometrisk Microsoft Word‎-rapport for mer informasjon.
En radiometrisk Microsoft Word-rapport: Dette er det mest avanserte rapportformatet,‎ og det krever en aktiv FLIR Tools+‎-lisens. En rapport i Microsoft Word *.docx-filformatet genereres. Avansert radiometrisk analyse kan utføres med FLIR Tools+‎-funksjonene i Microsoft Word. Se delen 17.7 Opprette en radiometrisk Microsoft Word‎-rapport for mer informasjon.

For rapporter av typene 2,‎ 3 og 4 kan rapporten lagres i et mellomliggende format ved navn *.repx. Se delen 17.3 Lagre en rapport i det mellomliggende formatet *.repx for mer informasjon.

17.2 Angi en standard rapportmal

Før du arbeider med rapporter,‎ må du angi en standard rapportmal. Maksimalt to standard rapportmaler kan angis. Disse malene vil deretter bli brukt når du klikker på Generer rapport på Bibliotek-fanen.

Gå frem på følgende måte:

I kategorien Bibliotek klikker du på . Dette vil vise de tilgjengelige rapportmalene.
Høyreklikk på en rapportmal,‎ og klikk på Angi som standard rapportmal.

17.3 Lagre en rapport i det mellomliggende formatet *.repx

Gå frem på følgende måte:

På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten.
Høyreklikk på bildet eller bildene,‎ og velg Opprett rapport.
Under Page setup i ruten til høyre velger du bildestørrelsen og logoen du vil bruke.
Dobbeltklikk på topp- og/eller bunnteksten i rapporten for å legge til disse.
Klikk på Lagre eller Lagre som for å lagre rapporten i FLIR Systems*.repx-filformat.

17.4 Opprette et Adobe-PDF-bildeark

Gå frem på følgende måte:

Under kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene du vil ha med på bildearket.
Høyreklikk på bildet eller bildene,‎ og velg Opprett bildeark.
Under Sideoppsett på panelet til høyre velger du bildestørrelsen og logoen du vil bruke.
I høyre rute under Format klikker du på sideoppsettet du vil bruke.
På bildearket dobbeltklikker du på topp- og/eller bunntekstfeltet for å legge til tekst.
Klikk på Eksporter for å eksportere bildearket som PDF-fil.

17.5 Opprette en Adobe-PDF-rapport

Gå frem på følgende måte:

På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten.
Høyreklikk på bildet eller bildene,‎ og velg Create report. Dette viser fanen Rapport.
På dette stadiet kan du velge mellom å gjøre én eller flere av de følgende tingene:
- Dra en bildegruppe,‎ fotografier eller tekstkommentarer inn i rapporten.
- Dra bilder,‎ fotografier eller tabeller enkeltvis inn i en rapport.
- Endre rekkefølgen på bildene i rapporten.
- Skrive inn tekst i en rapport ved hjelp av tekstboksene.
- Opprett og rediger tekstkommentarer.
- Rediger bildebeskrivelser.
- Legge til og redigere en topp- eller bunntekst i rapporten.
- Flytte og slette bilder,‎ fotografier,‎ tekstkommentarer og tabeller i en rapport.
- Endre størrelsen på bildene i rapporten.
- Oppdatere målinger i et infrarødt bilde,‎ og se oppdateringene øyeblikkelig i resultattabellen.
- Zoome inn og ut på en rapportside.
- Legge til pilmerker i bildet eller i et annet objekt i rapporten.
- Rediger et bilde fra rapporten ved å dobbeltklikke på bildet.
I Lagre PDF som-dialogboksen velger du en plassering og skriver inn et filnavn.
Klikk på OK.

17.6 Opprette en ikke-radiometrisk Microsoft Word‎-rapport

Gå frem på følgende måte:

På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten.
Høyreklikk på bildet eller bildene,‎ og velg Opprett rapport.
I dialogboksen som vises,‎ må du skrive inn kundeinformasjonen og informasjonen om inspeksjonen i høyre kolonne. Bruk TAB-tasten til å gå fra felt til felt.
Klikk på OK. Informasjonen du skrev inn i denne dialogboksen,‎ fyller ut de tilsvarende plassholderne i rapporten.
Når rapporten er generert,‎ kan den redigeres ytterligere i Microsoft Word.

17.6.1 Opprette snarvei til hurtigrapport

17.6.1.1 Generelt

For ikke-radiometriske Microsoft Word-rapporter kan du opprette snarveier på skrivebordet,‎ som heter hurtigrapporter. Deretter kan du dra og slippe bilder til denne snarveien for å opprette rapporter uten å starte FLIR Tools+‎.

17.6.1.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

I kategorien Bibliotek klikker du på . Dette vil vise de tilgjengelige rapportmalene.
Høyreklikk på en av Word templates (Express export)‎,‎ og velg Create Rapid Report shortcut.

17.7 Opprette en radiometrisk Microsoft Word‎-rapport

Gå frem på følgende måte:

På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten.
Høyreklikk på bildet eller bildene,‎ og velg Opprett rapport.
I dialogboksen som vises,‎ må du skrive inn kundeinformasjonen og informasjonen om inspeksjonen i høyre kolonne. Bruk TAB-tasten til å gå fra felt til felt.
Klikk på OK. Informasjonen du skrev inn i denne dialogboksen,‎ fyller ut de tilsvarende plassholderne i rapporten.
Når rapporten er generert,‎ kan avanserte analyser utføres med FLIR Tools+‎-funksjonene i Microsoft Word.

Hvis du vil ha mer omfattende informasjon om hvordan du arbeider med radiometriske rapporter i Microsoft Word,‎ kan du se delen 18 Arbeide i Microsoft Word-miljøet.

18 Arbeide i Microsoft Word-miljøet

18.1 Opprette en rapportmal

18.1.1 Generelt

FLIR Tools+‎ leveres med flere ulike rapportmaler (DOTX-filer i Microsoft Word)‎. Hvis disse malene ikke dekker dine behov,‎ kan du opprette egne infrarøde rapportmaler.

18.1.1.1 Få eller mange rapportmaler?

Det er ikke uvanlig at du vil bruke en bestemt mal til en bestemt kunde. Hvis dette er tilfellet,‎ kan du inkludere kundens firmaspesifikke informasjon i malen,‎ i stedet for å angi den manuelt etter at den infrarøde rapporten er generert.

Hvis flere av kundene ber om en infrarød rapport som kan lages ved hjelp av én mal,‎ eller bare noen få maler,‎ bør du imidlertid ikke inkludere firmaspesifikk informasjon i malen,‎ ettersom slik informasjon enkelt kan angis etter at rapporten er generert.

18.1.1.2 Vanlig struktur

En egendefinert infrarød rapportmal består vanligvis av følgende typer sider:

En forside.
Flere ulike sider som inneholder kombinasjoner av IR-visningsobjekter,‎ digitale fotoobjekter,‎ IR-histogramobjekter,‎ IR-profilobjekter,‎ tabellobjekter,‎ sammendragstabellobjekter og så videre.
En bakside.

Du oppretter for- og baksidene i rapportmalen ved hjelp av eksisterende funksjoner i Microsoft Word.

For- og baksidene i en infrarød rapportmal inneholder vanligvis følgende informasjon:

Ditt og kundens firmanavn.
Annen kontaktinformasjon.
Gjeldende dato.
Tittelen på den infrarøde rapporten.
Din og kundens firmalogo.
Eventuelle andre bilder eller annen informasjon du vil ha med.

18.1.1.3 En merknad om arbeid i Microsoft Word‎-miljøet

Ettersom rapportgeneratoren i FLIR Tools+‎ er et tillegg til Microsoft Word,‎ kan bortimot alle eksisterende funksjoner du bruker når du oppretter en dokumentmal i Microsoft Word,‎ også brukes når du oppretter rapportmalene.

FLIR Tools+‎ legger til flere kommandoer som er spesifikke for bransjen for infrarøde bilder og rapporter,‎ og du finner disse kommandoene i kategorien FLIR Tools+‎.

Du bruker disse funksjonene sammen med de vanlige Microsoft Word-funksjonene når du oppretter infrarøde rapportmaler.

18.1.2 Opprette en egendefinert infrarød rapportmal

Du kan opprette en egendefinert infrarød rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal. Den enkleste måten er imidlertid å opprette en rapportmal ved å endre en eksisterende mal. Når du gjør det,‎ kan du dra nytte av de eksisterende infrarøde objektene som allerede er lagt frem på rapportmalsiden,‎ og du vil spare mye tid sammenlignet med å opprette en infrarød rapportmal fra grunnen av.

Du kan opprette en rapportmal på tre ulike måter:

Tilpasse en grunnleggende rapportmal.
Endre en eksisterende rapportmal.
Opprette en rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal.

Tilpasse en grunnleggende rapportmal

På menyen velger du Opprett en rapportmal . Dette vil åpne dialogboksen Ny mal .

Skriv inn et malnavn,‎ og klikk på OK.

En rapportmal med et grunnleggende oppsett åpnes. Følg instruksjonene i dokumentet for å endre rapportmalen. Du kan også tilpasse rapportmalen ved å legge til og fjerne objekter og deretter endre egenskapene for objektene,‎ som beskrevet i delen 18.2 Håndtere objekter i rapporten.

Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX.

Endre en eksisterende mal

Start Microsoft Word,‎ men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket.

Klikk på Ny i kategorien Fil.

Velg Mine maler under Tilgjengelige maler.

I kategorien IR velger du den infrarøde rapportmalen du vil bruke. Velg Mal under Opprett ny.

Klikk på OK.

Du unngår å skrive over den opprinnelige malen ved å lagre malen med et annet filnavn før du gjør endringer. Når du lagrer den,‎ må du passe på at du bruker filtypen DOTX.

Gjør endringene i den opprinnelige malen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene,‎ som beskrevet i delen 18.2 Håndtere objekter i rapporten.

Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX.

Opprette en rapportmal fra en tom Microsoft Word‎-mal

Start Microsoft Word,‎ men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket.

Klikk på Ny i kategorien Fil.

Velg Mine maler under Tilgjengelige maler.

Velg Tomt dokument i kategorien Personlige maler. Velg Mal under Opprett ny.

Klikk på OK.

Opprett rapportmalen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene,‎ som beskrevet i delen 18.2 Håndtere objekter i rapporten.

Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX.

18.2 Håndtere objekter i rapporten

Når du oppretter en rapport basert på en rapportmal,‎ blir objekter automatisk satt inn som plassholdere for infrarøde bilder,‎ digitale bilder,‎ tabeller og felt på rapportsidene. Du kan også sette inn objekter og endre egenskapene for dem når du har startet rapporten i Microsoft Word,‎ som beskrevet i delene nedenfor.

Når du oppretter egne rapportmaler,‎ se delen 18.1 Opprette en rapportmal,‎ setter du inn objekter og definerer egenskaper for dem i henhold til delene nedenfor.

Følgende objekter kan være med i rapporten:

IR-visningsobjekt.
Digitalt bildeobjekt.
IR-profilobjekt.
IR-histogramobjekt.
IR-trendobjekt.
Feltobjekt.
Tabellobjekt.
Sammendragstabellobjekt.

Verktøylinjer,‎ undermenyer,‎ knapper og så videre som er knyttet til objektene,‎ er detaljert beskrevet i delen 18.4 Delen Programvarereferanse.

18.2.1 Sette inn objekter

18.2.1.1 IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter

IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter er plassholdere som automatisk laster inn infrarøde og visuelle bilder når en rapport opprettes.

Sette inn IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-visningsobjektet eller det digitale bildeobjektet skal vises. Plassholderne vil bli satt inn etter og under markøren.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på (for et IR-visningsobjekt)‎ eller (for et digitalt bildeobjekt)‎. En plassholder vises nå på siden. Når du oppretter en mal,‎ bør du ikke åpne noen infrarøde bilder eller fotografier.

18.2.1.2 IR-profilobjekter

Når en rapport opprettes,‎ vil IR-profilobjektet automatisk vise verdiene for eventuelle innebygde verktøy som er lagret i det infrarøde bildet

Sette inn IR-profilobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-profilobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Et tomt objekt vises nå på siden.

18.2.1.3 IR-histogramobjekter

Når en rapport opprettes,‎ vil IR-histogramobjektet illustrere hvordan piksler i områdeverktøyene i bildet er distribuert ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå.

Sette inn IR-histogramobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-histogramobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Et tomt objekt vises nå på siden.

18.2.1.4 IR-trendobjekter

Standardvirkemåten for IR-trendobjekter er at de automatisk viser en trend for alle IR-visningsobjekter i rapporten,‎ så snart rapporten er opprettet. Du kan også flytte bilder manuelt til IR-trendobjektet ved hjelp av dra og slipp.

Sette inn IR-trendobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-trendobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Et tomt objekt vises nå på siden,‎ og dialogboksen Trendinnstillinger åpnes (hvis dialogboksen ikke åpnes,‎ høyreklikker du på objektet og velger Innstillinger )‎.

Gjør følgende i kategorien Koble til:

Angi en parameter for Y-aksen. Dette gjør du ved å klikke på Legg til og velge en etikett og en verdi i de respektive rutene til venstre og høyre.
Angi en parameter for X-aksen: Tid,‎ Bildesekvensnummer eller Tekstkommentar.

Gjør følgende i kategorien Generelt:

Velg alternativer for hvordan IR-trendobjektet skal vises,‎ under Generelt.
Velg hvilke bilder som skal inkluderes i IR-trendobjektet,‎ under Trendområde.
Angi en verdi som vil vise en vannrett grunnlinje i IR-trendobjektet,‎ i tekstboksen Terskel.

Gjør følgende i kategorien Forutsigelse:

Velg antallet perioder fremover og bakover som algoritmen skal presentere en sannsynlig trend for,‎ under Prognose.
Velg algoritmen du vil bruke,‎ under Trend-/tilbakegangstype.

Velg farger for ulike elementer i IR-trendobjektet i kategorien Farger.

Velg farger og linjetyper for linjer som skal vises i IR-trendobjektet,‎ i kategorien Linje.

Klikk på OK.

18.2.1.5 Feltobjekter

Når du oppretter rapporten,‎ vil feltobjektet automatisk vise verdier eller tekst som er knyttet til et infrarødt bilde.

Sette inn feltobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at feltobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.

Hvis det er flere IR-visningsobjekter på siden,‎ vises dialogboksen Velg IR-bilde. Velg hvilket IR-visningsobjekt feltobjektet skal kobles til,‎ og klikk på OK.

Hvis det bare finnes ett IR-visningsobjekt på siden,‎ vil feltobjektet automatisk bli koblet til dette IR-visningsobjektet.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Dialogboksen Feltinnhold åpnes.

Velg verdiene for Bilde eller Objektparametere som du vil at feltobjektet skal vise.

Klikk på OK.

Feltobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden.

18.2.1.6 Tabellobjekter

Når du oppretter rapporten,‎ vil tabellobjektet automatisk vise verdiene for alle målingsverktøyene i det infrarøde bilde.

Sette inn tabellobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at tabellobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Dialogboksen Innholdsfortegnelse vises.

Gjør følgende for hvert element du vil ta med i tabellen:

I den venstre ruten under Tabellelement velger du et Objekt.
I den høyre ruten under Tabellelement velger du Verdier du vil vise i tabellobjektet.

En strukturell forhåndsvisning av tabellen vises under Forhåndsvisning,‎ der du kan gjøre følgende:

Hvis du vil redigere etiketten for et tabellelement,‎ dobbeltklikker du på elementet og angir en ny etikett.
Hvis du vil fjerne et element fra tabellen,‎ klikker du på elementet og klikker på Slett.
Hvis du vil endre rekkefølgen på tabellelementene,‎ klikker du på et element og klikker deretter på Flytt opp eller Flytt ned.

Klikk på OK.

Tabellobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden.

18.2.1.7 Sammendragstabellobjekter

Når du oppretter rapporten,‎ vil sammendragstabellobjektet automatisk vise verdier for elementene du har valgt å ta med i tabellen.

Sette inn sammendragstabellobjekter

På malsiden plasserer du markøren der du vil at sammendragstabellobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Dialogboksen Sammendragstabell åpnes.

Gjør følgende for hvert element du vil ta med i sammendragstabellen:

Velg et objekt i den venstre ruten under Kolonner.
Velg verdien du vil vise i tabellobjektet,‎ i den høyre ruten under Kolonner.

En strukturell forhåndsvisning av sammendragstabellen vil vises under Forhåndsvisning.

Hvis du vil redigere etiketten for et element,‎ dobbeltklikker du på elementet under Forhåndsvisning og angir en ny etikett.

Klikk på OK.

Sammendragstabellobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden.

18.2.2 Koble sammen objekter

Denne beskrivelsen forutsetter at du har ett IR-profilobjekt og minst ett IR-visningsobjekt på malsiden.

Objektene du kobler sammen,‎ må være på samme side når du kobler dem sammen. Hvis dokumentet ompagineres og ett av objektene havner på en annen side,‎ vil tilkoblingen imidlertid bli opprettholdt.

Koble sammen objekter

Velg IR-profilobjektet på siden.

I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Dialogboksen Velg IR-bilde åpnes.

Velg IR-visningsobjektet du vil koble sammen med IR-profilobjektet.

Klikk på OK.

18.2.3 Endre størrelse på objekter

Endre størrelse på infrarøde objekter

Velg et IR-visningsobjekt,‎ digitalt bildeobjekt,‎ IR-profilobjekt,‎ IR-histogramobjekt eller IR-trendobjekt på malsiden.

Dra i ett av håndtakene for å endre størrelsen på objektet.

Endre størrelse på tabell- og sammendragstabellobjekter

Velg et tabell- eller sammendragstabellobjekt på malsiden.

I Microsoft Word går du til den kontekstavhengige kategorien Tabellverktøy,‎ velger kategorien Oppsett og bruker kontrollene til å endre størrelsen på tabellen.

18.2.4 Slette objekter

Slette infrarøde objekter

Velg et IR-visningsobjekt,‎ digitalt bildeobjekt,‎ IR-profilobjekt,‎ IR-histogramobjekt eller IR-trendobjekt på malsiden.

Klikk på for å slette objektet.

Slette tabell- og sammendragstabellobjekter

Velg et tabell- eller sammendragstabellobjekt på malsiden.

I Microsoft Word går du til den kontekstavhengige kategorien Tabellverktøy og velger kategorien Oppsett. Klikk på Slett,‎ og velg Slett tabell.

Slette feltobjekter

Plasser markøren til venstre for feltobjektet på malsiden,‎ og klikk én gang. Dette merker hele feltobjektet.

Trykk to ganger på DELETE på tastaturet.

18.2.5 Målingsverktøy for IR-visning

Et infrarødt bilde inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer verktøy,‎ for eksempel punktmålere,‎ profiler eller områder.

Verktøyene er tilgjengelige på verktøylinjen for IR-visning,‎ som vises når du klikker på IR-visningsobjektet.

Klikk på

for å vise valgverktøyet,‎ som fungerer på samme måte som valgverktøy i tekstbehandlings- og Desktop Publishing-programmer. Du bruker valgverktøyet til å velge målingsverktøy.

Klikk på

for å vise en punktmåler med et tilknyttet flagg som du kan bruke til å identifisere temperaturverdier ved å holde det over det infrarøde bildet. Hvis du klikker på bildet,‎ vil verktøyet for flygende punktmåler opprette en fast punktmåler på bildet. Hvis du vil gå ut av modus for flygende punktmåler,‎ trykker du på ESC.

Klikk på

for å opprette faste punktmålere på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette ellipseformede områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette polygonområder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette en linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette en buet linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å beregne forskjellen mellom to temperaturer,‎ for eksempel to punktmålere eller en punktmåler og maksimumstemperaturen i bildet. Resultatene fra beregningen vises både som et verktøytips og som et resultat i resultattabellen. Bruk av denne verktøylinjeknappen krever at du har lagt ut minst én målingsfunksjon i bildet.

Klikk på

for å opprette en markør som du kan flytte hvor som helst i et bilde og peke på et interessant område.

Klikk på

for å vise en meny der du kan gjøre ett av følgende:

Sette inn en isoterm over et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer over et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
Sette inn en isoterm under et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer under et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område i en bygningskonstruksjon der det kan være risiko for fukt (en fuktalarm)‎.
Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område med mulig isolasjonsmangel inni en vegg (en isolasjonsalarm.
Sette inn en isoterm mellom to temperaturnivåer. Dette tilordner en farge til alle temperaturer mellom to temperaturnivåer i et bilde med en forhåndsdefinert farge.

Se delen 18.4.10.2.2 Isotermer-kategorien hvis du vil ha mer informasjon om isoterm-innstillinger.

Klikk på

for å tegne et rektangel rundt området du vil zoome inn på. Når du er i zoomemodus,‎ vises et miniatyrbilde øverst til høyre som angir plasseringen av området du har zoomet inn på. Du kan flytte området ved å holde inne venstre museknapp og deretter bevege musen i hvilken som helst retning. Du går ut av zoomemodus ved å velge 1× på menyen Zoom,‎ eller ved å trykke på mellomromstasten på tastaturet.

Klikk på

for å åpne dialogboksen Bildefusjon . Hvis du vil ha mer informasjon om bildefusjon,‎ kan du se delen 18.2.7 Bildefusjon.

Klikk på

for å slå rutenettlinjer i IR-visningsobjektet av/på. Hvis du vil ha mer informasjon om rutenettverktøyet,‎ kan du se delen 18.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet.

18.2.5.1 Håndtere målingsverktøyene

Når du har lagt til målingsverktøy som punktmålere,‎ områder og markører i et IR-visningsobjekt,‎ kan du bruke handlinger som flytting,‎ kloning og sletting på dem.

Velge et målingsverktøy i bildet

Gjør ett av følgende:

Hvis du vil velge ett verktøy,‎ klikker du på det.
Hvis du vil velge etterfølgende verktøy i samme retning,‎ trykker du på TAB.
Hvis du vil velge etterfølgende verktøy i motsatt retning,‎ holder du inne SHIFT og trykker på TAB.
Hvis du vil velge flere verktøy,‎ holder du inne SHIFT mens du klikker på dem.
Hvis du vil velge alle verktøyene,‎ velger du IR-visningsobjektet og trykker på A.
Hvis du vil velge ett eller flere verktøy,‎ klikker du på og tegner et rektangel rundt verktøyene du vil velge.

Flytte et målingsverktøy

Gjør ett av følgende:

Trykk på piltastene for å flytte verktøyet.
Bruk musen til å flytte verktøyet.

Klone måleverktøy

Du kan klone et verktøy ved å holde inne CTRL mens du flytter verktøyet. Dette oppretter en kloning av verktøyet.

Slette måleverktøy

Gjør ett av følgende for å slette et verktøy:

Velg verktøyet,‎ og trykk på DELETE.
Velg verktøyet,‎ høyreklikk og velg Slett.

18.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet

Ved hjelp av rutenettverktøyet og kunnskaper om visningsfeltet for objektivet og avstanden til det interessante objektet kan du legge ut et rutenett på et IR-visningsobjekt,‎ der hvert kvadrat i rutenettet representerer et kjent område.

Du kan også legge ut en linje i IR-visningsobjektet og angi lengden på linjen.

Bruke rutenettverktøyet

Velg et IR-visningsobjekt.

Klikk på for å slå på rutenettlinjene.

Klikk i IR-visningsobjektet utenfor rutenettet (for eksempel i nærheten av temperaturskalaen)‎ for å vise verktøylinjen for IR-visningsobjektet.

Hvis du vil bruke en linje som referanse,‎ klikker du på på verktøylinjen for IR-visningsobjektet og legger ut en linje i bildet.

Høyreklikk på IR-visningsobjektet,‎ og velg Innstillinger på hurtigmenyen.

Dialogboksen Bildeinnstillinger åpnes. Velg kategorien Rutenettinnstillinger.

Sett rutenettstørrelsen til en ønsket verdi.

Klikk på en av alternativknappene,‎ og gjør ett av følgende:

Angi verdier for avstand of feltvisning.
Velg en linje fra rullegardinlisten,‎ og angi lengden på linjen.

Klikk på OK.

Velg på verktøylinjen for IR-visningsobjektet,‎ og flytt rutenettet til ønsket plassering. Du kan for eksempel justere rutenettet etter enkelte strukturer i bildet,‎ det interessante området og så videre.

Hvis du vil låse rutenettet i forhold til bildet,‎ merker du av for Lås rutenettposisjon i kategorien Rutenettinnstillinger og klikker på OK.

18.2.6 Formler

18.2.6.1 Generelt

I FLIR Tools+‎ kan du utføre avanserte beregninger på ulike elementer i det infrarøde bildet. En formel kan inneholde alle vanlige matematiske operatører og funksjoner (+‎,‎ –,‎ ×,‎ ÷ og så videre)‎. Du kan også bruke numeriske konstanter som π.

Det viktigste er at referanser til målingsresultater,‎ andre formler og andre numeriske data kan settes inn i formler.

18.2.6.2 Opprette en enkel formel

Opprette en formel som beregner forskjellen mellom to punkter

Sett inn et IR-visningsobjekt i dokumentet.

Legg ut to punkter i bildet.

Høyreklikk på IR-visningsobjektet,‎ og velg Formler . Dette viser dialogboksen Formel.

Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen.

Gjør følgende:

Klikk på for å vise en dialogboks.
Klikk på Sp2 i listeboksen til venstre.
Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen.

Klikk på minusknappen for å legge til en matematisk operatør for subtraksjon.

Gjør følgende:

Klikk på for å vise en dialogboks.
Klikk på Sp1 i listeboksen til venstre.
Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen.

Dialogboksen Formel viser nå formelen ved hjelp av FLIR Systems-syntaks:

Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen Formel.

Klikk på Avslutt.

Plasser markøren under IR-visningsobjektet,‎ og sett inn et tabellobjekt. Dialogboksen Innholdsfortegnelse åpnes.

Gjør følgende:

I den venstre kategorien under Tabellelement dobbeltklikker du på Formel og velger formelen du har opprettet. Formler vises med fortegnet Fo.
I den høyre ruten under Tabellelement merker du av for Verdier.
En strukturell forhåndsvisning av tabellen vil vises under Forhåndsvisning.
Klikk på OK.

Formelresultatet vises nå i tabellobjektet.

18.2.6.3 Opprette en betinget formel

I en del programmer kan det for eksempel hende du vil vise resultatet av en beregning med grønn skrift hvis resultatet er lavere enn en kritisk verdi,‎ og med rød skrift hvis resultatet er høyere enn den kritiske verdien.

Du gjør dette ved å opprette en betinget formel ved hjelp av setningen IF.

Opprette en betinget formel ved hjelp av setningen IF.

Gjenta trinn 1–10 i prosedyren i delen 18.2.6.2 Opprette en enkel formel.

Høyreklikk på IR-visningsobjektet,‎ og velg Formler .

Gjør følgende:

Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen.
Klikk på knappen IF for å vise en ny dialogboks.

Du skal nå sette opp en betinget formel som viser resultatet fra Fo1-formelen med rødt hvis verdien er over 2,‎0 grader,‎ og med grønt hvis verdien er lavere enn 2,‎0 grader.

Gjør følgende:

Klikk på til høyre for tekstboksen Logisk test,‎ velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre,‎ og klikk på OK.
I tekstboksen Logisk test skriver du inn >2.0. Dette vil være betingelsen.
Klikk på til høyre for tekstboksen Verdi hvis sann,‎ velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre,‎ og klikk på OK.
Klikk på Standardfarge til høyre for tekstboksen Verdi hvis sann,‎ og velg fargen rød.
Klikk på til høyre for tekstboksen Verdi hvis feil,‎ velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre,‎ og klikk på OK.
Klikk på Standardfarge til høyre for tekstboksen Verdi hvis feil,‎ og velg fargen grønn.
Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen.

Du vil nå se hele den betingede formelen i dialogboksen Formel. De to kodestrengene med ti sifre etter likhetstegnet representerer fargene.

Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen Formel.

Klikk på Avslutt.

Plasser markøren under IR-visningsobjektet. I kategorien FLIR Tools+‎ klikker du på . Dialogboksen Feltinnhold åpnes.

Gjør følgende:

Klikk på den betingede formelen du har opprettet,‎ i ruten til venstre.
Klikk på OK.

Et feltobjekt vil nå bli satt inn under bildet,‎ og resultatet av Fo1-formelen vises med rødt eller grønt,‎ avhengig av de målte verdiene for de to punktmålerne.

18.2.7 Bildefusjon

18.2.7.1 Generelt

I FLIR Tools+‎ kan du fusjonere et infrarødt bilde med et visuelt bilde. Fusjonering av bilder kan gjøre det enklere å identifisere den nøyaktige posisjonen for uregelmessige temperaturer.

18.2.7.2 Prosedyre for bildefusjon

Fusjonere et infrarødt bilde med et visuelt bilde

Sett inn et IR-visningsobjekt.

Åpne dialogboksen Bildefusjon ved å gjøre ett av følgende:

Klikk på på verktøylinjen for IR-visningsobjektet.
Høyreklikk på IR-visningsobjektet,‎ og velg Bildefusjon på hurtigmenyen.

Klikk på Åpne IR-bilde ,‎ og velg et infrarødt bilde.

Klikk på Åpne bilde ,‎ og velg det tilsvarende digitale bildet.

I det infrarøde bildet definerer du de interessante posisjonene ved å flytte de tre referansetrådkorsene til disse posisjonene.

I det digitale bildet flytter du de tre referansetrådkorsene til de tilsvarende posisjonene.

Velg teknologitypen for bildefusjon:

Velg Intervall hvis du vil bruke ett temperaturnivå for det infrarøde bildet og bruke det digitale bildet for lavere og høyere temperaturer. Angi de ønskede temperaturverdiene i de tilhørende tekstboksene. Du kan justere temperaturnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.
Velg Inntoning hvis du vil vise et blandet bilde som bruker en blanding av infrarøde piksler og digitale bildepiksler. Du kan justere blandingsnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.
Velg Bilde-i-bilde (BiB)‎ hvis du vil vise en del av et digitalt bilde i et infrarødt bilde. I IR-visningsobjektet kan du deretter flytte og endre størrelse på PiP til hvor som helst og hvilken som helst størrelse i bildet,‎ slik at du viser ønsket detaljnivå i rapporten.
Velg MSX hvis du vil forbedre kontrasten i det infrarøde bildet. Denne MSX-fusjonsteknologien bruker detaljer fra digitalkameraet på det infrarøde bildet,‎ slik at du får et skarpere infrarødt bilde og raskere målorientering.

Du viser det fusjonerte bildet ved å klikke på OK.

I IR-visningsobjektet kan du justere den nøyaktige posisjonen for det digitale bildet i det fusjonerte bildet ved å gjøre ett eller flere av følgende:

Bruk piltastene på tastaturet hvis du vil flytte det digitale bildet opp/ned eller til venstre/høyre i intervaller på 1 piksel.
Bruk tastene PgUp og PgDn på tastaturet hvis du vil rotere det digitale bildet med/mot klokken i intervaller på 1°.

Du kan styre bildefusjon i IR-visningsobjektet med glidebryteren nederst i objektet.

Glidebryter for å styre bildefusjon med intervallinnstillingen:

Glidebryter for å styre bildefusjon med blandingsinnstillingen:

Glidebryter for å styre bildefusjon med MSX-innstillingen (Multi Spectral Dynamic Imaging)‎:

Dra glidebryteren mot venstre eller høyre for å fusjonere det infrarøde bildet med det digitale bildet. Du kan også bruke en av følgende snarveier:

Hvis du vil gå til det fullstendige infrarøde bildet eller det fullstendige digitale bildet,‎ dobbeltklikker du på det tilhørende ikonet til venstre eller høyre for måleren.
Hvis du vil midtstiller glidebryteren på måleren,‎ høyreklikker du på måleren.
Hvis du vil flytte glidebryteren til en bestemt posisjon på måleren,‎ dobbeltklikker du på måleren på ønsket posisjon.
Hvis du vil flytte glidebryteren i små intervaller mot venstre eller høyre,‎ klikker du på måleren til venstre eller til høyre for glidebryteren.

Se delen 18.4.10.7 Bildefusjon dialogboks hvis du vil ha mer informasjon om bildefusjon.

18.3 Dokumentegenskaper

18.3.1 Generelt

Når du oppretter en infrarød rapport,‎ trekker FLIR Tools+‎ ut Microsoft Word-dokumentegenskapene for rapportmalen og setter disse egenskapene inn i de tilsvarende Microsoft Word-feltene i den endelige rapporten.

Du kan bruke disse dokumentegenskapene til å automatisere flere tidskrevende oppgaver når du oppretter en rapport. Det kan for eksempel hende du vil at FLIR Tools+‎ automatisk skal legge til informasjon som navn,‎ adresse og e-postadresse for inspeksjonsområdet,‎ modellnavnet på kameraet du bruker,‎ og e-postadressen.

18.3.2 Typer dokumentegenskaper

Det finnes to ulike typer dokumentegenskaper:

Oppsummerende dokumentegenskaper.
Egendefinerte dokumentegenskaper.

For førstnevnte kan du bare endre verdiene,‎ men for sistnevnte kan du endre både etikettene og verdiene.

18.3.3 Opprette og redigere Microsoft Word‎-dokumentegenskaper

Opprette og redigere dokumentegenskaper

Start Microsoft Word,‎ og åpne en av de infrarøde rapportmalene (DOTX)‎. Du finner rapportmalene som fulgte med FLIR Tools+‎,‎ ved å skrive inn følgende bane:

C:\Documents and Settings\[ditt brukernavn]‎\Application Data\Microsoft\Templates\IR

Klikk på Informasjon i kategorien Fil.

Velg Avanserte egenskaper på menyen Egenskaper.

Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag.

Klikk på kategorien Egendefinert.

Hvis du vil legge til en egendefinert egenskap,‎ skriver du inn et navn i boksen Navn. Hvis du vil gjøre det enkelt å finne egendefinerte egenskaper,‎ kan du skrive inn en understreking (_)‎ som det første tegnet i egenskapsnavnet.

Bruk boksen Type til å angi egenskapstypen.

Angi verdien for egenskapen ved å skrive den inn i boksen Verdi.

Klikk på Legg til for å legge til den egendefinerte egenskapen i listen over egenskaper,‎ og klikk deretter på OK.

Lagre den infrarøde rapportmalen med et annet filnavn,‎ men med samme filtype (DOTX)‎. Du har nå lagt til oppsummerende og egendefinerte egenskaper i den infrarøde rapportmalen med nytt navn.

18.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap

18.3.4.1 Generelt

Når en rapport er opprettet,‎ vises dialogboksen Rapportegenskaper . I denne dialogboksen kan du skrive inn tilpasset informasjon og informasjon om inspeksjonen. Informasjonen du skriver inn i denne dialogboksen,‎ fyller ut de ledige plassene i rapporten.

Rapportegenskapene som vises,‎ avhenger av om de begynner med en understrek (_)‎. Men hvis du har opprettet dine egne maler,‎ kan det hende du har laget rapporter med et annet prefiks,‎ for eksempel med et prosenttegn (%)‎,‎ et dollartegn ($)‎,‎ en firkant (#)‎ eller hele eller deler av selskapsnavnet (f.eks. ACME)‎. For å vise disse egenskapene når du har opprettet rapporten,‎ må du oppdatere egenskapen FLIR_ReportPropertyPrefix.

18.3.4.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start Microsoft Word,‎ og åpne en av de infrarøde rapportmalene (DOTX)‎. Du finner rapportmalene som fulgte med FLIR Tools+‎,‎ ved å skrive inn følgende bane:

C:\Documents and Settings\[ditt brukernavn]‎\Application Data\Microsoft\Templates\IR

Klikk på Informasjon i kategorien Fil.

Velg Avanserte egenskaper på menyen Egenskaper.

Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag.

Klikk på kategorien Egendefinert.

Under Properties velger du FLIR_ReportPropertyPrefix.

Under Value skriver du inn prefikset som du vil bruke til de tilpassede rapportegenskapene.

Lagre rapportmalen som en *.dotx-fil.

18.3.5 Opprette et Microsoft Word‎-felt og koble feltet til en dokumentegenskap

Opprette og koble til et Microsoft Word‎-felt

Plasser markøren der du vil sette inn feltet i den infrarøde rapporten eller rapportmalen.

På fanen Insert klikker du på Quick Parts og velger Field.

Velg DocProperty i boksen Feltnavn.

Velg en egenskap i boksen Egenskap.

Klikk på OK.

18.4 Delen Programvarereferanse

Denne delen gir en detaljert beskrivelse av alle menyer,‎ knapper,‎ dialogbokser og så videre som er knyttet til FLIR Tools+‎.

18.4.1 Kategorien FLIR Tools+‎

Når du har installert FLIR Tools+‎,‎ vises kategorien FLIR Tools+‎ til høyre for standardkategoriene på båndet i Microsoft Word-dokumentene.

Klikk på

for å sette inn et IR-visningsobjekt for infrarøde bilder og sekvensfiler. Et infrarødt bilde eller en sekvensfil inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer målingsverktøy,‎ for eksempel punktmålere,‎ profiler og områder.

Klikk på

for å sette inn et digitalt bildeobjekt. Dette bildet kan være tatt med et frittstående digitalkamera,‎ eller med det digitale visuelle kameraet på enkelte infrarøde kameraer fra FLIR Systems. Bruk bare denne metoden til å sette inn et bilde når du utformer en rapportmal. I alle andre situasjoner setter du inn bilder ved å klikke på Bilde i kategorien Sett inn.

Klikk på

for å sette inn et IR-profilobjekt. Et IR-profilobjekt inneholder et diagram som viser pikselverdier langs en linje i et infrarødt bilde.

Klikk på

for å sette inn et IR-histogramobjekt. Et IR-histogramobjekt inneholder et diagram som illustrerer hvordan piksler i bildet er fordelt,‎ ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå.

Klikk på

for å sette inn et IR-trendobjekt. Et trendobjekt er en grafisk representasjon av målingsverdier eller tekstkommentarverdier på Y-aksen mot infrarøde rapportsider eller infrarøde bilder på X-aksen,‎ sortert etter tidspunkt,‎ sidetall eller tekstkommentarverdier. Det kan også vise sannsynlige trender,‎ i henhold til ulike algoritmer.

Klikk på

for å vise dialogboksen Hurtiginnlegg ,‎ se delen 18.4.10.1 Hurtiginnlegg dialogboks,‎ der du kan opprette en rapport ved å velge et forhåndsdefinert sideoppsett eller endre et eksisterende sideoppsett.

Klikk på

for å koble infrarøde objekter sammen,‎ for eksempel et IR-profilobjekt og et IR-visningsobjekt.

Klikk på et infrarødt objekt og klikk deretter på

for å fjerne objektet fra rapporten.

Klikk på

for å sette inn et feltobjekt i det gjeldende dokumentet. Et feltobjekt kan kobles til verdier eller tekst i det infrarøde bildet.

Klikk på

for å sette inn et tabellobjekt i det gjeldende dokumentet. Et tabellobjekt viser resultatene av målingsverktøyene som er lagt ut i det infrarøde bildet,‎ i tillegg til annen informasjon som er knyttet til det infrarøde bildet.

Klikk på

for å sette inn et sammendragstabellobjekt. Et sammendragstabellobjekt viser ønskede infrarøde data fra alle infrarøde bilder i rapporten,‎ med én rad per bilde.

Klikk på

for å slette den gjeldende siden.

Klikk på

for å duplisere den gjeldende siden og sette inn den dupliserte siden etter den gjeldende siden.

Klikk på Rapportegenskaper for å vise en dialogboks der du kan skrive inn kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen. Hvis du vil ha mer informasjon om dette,‎ kan du se delen 18.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap .

Klikk på

for å vise undermenyen FLIR,‎ se delen 18.4.1.1 Undermenyen FLIR‎.

18.4.1.1 Undermenyen FLIR‎

Undermenyen FLIR vises når du klikker på

i kategorien FLIR Tools+‎:

Opprett en rapportmal : Klikk for å åpne en standardmal du kan bruke som grunnlag for ytterligere tilpasninger.

Angi enheter .: Klikk for å vise en dialogboks der du kan angi temperatur- og avstandsenheter.

Bruk innstillinger for IRViewer globalt: Denne kommandoen er bare aktivert når et IR-visningsobjekt er valgt. Klikk for å bruke innstillingene for det valgte IR-visningsobjektet globalt.

Valgt språk : Klikk for å vise en dialogboks der du kan angi språk.

Om : Klikk for å vise en dialogboks med informasjon om programversjonen.

18.4.2 IR-visningsobjekt

18.4.2.1 Generelt

Et IR-visningsobjekt er en plassholder for infrarøde bilder og sekvensfiler. Et infrarødt bilde inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer målingsverktøy,‎ for eksempel punktmålere,‎ profiler og områder.

Utseendet på IR-visningsobjektet avhenger av om et infrarødt bilde eller en sekvensfil er valgt.

18.4.2.1.1 IR-visningsobjekt med infrarødt bilde

IR-visningsobjektet med et infrarødt bilde inneholder følgende informasjon (tallene henviser til figuren ovenfor)‎:

Infrarødt bilde.
Temperaturskala.
Glidebrytere for justering av nivå og omfang. Du kan justere et bilde automatisk for beste skarphet og kontrast ved å høyreklikke på en av glidebryterne. Hvis du vil flytte begge glidebryterne samtidig,‎ holder du inne SHIFT og flytter en av glidebryterne.
Angir at bildefilen har en talekommentar. Klikk for å lytte til talekommentaren.
Angir at bildefilen har en tekstkommentar. Klikk for å vise tekstkommentaren.
Angir at bildefilen har innebygde GPS-data. Klikk på globusen for å vise posisjonen på et kart.

Hvis bildefusjon er brukt,‎ vises nok en glidebryter nederst i IR-visningsobjektet. Utseendet på glidebryteren avhenger av typen bildefusjon,‎ som illustrert i figurene nedenfor.

Glidebryter for å styre bildefusjon med intervallinnstillingen:

Glidebryter for å styre bildefusjon med blandingsinnstillingen:

Glidebryter for å styre bildefusjon med MSX-innstillingen (Multi Spectral Dynamic Imaging)‎:

Kontroller bildefusjonen ved å dra glidebryteren mot venstre eller høyre for å fusjonere det infrarøde bildet med det digitale bildet. Du kan også bruke en av følgende snarveier:

Hvis du vil gå til det fullstendige infrarøde bildet eller det fullstendige digitale bildet,‎ dobbeltklikker du på det tilhørende ikonet til venstre eller høyre for måleren.
Hvis du vil midtstiller glidebryteren på måleren,‎ høyreklikker du på måleren.
Hvis du vil flytte glidebryteren til en bestemt posisjon på måleren,‎ dobbeltklikker du på måleren på ønsket posisjon.
Hvis du vil flytte glidebryteren i små intervaller mot venstre eller høyre,‎ klikker du på måleren til venstre eller til høyre for glidebryteren.

Se delen 18.2.7 Bildefusjon og 18.4.10.7 Bildefusjon dialogboks hvis du vil ha mer informasjon om bildefusjon.

18.4.2.1.2 IR-visningsobjekt med en sekvensfil

IR-visningsobjektet med en sekvensfil inneholder følgende informasjon (tallene henviser til figuren ovenfor)‎:

Infrarød sekvens.
Temperaturskala.
Kontrollknapper for avspilling av sekvensfilen.
Glidebrytere for justering av skalagrenser.
Fremdriftsindikator.
Angir at bildefilen har innebygde GPS-data. Klikk på globusen for å vise posisjonen på et kart.

18.4.2.2 Hurtigmeny for IR-visning

Hurtigmenyen for IR-visningsobjektet vises når du høyreklikker på et IR-visningsobjekt.

Åpne: Klikk for å åpne et bilde i plassholderen for IR-visningsobjekt eller bytte gjeldende bilde til et nytt bilde.

Lagre som: Klikk for å lagre det gjeldende viste bildet på harddisken.

Vis IR-skala: Klikk for å vise/skjule den infrarøde skalaen helt til høyre i det infrarøde bildet.

Vis skisse: Klikk for å vise/skjule en frihåndstegning som er knyttet til bildet. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger. Dette alternativet vises bare hvis bildene inneholder en frihåndstegning.)‎ Hvis det finnes noen markører for enkelte gamle bilder,‎ vises de i kategorien Kommentarer > Skisse,‎ se delen 18.4.10.2.3 Kommentarer-kategorien.

Zoom: Klikk på 1×,‎ 2×,‎ 4× eller 8× på menyen Zoom for å zoome inn på det gjeldende viste bildet.

Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Bildeinnstillinger,‎ se delen 18.4.10.2 Bildeinnstillinger dialogboks.

Bildefusjon : Klikk for å åpne dialogboksen Bildefusjon ,‎ se delen 18.4.10.7 Bildefusjon dialogboks.

Roter mot høyre: Klikk for å rotere bildet 90° til høyre.

Roter mot venstre: Klikk for å rotere bildet 90° til venstre.

Formler : Klikk for å åpne dialogboksen Formel,‎ se delen 18.4.10.8 Formel dialogboks.

18.4.2.3 Verktøylinje for IR-visning

Verktøylinjen for IR-visningsobjektet vises når et IR-visningsobjekt er valgt.

Klikk på

for å vise valgverktøyet,‎ som fungerer på samme måte som valgverktøy i tekstbehandlings- og Desktop Publishing-programmer. Du bruker valgverktøyet til å velge målingsverktøy.

Klikk på

for å opprette faste punktmålere på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette ellipseformede områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette polygonområder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette en linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette en buet linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.

Klikk på

for å opprette en markør som du kan flytte hvor som helst i et bilde og peke på et interessant område.

Klikk på

for å vise en meny der du kan gjøre ett av følgende:

Sette inn en isoterm over et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer over et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
Sette inn en isoterm under et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer under et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område i en bygningskonstruksjon der det kan være risiko for fukt (en fuktalarm)‎.
Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område med mulig isolasjonsmangel inni en vegg (en isolasjonsalarm.
Sette inn en isoterm mellom to temperaturnivåer. Dette tilordner en farge til alle temperaturer mellom to temperaturnivåer i et bilde med en forhåndsdefinert farge.

Klikk på

for å åpne dialogboksen Bildefusjon ,‎ se delen 18.4.10.7 Bildefusjon dialogboks.

Klikk på

for å slå på/av rutenettlinjene i diagrammet for IR-visningsobjektet.

18.4.2.4 Hurtigmeny for IR-visningsverktøy

Utseendet på hurtigmenyen for IR-visningsverktøy avhenger av hvilket verktøy du høyreklikker på.

Markør: Gjelder bare for linjer. Klikk for å opprette en markør du kan flytte langs linjen.

Slett: Klikk for å fjerne det gjeldende valgte verktøyet fra det infrarøde bildet.

Kaldt punkt: Gjelder for alle verktøy med unntak av punktmåleren,‎ forskjellsberegning og markør. Klikk for å opprette en punktmåler på det kaldeste stedet i området.

Varmt punkt: Gjelder for alle verktøy med unntak av punktmåleren,‎ delta og markør. Klikk for å opprette en punktmåler på det varmeste stedet i området.

Formler : Klikk for å åpne dialogboksen Formel,‎ se delen 18.4.10.8 Formel dialogboks.

Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Måleinnstillinger,‎ se delen 18.4.10.3 Måleinnstillinger dialogboks.

Bilde: Denne menyen er identisk med hurtigmenyen for IR-visning,‎ se delen 18.4.2.2 Hurtigmeny for IR-visning.

18.4.3 Digitalt bildeobjekt

18.4.3.1 Generelt

Det digitale bildeobjektet er en plassholder for bilder. Dette bildet kan være tatt med et frittstående digitalkamera eller med det digitale visuelle kameraet på enkelte infrarøde kameraer fra FLIR Systems.

18.4.3.2 Hurtigmeny for digitalt bildeobjekt

Hurtigmenyen for digitalt bildeobjekt vises når du høyreklikker på et digitalt bildeobjekt.

Åpne: Klikk for å åpne et bilde i plassholderen for digitalt bildeobjekt,‎ eller for å bytte gjeldende bilde til et nytt bilde.

Vis skisse: Klikk for å vise/skjule en frihåndstegning som er knyttet til bildet. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger.)‎ Hvis det er noen markører for gamle bilder,‎ vil disse vises/skjules med denne kommandoen.

18.4.4 IR-profilobjekt

18.4.4.1 Generelt

Et IR-profilobjekt inneholder et diagram som viser pikselverdier langs en linje i et infrarødt bilde.

18.4.4.2 Hurtigmeny for IR-profilobjekt

Hurtigmenyen for IR-profilobjekt vises når du høyreklikker på et IR-profilobjekt.

Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett av horisontale linjer i IR-profilobjektet.

Tegnforklaring: Klikk for å vise en legende under IR-profilobjektet.

Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring: Hvis to eller flere linjer er lagt ut i det infrarøde bildet og du klikker på Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring fjernes eventuelle tomme linjeresultater fra tegnforklaringen under IR-profilobjektet.

3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-profilobjektet.

Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-profilobjektet.

Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Profilinnstillinger,‎ se delen 18.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks.

18.4.4.3 Verktøylinje for IR-profil

Verktøylinjen for IR-profilobjektet vises når et IR-profilobjekt er valgt.

Klikk på

for å opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-profilobjektet.

Klikk på

for å slå på/av rutenettlinjene i diagrammet for IR-profilobjektet.

18.4.5 IR-histogramobjekt

18.4.5.1 Generelt

Et IR-histogramobjekt inneholder et diagram som illustrerer hvordan piksler i bildet er fordelt,‎ ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå.

18.4.5.2 Hurtigmeny for IR-histogramobjekt

Hurtigmenyen for IR-histogramobjekt vises når du høyreklikker på et IR-histogramobjekt.

Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-histogramobjektet.

Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-histogramobjektet.

3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-histogramobjektet.

Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-histogramobjektet.

Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Histograminnstillinger,‎ se delen 18.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks.

18.4.5.3 Verktøylinje for IR-histogram

Verktøylinjen for IR-histogramobjekt vises når et IR-histogramobjekt er valgt.

Klikk på

for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-histogramobjektet.

Klikk på

for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-histogramobjektet.

Klikk på

for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-histogramobjektet.

Klikk på

for å bruke en terskel for bånd i IR-histogramobjektet. En terskel for bånd viser prosentdelen piksler under en lav temperatur,‎ mellom denne lave temperaturen og en høy temperatur,‎ og over den høye temperaturen. Prosentdelene vises i terskelforklaringen under IR-histogramobjektet.

Klikk på

for å bruke en terskel for trinn i IR-histogramobjektet. En terskel for trinn viser prosentdelen piksler under og over en bestemt temperatur. Prosentdelene vises i tegnforklaringen for IR-histogramobjektet under IR-histogramobjektet.

Hvis du har opprettet flere linjer og/eller områder i IR-visningsobjektet,‎ velger du linje- eller områdevisningen fra rullegardinlisten.

18.4.6 IR-trendobjekt

18.4.6.1 Generelt

Et IR-trendobjekt er en grafisk representasjon av målingsverdier eller tekstkommentarverdier på Y-aksen mot infrarøde rapportsider eller infrarøde bilder på X-aksen,‎ sortert etter tidspunkt,‎ sidetall eller tekstkommentarverdier. Et IR-trendobjekt kan også vise sannsynlige trender,‎ i henhold til ulike algoritmer.

18.4.6.2 Hurtigmeny for IR-trendobjekt

Hurtigmenyen for IR-trendobjekt vises når du høyreklikker på et IR-trendobjekt.

Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-trendobjektet.

Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-trendobjektet.

Vis bare synlige plottlinjer i tegnforklaring: Klikk for å vise trendlinjer i tegnforklaringen du har tømt i dialogboksen Trendinnstillinger,‎ se delen 18.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks.

3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-trendobjektet.

Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-trendobjektet.

Oppdater: Klikk for å oppdatere trenddiagrammet.

Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Trendinnstillinger,‎ se delen 18.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks.

18.4.6.3 Verktøylinje for IR-trend

Verktøylinjen for IR-trendobjekt vises når et IR-trendobjekt er valgt.

Klikk på

hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-trendobjektet

Klikk på

for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-trendobjektet.

18.4.7 Feltobjekt

18.4.7.1 Generelt

Et feltobjekt kan være koblet til verdier eller tekst i det infrarøde bildet.

18.4.7.2 Hurtigmeny for feltobjekt

Hurtigmenyen for feltobjekt vises når du høyreklikker på et feltobjekt.

Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.

Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.

Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Feltinnhold,‎ se delen 18.2.1.5 Feltobjekter.

Oppdater: Klikk for å oppdatere feltobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt.

18.4.8 Tabellobjekt

18.4.8.1 Generelt

Et tabellobjekt viser resultatene av målingsverktøyene som er lagt ut i det infrarøde bildet,‎ i tillegg til annen informasjon som er knyttet til det infrarøde bildet.

Du kan redigere teksten i tabellobjektet når rapporten er opprettet. Disse endringene vil imidlertid bli slettet når du høyreklikker på tabellobjektet og velger Oppdater.

18.4.8.2 Hurtigmeny for tabellobjekt

Hurtigmenyen for tabellobjekt vises når du høyreklikker på et tabellobjekt.

Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.

Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.

Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Innholdsfortegnelse,‎ se delen 18.2.1.6 Tabellobjekter.

Oppdater: Klikk for å oppdatere tabellobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt.

18.4.9 Sammendragstabellobjekt

18.4.9.1 Generelt

Et sammendragstabellobjekt viser ønskede infrarøde data fra alle infrarøde bilder i rapporten,‎ med én rad per bilde.

Du kan redigere teksten i sammendragstabellobjektet når rapporten er opprettet. Disse endringene vil imidlertid bli slettet når du høyreklikker på sammendragstabellobjektet og velger Oppdater.

18.4.9.2 Hurtigmeny for sammendragstabellobjekt

Hurtigmenyen for sammendragstabellobjekt vises når du høyreklikker på et sammendragstabellobjekt.

Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.

Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.

Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Sammendragstabell,‎ se delen 18.2.1.7 Sammendragstabellobjekter.

Oppdater: Klikk for å oppdatere sammendragstabellobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt.

18.4.10 Dialogbokser i FLIR Tools+‎

18.4.10.1 Hurtiginnlegg dialogboks

I dialogboksen Hurtiginnlegg kan du opprette en rapport ved å velge et forhåndsdefinert sideoppsett eller endre et eksisterende sideoppsett.

Dialogboksen Hurtiginnlegg vises når du klikker på Hurtiginnlegg i kategorien FLIR Tools+‎.

Velg en kategori og klikk på OK for å ta med et sideoppsett i rapporten.

Tilpass hurtiginnlegg: Klikk for å åpne dialogboksen Tilpass hurtiginnlegg,‎ se delen 18.4.10.1.1 Tilpass hurtiginnlegg dialogboks.

18.4.10.1.1 Tilpass hurtiginnlegg dialogboks

Dialogboksen Tilpass hurtiginnlegg vises når du klikker på Tilpass hurtiginnlegg i dialogboksen Hurtiginnlegg .

Navn: Navnet på sideoppsettet du oppretter for øyeblikket.

Størrelse > Antall rader: Antallet rader i sideoppsettet. Eksempel: Ett infrarødt bilde over ett bilde er lik to rader.

Størrelse > Antall kolonner: Antallet kolonner i sideoppsettet. Eksempel: Ett infrarødt bilde ved siden av ett bilde er lik to kolonner.

Innhold: En visuell representasjon av sideoppsettet. Tallene henviser til radene,‎ og de store bokstavene henviser til kolonnene.

Sett sammen: Når det er merket av for Sett sammen,‎ blir to vannrette elementer slått sammen til ett element. Vær oppmerksom på at kommandoen Sett sammen prioriterer det første elementet i en rad.

Klikk på

for å åpne en dialogboks der du kan koble sammen to objekter.

Legg resultater inn i tabell: Merk av her hvis du vil legge til en resultattabell under sideoppsettet.

18.4.10.2 Bildeinnstillinger dialogboks

Dialogboksen Bildeinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-visningsobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen.

18.4.10.2.1 Farger-kategorien

Farger: Klikk på en palett i listen for å velge den.

Utenfor rekkevidde,‎ overflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene over det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet.

Metning,‎ overflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene over skalagrensene.

Metning,‎ underflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene under skalagrensene.

Utenfor område,‎ underflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene under det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet.

Bla gjennom: Klikk for å åpne palettfiler (*.pal)‎ som er lagret på et annet sted.

Avansert: Klikk for å åpne dialogboksen Avanserte fargeinnstillinger,‎ se delen 18.4.10.2.1.1 Avanserte fargeinnstillinger-dialogboks.

Maks. temperatur: Skriv inn en temperaturverdi i tekstboksen for å definere maksimumstemperaturen for skalaen.

Minste temperatur: Skriv inn en temperaturverdi i tekstboksen for å definere minimumstemperaturen for skalaen.

18.4.10.2.1.1 Avanserte fargeinnstillinger-dialogboks

Dialogboksen Avanserte fargeinnstillinger vises når du klikker på Avansert i dialogboksen Bildeinnstillinger.

Snu palett: Merk av her for å invertere fargefordelingen på en palett loddrett.

Vis farger som er utenfor område: Merk av her for å tilordne en spesiell farge for temperaturer utenfor det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet.

Vis metningsfarger: Merk av her for å tilordne en spesiell farge for temperaturene utenfor skalagrensene.

Bruk bilineær filtrering for å forbedre bildekvaliteten: Merk av her for å forbedre bildekvaliteten.

Histogramutjevning: Dette er en bildevisningsmetode som fordeler fargeinformasjonen over de eksisterende temperaturene i bildet. Denne metoden for fordeling av informasjonen kan være spesielt vellykket når bildet inneholder få topper med svært høye temperaturverdier.

Signallineær: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles lineært etter signalverdiene i pikslene.

Output linear: Dette valget fungerer sammen med innstillingene under Preferred output i kategorien Preferences se delen 18.4.10.2.5 Innstillinger-kategorien. Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles i henhold til temperaturen eller objektsignalet.

18.4.10.2.2 Isotermer-kategorien

I kategorien Isotermer administrerer du innstillingene for isotermer og alarmer du har satt inn med verktøyet

,‎ se delen 18.4.2.3 Verktøylinje for IR-visning.

Isotermer: Velg en isoterm fra listen.

Slett: Klikk for å slette den aktive isotermen.

Heltrukket: Velg dette alternativet for å tilordne en heldekkende farge til den aktive isotermen. Velg fargen fra rullegardinlisten.

Kontrast: Velg dette alternativet for å tilordne en kontrastfarge til den aktive isotermen. Velg fargen fra rullegardinlisten.

Palett: Velg dette alternativet og klikk på Åpne for å åpne en palett og bruke denne paletten for den aktive isotermen

Maks. temperatur: Klikk for å angi maksimumsverdien for den aktive isotermen,‎ angi en ny verdi her,‎ og klikk på Bruk. Det kan finnes isotermer utenfor temperaturområdet for det gjeldende bildet,‎ som vil gjøre isotermen usynlig. Hvis du endrer maksimumstemperaturen,‎ kan usynlige isotermer hentes tilbake i området.

Minste temperatur: Klikk for å angi minimumsverdien for den aktive isotermen,‎ angi en ny verdi her,‎ og klikk på Bruk. Det kan finnes isotermer utenfor temperaturområdet for det gjeldende bildet,‎ som vil gjøre isotermen usynlig. Hvis du endrer minimumstemperaturen,‎ kan usynlige isotermer hentes tilbake i området.

Utseendet på kategorien Isotermer er litt annerledes hvis en fukt- eller isolasjonsalarm er aktiv. Se delene nedenfor.

18.4.10.2.2.1 Isotermer-kategori med en fuktalarm

Atmosfærisk temperatur: Denne parameteren henviser til den atmosfæriske temperaturen ved oppsett av fuktalarmer. En fuktalarm er en alarm som kan spore et område i en byggekonstruksjon der det er risiko for fuktdannelse.

Relativ luftfuktighet: Denne parameteren henviser til den relative luftfuktigheten ved oppsett av fuktalarmer.

Nivå for fuktighetsalarm: Fuktalarmnivået er den kritiske grensen for relativ fuktighet som du vil spore i for eksempel en byggekonstruksjon. Det vil for eksempel danne seg mugg på områder der den relative fuktigheten er under 100 %,‎ og du vil kanskje finne slike interessante områder.

18.4.10.2.2.2 Isotermer-kategori med en isolasjonsalarm

Innendørs lufttemperatur: Denne parameteren henviser til lufttemperaturen inni den aktuelle bygningen ved oppsett av isolasjonsalarmer. En isolasjonsalarm er en alarm som kan spore det som kan være en isolasjonssvakhet i en vegg.

Utendørs lufttemperatur: Denne parameteren henviser til lufttemperaturen utenfor den aktuelle bygningen ved oppsett av isolasjonsalarmer.

Isolasjonsfaktor: Isolasjonsfaktoren er det godtatte energitapet gjennom veggen. Ulike bygningskoder anbefaler ulike verdier,‎ men vanlige verdier er 0,‎70–0,‎80 for nye bygninger.

18.4.10.2.3 Kommentarer-kategorien

Betegnelse: Etiketten for en tekstkommentar.

Verdi: Verdien for en tekstkommentar.

Legg til: Klikk for å vise en dialogboks der du kan legge til en ny tekstkommentar.

Rediger: Klikk for å vise en dialogboks der du kan endre etiketten og verdien.

Slett: Hvis du vil slette tekstkommentaren,‎ velger du den og klikker på Slett.

Bildebeskrivelse: En bildebeskrivelse er en kort tekstbeskrivelse som er lagret i en bildefil. Den kan opprettes ved hjelp av en Pocket PC og deretter stråles til kameraet ved hjelp av IrDA-kommunikasjonskoblingen. Hvis bildet har en bildebeskrivelse,‎ vises teksten i denne redigeringsboksen. Hvis ikke,‎ kan du legge til en bildebeskrivelse for bildet ved å angi tekst. Det maksimale antallet tegn i en bildebeskrivelse er 512.

Klikk på

for å lytte til en talekommentar.

Klikk på

for å ta pause i den gjeldende avspillingen.

Klikk på

for å stoppe den gjeldende avspillingen.

Skisse: Klikk for å vise en dialogboks der du kan vise en frihåndstegning som er knyttet til et bilde. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger.)‎

18.4.10.2.4 Objektparametere-kategorien

Emissivitet: Hvis du vil endre emissiviteten,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Du kan også velge en forhåndsdefinert emissivitet fra en tabell ved å klikke på

Reflektert temperatur: Hvis du vil endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk.

Atmosfærisk temperatur: Hvis du vil endre den atmosfæriske temperaturen,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk.

Relativ fuktighet: Hvis du vil endre den relative fuktigheten,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk.

Avstand til objekt: Hvis du vil endre avstanden,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk.

Mer : Klikk for å åpne dialogboksen Flere objektparametere,‎ se delen nedenfor.

18.4.10.2.4.1 Flere objektparametere dialogboks

Temperatur: Hvis du vil angi temperaturen for for eksempel et eksternt objektiv eller et varmedeksel,‎ angir du en ny verdi og klikker på OK og deretter Bruk.

Transmisjon: Hvis du vil angi temperaturen for for eksempel et eksternt objektiv eller et varmedeksel,‎ angir du en ny verdi og klikker på OK og deretter Bruk.

Beregnet overføring: FLIR Tools+‎ kan beregne overføringen basert på den atmosfæriske temperaturen og den relative fuktigheten. Fjern merket for Fastsatt overføring for å bruke den beregnede overføringen.

Fastsatt overføring: Hvis du vil bruke en bestemt overføring,‎ merker du av her,‎ angir en verdi og klikker på OK og deretter Bruk.

Verdi: Hvis du vil bruke en bestemt overføring,‎ angir du en verdi og klikker på OK og deretter Bruk.

18.4.10.2.5 Innstillinger-kategorien

Forhåndsdefinerte målesymboler og isotermer: Hvis det er merket av her,‎ vil alle nye bilder bruke analysesymbolet og isotermene du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger,‎ i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet.

Forhåndsdefinert palett og fargedistribusjon: Hvis det er merket av her,‎ vil alle nye bilder bruke paletten og fargefordelingen du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger,‎ i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet.

Forhåndsdefinerte objektparametere: Hvis det er merket av her,‎ vil alle nye bilder bruke objektparametrene du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger,‎ i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet.

Skalagrenser fra bilde: Velg dette alternativet for å bruke skalagrensene for det nye bildet.

Autojustering: Velg dette alternativet for å justere bildet automatisk ved import.

Maks. temperatur: Hvis du vil forhåndsdefinere skalagrensen for det nye bildet,‎ angir du det høyeste temperaturnivået her og klikker på Bruk.

Minste temperatur: Hvis du vil forhåndsdefinere skalagrensen for det nye bildet,‎ angir du det laveste temperaturnivået her og klikker på Bruk.

Temperatur: Velg dette alternativet for å vise pikselinformasjonen som temperatur i kelvin,‎ grader Celsius eller grader Fahrenheit.

Objektsignal: Velg dette alternativet for å vise pikselinformasjonen som et objektsignal.

18.4.10.2.6 Rutenettinnstillinger-kategorien

Hvis du vil ha en forklaring på elementene i kategorien Rutenettinnstillinger,‎ kan du se delen 18.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet.

18.4.10.3 Måleinnstillinger dialogboks

Dialogboksen Måleinnstillinger vises når du høyreklikker på et målingsverktøy for IR-visning og velger Innstillinger på hurtigmenyen.

18.4.10.3.1 Generelt-kategorien

Betegnelse: Hvis du vil angi en etikett (det vil si et navn som vises i det infrarøde bildet)‎ for dette målingsverktøyet,‎ angir du et navn her og klikker på Bruk.

Vis etikett: Hvis du vil vise etiketten for målingsverktøyet,‎ merker du av for Vis etikett og klikker på Bruk.

Vis verdi: Hvis du vil vise verdien for målingsverktøyet (det vil si målingsresultatet)‎ i det infrarøde bildet,‎ velger du verditypen og klikker på Bruk. Antallet mulige verdityper varierer mellom ulike målingsverktøy.

Skriftstørrelse: Hvis du vil angi skriftstørrelsen for etiketten,‎ velger du en skriftstørrelse i boksen Skriftstørrelse og klikker på Bruk.

Inkluder verdibeskrivelse: Hvis du vil vise verdibeskrivelsen i det infrarøde bildet,‎ merker du av for Inkluder verdibeskrivelse og klikker på Bruk.

Målesymbol: Hvis du vil angi fargen på symbolet for målingsverktøyet,‎ velger du en farge i boksen Målesymbol og klikker på Bruk.

Tekst: Hvis du vil angi fargen på etiketteksten,‎ velger du en farge i boksen Tekst og klikker på Bruk.

Tekstbakgrunn: Hvis du vil angi fargen på bakgrunnen,‎ velger du en farge i boksen Tekstbakgrunn og klikker på Bruk.

Angi som standard: Hvis du vil bruke disse innstillingene som standardinnstillinger for alle målingsverktøy,‎ merker du av for Angi som standard og klikker på Bruk.

18.4.10.3.2 Objektparametere-kategorien

Egendefinert: Hvis du vil angi egendefinerte parametre,‎ velger du Egendefinert,‎ angir nye verdier i de tre tekstboksene og klikker på Bruk.

Emissivitet: Hvis du vil endre emissiviteten,‎ angir du en ny verdi og klikker på Emissivitet. Du kan også velge en forhåndsdefinert emissivitet fra en tabell ved å klikke på

Avstand til objekt: Hvis du vil endre avstanden,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk.

Reflektert temperatur: Hvis du vil endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen,‎ angir du en ny verdi og klikker på Bruk.

Angi som standard: Hvis du vil bruke disse innstillingene for objektparametre som standardinnstillinger for alle målingsverktøy,‎ merker du av for Angi som standard og klikker på Bruk.

18.4.10.3.3 Størrelse/posisjon-kategorien

X: Hvis du vil endre X-posisjonen for et målingsverktøy,‎ angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å flytte målingsverktøyet det samme antallet piksler i forhold til den opprinnelige posisjonen.

Y: Hvis du vil endre Y-posisjonen for et målingsverktøy,‎ angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å flytte målingsverktøyet det samme antallet piksler i forhold til den opprinnelige posisjonen.

Høyde: Hvis du vil endre høyden på et målingsverktøy,‎ angir du en verdi og trykker på Bruk for å angi den nye høyden på målingsverktøyet.

Bredde: Hvis du vil endre bredden på et målingsverktøy,‎ angir du en verdi og trykker på Bruk for å angi den nye bredden på målingsverktøyet.

Roter: Hvis du vil rotere et målingsverktøy,‎ angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å angi den nye rotasjonsvinkelen for målingsverktøyet.

18.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks

Dialogboksen Profilinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-profilobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen.

18.4.10.4.1 Generelt-kategorien

Rutenettlinjer: Hvis du vil vise et rutenett med vannrette linjer i IR-profilobjektet,‎ klikker du på Rutenettlinjer.

Tegnforklaring: Hvis du vil vise en tegnforklaring under IR-profilobjektet,‎ klikker du på Tegnforklaring.

3D-visning: Hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-profilobjektet,‎ klikker du på 3D-visning.

Bytt X- og Y-akser: Hvis du vil bytte X- og Y-aksene for IR-profilobjektet,‎ klikker du på Bytt X- og Y-akser.

Kolonner: Merk av eller fjern merket i disse boksene for å legge til eller fjerne kolonner i IR-profilobjektet.

IR-skala: Hvis du vil bruke den infrarøde skalaen som temperaturakse,‎ velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk.

Auto: Hvis du vil at FLIR Tools+‎ skal definere temperaturaksen automatisk,‎ velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk.

Fast: Hvis du vil definere høyeste og laveste aksetemperatur manuelt,‎ velger du denne alternativknappen,‎ angir nye verdier i boksene Maks. temperatur og Minste temperatur og klikker på Bruk.

Terskel: Hvis du vil vise en vannrett linje på en bestemt temperatur i IR-profilobjektet,‎ angir du en verdi i tekstboksen og klikker på Bruk.

18.4.10.4.2 Farger-kategorien

Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

18.4.10.4.3 Linjer-kategorien

Bruk avmerkingsboksene til å velge hvilke linjer du vil koble til IR-profilobjektet,‎ og klikk på Bruk.

Farger: Hvis du vil endre fargen på en linje,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Linjetype: Hvis du vil endre linjetypen for en linje,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Reversert: Hvis du vil reversere retningen på diagrammet,‎ velger du Ja fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

18.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks

Dialogboksen Histograminnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-histogramobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen.

18.4.10.5.1 Generelt-kategorien

Rutenettlinjer: Hvis du vil vise et rutenett med vannrette linjer i IR-histogramobjektet,‎ klikker du på Rutenettlinjer.

Tegnforklaring: Hvis du vil vise en tegnforklaring under IR-histogramobjektet,‎ klikker du på Tegnforklaring.

3D-visning: Hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet for IR-histogramobjektet,‎ klikker du på 3D-visning.

Bytt X- og Y-akser: Hvis du vil bytte X- og Y-aksene i IR-histogramobjektet,‎ klikker du på Bytt X- og Y-akser.

Bruk palett: Hvis du vil bruke en fargepalett for den tredimensjonale gjengivelsen av IR-histogramobjektet,‎ velger du Bruk palett og klikker på Bruk.

Kolonner: Merk av eller fjern merket i disse boksene for å legge til eller fjerne kolonner i IR-histogramobjektet.

Ingen: Velg denne alternativknappen hvis ingen terskel skal brukes i IR-histogramobjektet.

Trinn: Hvis du vil bruke en terskel for trinn i IR-histogramobjektet,‎ velger du denne alternativknappen. En terskel for trinn viser prosentdelen piksler under og over en bestemt temperatur. Prosentdelene vises i tegnforklaringen for IR-histogramobjektet under IR-histogramobjektet.

Bånd: Hvis du vil bruke en terskel for bånd i IR-histogramobjektet,‎ velger du denne alternativknappen. En terskel for bånd viser prosentdelen piksler under en lav temperatur,‎ mellom denne lave temperaturen og en høy temperatur,‎ og over den høye temperaturen. Prosentdelene vises i terskelforklaringen under IR-histogramobjektet.

IR-skala: Hvis du vil bruke den infrarøde skalaen som temperaturakse,‎ velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk.

Auto: Hvis du vil at FLIR Tools+‎ skal definere temperaturaksen automatisk,‎ velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk.

Fast: Hvis du vil definere høyeste og laveste aksetemperatur manuelt,‎ velger du denne alternativknappen,‎ angir nye verdier i boksene Maks. temperatur og Minste temperatur og klikker på Bruk.

Prosentakse > Auto: Hvis du vil FLIR Tools+‎ definere temperaturaksen automatisk,‎ velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk.

Prosentakse > Fast: Hvis du vil definere prosentaksen manuelt,‎ velger du denne alternativknappen,‎ angir en ny verdi og klikker påk Bruk.

18.4.10.5.2 Farger-kategorien

Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Terskel: Hvis du vil endre fargen på terskelen,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Grense: Hvis du vil endre fargen på grensen,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Linjefarge: Hvis du vil endre fargen på stolpen,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

18.4.10.5.3 Måleobjekter-kategorien

Bruk avmerkingsboksene til å angi hvilken linje du vil koble IR-histogramobjektet til,‎ og klikk på Bruk.

18.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks

Dialogboksen Trendinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-trendobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen.

18.4.10.6.1 Koble til-kategorien

Y-akse: Hvis du vil angi en parameter for Y-aksen,‎ klikker du på Legg til og velger et felt og en verdi for den i henholdsvis venstre og høyre rute.

Tid: Hvis du vil angi tid som parameter for X-aksen,‎ velger du alternativknappen Tid.

Bildesekvensnummer: Hvis du vil angi et bildesekvensnummer med trinnvise intervaller som parameter for X-aksen,‎ velger du alternativknappen Bildesekvensnummer.

Tekstkommentar: Hvis du vil angi tekstkommentarer som parameter for X-aksen,‎ velger du alternativknappen Tekstkommentar. Når du bruker tekstkommentarer som parameter for X-aksen,‎ må alle bilder ha den samme tekstkommentaretiketten. Verdien for tekstkommentaren må være en numerisk verdi.

18.4.10.6.2 Generelt-kategorien

Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-trendobjektet.

Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-trendobjektet.

Vis bare synlige plottlinjer i tegnforklaring: Klikk for å vise trendlinjer i tegnforklaringen du har tømt i kategorienLinje.

3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-trendobjektet.

Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-trendobjektet.

Alle: Hvis du vil inkludere alle bilder for trenden,‎ velger du alternativknappen Alle.

Elementer: Hvis du vil inkludere en sekvens med tilstøtende eller ikke-tilstøtende bilder,‎ klikker du på Bilder og velger bildene du vil inkludere.

Terskel: Hvis du vil vise en vannrett grunnlinje i IR-trendobjektet,‎ angir du en verdi.

18.4.10.6.3 Forutsigelse-kategorien

Fremover: Hvis du vil angi antallet perioder fremover som algoritmen vil presentere en sannsynlig trend med,‎ velger du en verdi i boksen Fremover.

Bakover: Hvis du vil angi antallet perioder bakover som algoritmen vil presentere en sannsynlig trend med,‎ velger du en verdi i boksen Bakover.

Ingen: Hvis du vil deaktivere Trend-/tilbakegangstype,‎ velger du Ingen.

Lineær: Hvis du vil bruke en lineær trendalgoritme,‎ velger du Lineær. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = m × x +‎ c.

Logaritme: Hvis du vil bruke en logaritmisk trendalgoritme,‎ velger du Logaritme. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = m × ln(x)‎ +‎ c.

Strøm: Hvis du vil bruke en potenstrendalgoritme,‎ velger du alternativknappen Strøm. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = ec × xm.

Eksponentiell: Hvis du vil bruke en eksponentiell trendalgoritme,‎ velger du alternativknappen Eksponentiell. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = exp(c)‎ × e(m × x)‎.

Polynom: Hvis du vil bruke en polynom trendalgoritme,‎ velger du alternativknappen Polynom. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = a0x0 +‎ a1x1 +‎ a2x2 +‎ ... +‎ akxk,‎ der k = rekkefølge.

Gjennomsnittlig flytting: Hvis du vil bruke en trendalgoritme for glidende gjennomsnitt,‎ velger du alternativknappen Gjennomsnittlig flytting. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: et glidende gjennomsnitt på n periode = gjennomsnittsverdien i de forrige n tidsperiodene.

Vis ligning på tabell: Hvis du vil vise ligningen i diagrammet,‎ velger du Vis ligning på tabell.

Vis R-verdi på tabell: Hvis du vil vise en numerisk verdi som angir hvor godt algoritmen tilnærmer seg kurven,‎ velger du Vis R-verdi på tabell. Verdien er mellom 0 og 1,‎ der 0 er lav kvalitet og 1 er høy kvalitet.

18.4.10.6.4 Farger-kategorien

Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

18.4.10.6.5 Linje-kategorien

Bruk avmerkingsboksene til å velge hvilke linjer du vil vise i IR-trendobjektet,‎ og klikk på Bruk.

Farger: Hvis du vil endre fargen på en linje,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

Linjetype: Hvis du vil endre linjetypen for en linje,‎ velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.

18.4.10.7 Bildefusjon dialogboks

I dialogboksen Bildefusjon kan du fusjonere et infrarødt bilde med et digitalt bilde. Fusjonering av bilder kan gjøre det enklere å identifisere den nøyaktige posisjonen for uregelmessige temperaturer.

Dialogboksen Bildefusjon vises når du klikker på

på verktøylinjen for IR-visningsobjektet. Du kan også vise dialogboksen ved å høyreklikke på IR-visningsobjektet og velge Bildefusjon på hurtigmenyen.

Åpne IR-bilde : Klikk for å velge et infrarødt bilde.

Vis fullt bilde: Klikk for å vise hele bildet.

Ref#1: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#1.

Ref#2: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#2.

Ref#3: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#3.

Åpne bilde : Klikk for å velge et digitalt bilde.

Svart og hvitt: Merk av for å vise det digitale bildet med gråtoner.

Slett: Klikk for å fjerne det digitale bildet.

Intervall: Velg dette alternativet hvis du vil bruke ett temperaturnivå for det infrarøde bildet og bruke det digitale bildet for lavere og høyere temperaturer. Angi de ønskede temperaturverdiene i de tilhørende tekstboksene. Du kan justere temperaturnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.

Inntoning: Velg dette alternativet hvis du vil blande bildet fra en blanding av infrarøde piksler og digitale bildepiksler. Du kan justere blandingsnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.

Bilde-i-bilde (BiB)‎: Velg dette alternativet hvis du vil vise en del av et digitalt bilde som et infrarødt bilde. I IR-visningsobjektet kan du deretter flytte og endre størrelse på bilde-i-bilde til hvor som helst i bildet,‎ slik at du viser ønsket detaljnivå i rapporten.

MSX: Velg dette alternativet hvis du vil forbedre kontrasten i det infrarøde bildet. Denne MSX-fusjonsteknologien bruker detaljer fra digitalkameraet på det infrarøde bildet,‎ slik at du får et skarpere infrarødt bilde og raskere målorientering.

18.4.10.8 Formel dialogboks

Dialogboksen Formel vises når du høyreklikker på IR-visningsobjektet og velger Formler på hurtigmenyen.

Legg til: Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen.

Rediger: Velg en formel og klikk på Rediger for å vise en dialogboks der du redigerer formelen.

Slett: Velg en formel og klikk på Slett for å slette den.

Se delen 18.2.6 Formler hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du definerer formler.

18.5 Støttede filformater i IR-visningsobjektet

IR-visningsobjektet støtter følgende radiometriske filformater:

ThermaCAM radiometrisk JPG.
ThermaCAM radiometrisk IMG.
ThermaCAM radiometrisk 8-biters TIF.
ThermaCAM radiometrisk 8-/12-biters TIF.
ThermaCAM radiometrisk 12-biters TIF.
ThermoTeknix TGW
ThermoTeknix TMW.
ThermoTeknix TLW.
FLIR Systems radiometrisk *.seq (radiometriske sekvensfiler)‎.
FLIR Systems radiometrisk *.csq (radiometriske sekvensfiler)‎.

19 Oppdatere kameraet og PC-programvaren

19.1 Oppdatere PC-programvaren

19.1.1 Generelt

Du kan oppdatere FLIR Tools/Tools+‎ med de siste oppdateringspakkene.

19.1.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Start FLIR Tools/Tools+‎.
På menyen Hjelp velger du Søker etter oppdateringer. En dialogboks vises.

Figur 19.1 FLIR Tools/Tools+‎ oppdater dialogboks (eksempelbilde)‎
Følg instruksjonene på skjermen.

19.2 Oppdatere fastvare for kamera

19.2.1 Generelt

Du kan oppdatere det infrarøde kameraet ditt med den siste fastvaren.

19.2.2 Prosedyre

Gå frem på følgende måte:

Koble det infrarøde kameraet til en PC.
Start FLIR Tools/Tools+‎.
På menyen Hjelp velger du Søker etter oppdateringer. En dialogboks vises.

Figur 19.2 Dialogboks for kameraoppdatering (eksempel)‎.
Følg instruksjonene på skjermen.

20 Endre innstillinger

20.1 Innstillinger knyttet til ValgFLIR Tools/Tools+‎

20.1.1 Valg-dialogen (for programdekkende alternativer)‎

20.1.1.1 Opptak-kategorien

Prefiks for filnavn: Prefikset som skal settes inn i filnavnene for innspillinger.

Bildeformat: Bildeformatet for bilder som er lagret som bildefiler fra innspillinger.

Videoformat: Videoformatet for innspillinger.

Bla gjennom: Klikk på Bla gjennom for å spesifisere plasseringen der videoinnspillinger skal lagres.

Diskplass: Tilgjengelig diskplass for innspillinger.

20.1.1.2 Se på-kategorien

Skjul kaldt og varmt punkt: Hvis du vil skjule kalde eller varme punkter i et bilde,‎ kan du velge denne avmerkingsboksen.

Vis veiviser under tilkobling av kamera: Hvis du vil vise importveiledningen når du kobler til et kamera,‎ velger du denne avmerkingsboksen.

Bruk innstillingen for hele skalaen på det autojusterte bildet: (Gjelder bare for FLIR GF3xx-kameraer.)‎ For å bruke bildets hele temperaturområde ved importering av bildet til FLIR Tools/Tools+‎,‎ og ikke bare temperaturområdet til scenen,‎ merker du av her. Hvis dette ikke merkes av,‎ kan det være at bildet ser betydelig mørkere ut etter importering,‎ siden FLIR Tools/Tools+‎ bruker et standard temperaturområde. For mer informasjon om scenetemperaturområdet kan du se FLIR GF3xx-kameraets håndbok.

20.1.1.3 Bibliotek-kategorien

Legg til bibliotek: Hvis du vil legge til en eksisterende mappe på datamaskinen i bildebiblioteket,‎ kan du klikke på Bla gjennom og gå til mappen.

Fjern mappe: Hvis du vil fjerne en mappe fra bildebiblioteket,‎ kan du velge mappen i mappelisten og klikke på Fjern mappe.

20.1.1.4 Rapporter-kategorien

Sidestørrelse: Hvis du vil endre sidestørrelsen,‎ velger du en ny sidestørrelse i listen. Tilgjengelige alternativer er A4,‎ US Letter og US Legal.

Vis alle parametre: Hvis du vil vise målingsparametrene for et bilde som er inkludert i en rapport,‎ velger du denne avmerkingsboksen.

Trekk ut det digitale bildet fra det termiske bildet (hvis det er tilgjengelig)‎ under generingen: For kameraer som støtter multispektrale bilder er alle bildemodi inkludert i en enkel bildefil – MSX,‎ termisk,‎ termisk fusjon,‎ termisk blanding,‎ bilde-i-bilde og det digitale kamerabildet. Hvis du vil trekke ut det digitale kamerabildet når du lager en rapport,‎ velger du denne avmerkingsboksen.

Innebygde malbaner: Filbanen til programmets innebygde maler.

Malbaner for bruker: Filbanen til programmets brukermaler.

Logo: Hvis du vil vise en logo øverst i venstre hjørne på rapportsidene,‎ velger du denne avmerkingsboksen. Hvis du vil vise en annen logo,‎ klikker du på Bla gjennom og går til logofilen.

Topptekst: Et tekstfelt der du kan angi en tekst som skal vises i rapportoverskriften.

Bunntekst: Et tekstfelt der du kan angi en tekst som skal vises i rapportfotnoten.

20.1.1.5 Enheter-kategorien

Temperaturenhet: Enheten for temperaturverdier i programmet og rappportene. Hvis du vil endre enheten,‎ velger du en annen enhet. Tilgjengelige alternativer er Celsius,‎ Fahrenheit,‎ Kelvin.

Avstandsenhet: Enheten for avstand i programmet og rappportene. Hvis du vil endre enheten,‎ velger du en annen enhet. Tilgjengelige alternativer er Meter,‎ Fot.

20.1.1.6 Språk-kategorien

Språk: Hvis du vil endre språk,‎ velger du et nytt språk i listen.

20.1.2 Valg-dialogen (for innplottingsspesifikke alternativer)‎

Tabelltittel: Endre innplottingens tittel ved å angi en tittel her.

Antall punkter: Antall avsøkingspunkter innplottingen er basert på.

Vis kryss: For å vise et trådkors som beveger seg når du flytter musen og viser X- og Y-aksenes verdier merker du av her.

Vis siste Y-verdi: Merk av her for å vise den siste Y-verdien.

X-akse > Auto: Velg Auto for å la FLIR Tools/Tools+‎ automatisk angi grensene til X-aksen.

X-akse > Manuell: Velg Manuell for å angi grensene til X-aksen manuelt,‎ og angi start- og stopptidene.

Y-akse > Auto: Velg Auto for å la FLIR Tools/Tools+‎ automatisk angi grensene til Y-aksen.

Y-akse > Manuell: Velg Manuell for å angi grensene til X-aksen manuelt,‎ og angi min. og maks. verdier.

20.2 Innstillinger relatert til kameraer i FLIR Kx3‎- og FLIR Kx5‎-serien

20.2.1 Generelt

FLIR K-serien er en robust og pålitelig serie med infrarøde kameraer som er utformet for å yte under svært tøffe forhold. Den har et intuitivt grensesnitt med en design som gjør kameraet enkelt å kontrollere selv med hansker på hendene. Det skarpe og klare bildet hjelper deg med å navigere gjennom røyk og å ta raske og nøyaktige avgjørelser.

Ved å koble et kamera i FLIR Kx3- og FLIR Kx5-serien til FLIR Tools/Tools+ får du tilgang til en rekke innstillinger på kameraet.

20.2.2 Generelle innstillinger-kategorien

20.2.2.1 Figur

20.2.2.2 Forklaring

Regionale innstillinger-området: Velg avmerkingsboksen for å synkronisere kameraets dato- og tidsinnstillinger med datamaskinen.

Firmware info-området: Hvis du vil kontrollere om det finnes en nyere versjon av kameraets fastvare,‎ kan du klikke på Check for updates og følge instruksjonene på skjermen.

Gjenopprett til fabrikkinnstillinger-området: Hvis du vil gjenopprette alle kamerainnstillingene til standardinnstillingene,‎ kan du klikke på Gjenopprett.

20.2.3 Brukergrensesnitt-kategorien

20.2.3.1 Figur

20.2.3.2 Forklaring

Kameramodi-område:

Gjelder FLIR Kx5: Velg kameramodusen for å definere hvilke kameramodi du vil aktivere på kameraet. Hvis du vil ha mer informasjon om hver kameramodus,‎ kan du se delen 20.2.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene.
Gjelder FLIR Kx3: Kameraet har én kameramodus: grunnleggende modus. Se del 20.2.4.1 hvis du vil ha mer informasjon.

Utløserknapp-område: Kameraet har en utløserknapp. Med innstillingen i Utløserknapp-området kan du velge funksjonen til utløserknappen. Du velger hva som skal skje når du klikker (trykker kort)‎ på utløserknappen,‎ og hva som skal skje når du holder inne (trykker lenge)‎ på utløserknappen.

Ingen handling,‎ Ingen handling: Velg for å deaktivere alle funksjoner for utløserknappen. Ingenting vil skje når du trykker på utløseren.
Ingen handling,‎ Frys bilde: Velg for å la kameraet fryse bildet når du trykker på og holder inne utløseren. Bildet frigis når du slipper utløseren. Ingenting vil skje når du trykker kort på utløseren.
Ingen handling,‎ Spill inn video (gjelder ikke FLIR K33 og FLIR K45)‎: Velg dette for å la kameraet starte et opptak når du trykker på og holder inne utløseren. Opptaket stopper når du slipper utløseren. Ingenting vil skje når du trykker kort på utløseren.
Lagre bilde,‎ Ingen handling (gjelder ikke FLIR K33)‎: Velg dette for å la kameraet lagre et bilde når du trykker kort på utløseren. Ingenting vil skje når du trykker på og holder inne utløseren.
Lagre bilde,‎ Frys bilde (gjelder ikke FLIR K33)‎: Velg dette for å la kameraet lagre et bilde når du trykker kort på utløseren,‎ og fryse bildet når du trykker på og holder inne utløseren. Bildet frigis når du slipper utløseren.
Lagre bilde,‎ Spill inn video (gjelder ikke FLIR K33 og FLIR K45)‎: Velg dette for å la kameraet lagre et bilde når du trykker kort på utløseren,‎ og starte et opptak når du trykker på og holder inne utløseren. Opptaket stopper når du slipper utløseren.
Opptak av/på,‎ Ingen handling (gjelder ikke FLIR K33 og FLIR K45)‎: Velg dette for å la kameraet starte et opptak når du trykker på utløseren,‎ og stoppe opptaket når du trykker på utløseren en gang til. Ingenting vil skje når du trykker på og holder inne utløseren.
Kontin. opptak. (utløser koblet ut)‎ (gjelder ikke FLIR K33 og FLIR K45)‎: Velg dette for å la kameraet starte et kontinuerlig videoopptak når du slår på kameraet. Opptaket kan ikke stoppes. Ingenting vil skje når du trykker på utløseren.

Forsterkningsgradsmodus-område:

Modus for automatisk forsterkningsgrad: Velg for å få kameraet til å bytte automatisk mellom området for høy følsomhet og området for lav følsomhet,‎ avhengig av temperaturen i scenen. Temperaturnivået hvor kameraet bytter mellom de to modiene er 150°C.
Modus for lav økning: Velg for å få kameraet til kun å operere i området for lav følsomhet. Fordelen ved dette er at kameraet ikke foretar en ikke enhetlig rettelse når et objekt med høyere temperatur enn 150 °C,‎ kommer inn i scenen. Ulempen er imidlertid lavere følsomhet og et høyere nivå av signalstøy.

Temperaturenhet-området: Hvis du vil velge en annen temperaturenhet,‎ kan du klikke på Celsius eller Fahrenheit.

Thermal indication-område:

Digital readout only: Velg for å vise den termiske informasjonen på bildet som kun temperaturen til punktmåleren. I modiene med automatisk varmefargelegging,‎ vil fargeleggingen i bildet bestå,‎ men det statiske ikonet for varmefargereferanse vil ikke vises.
Reference bar: I modiene med automatisk fargelegging av varmeindikasjon,‎ vises en vertikal linje for varmefargereferanse i det termiske indikasjonsområdet. Dette statiske ikonet viser hvordan varmefarger legges til i området i kameramodusen. Fargene gul,‎ oransje og rød korresponderer til en temperaturavhengig endring når temperaturen økes.
Temp bar: Velg for å vise den termiske informasjonen i bildet som en temperaturlinje,‎ på samme måte som et termometer. Dette åpner en dynamisk vertikal temperaturlinje på høyre side av bildet. Toppen av den dynamiske linjen representerer temperaturen til det målte punktet. I modi med automatisk varmefargelegging vil fargeleggingen i bildet bestå med en statisk linje for varmefargereferanse,‎ som vises ved siden av temperaturlinjen.

Legg til tilpasset oppstartsbilde-området: Hvis du vil velge et eget bilde som skal vises under oppstart,‎ kan du klikke på Browse og navigere til bildefilen. Dette kan for eksempel være nyttig for å identifisere brannstasjonens kameraer. Ved å legge til brannstasjonens logo og et unikt identitetsnummer i bildet kan du holde rede på kameraene. Dette bildet er også tilgjengelig fra kameramenyen.

20.2.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene

20.2.4.1 Grunnleggende modus

Figur 20.1 Grunnleggende modus.

Grunnleggende modus er standardmodusen til kameraet. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av brannen. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde,‎ samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging av brannen opprettholdes.

Automatisk rekkevidde.
Varmefargelegging: 150 til 650 °C.
Område for høy følsomhet: –20 til 150 °C.
Område for lav følsomhet: 0 til 650 °C.

20.2.4.2 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt

Figur 20.2 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt.

Brannslukkingsmodus med svart og hvitt er en standardisert brannslukkingsmodus basert på Grunnleggende modus. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av brannen. Den er spesielt utformet for brannvesen som ikke ønsker å bruke funksjonen for varmefargelegging.

Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde.

Automatisk rekkevidde.
Område for høy følsomhet: –20 til 150 °C.
Område for lav følsomhet: 0 til 650 °C.

20.2.4.3 Brannmodus

Figur 20.3 Brannmodus.

Brannmodus ligner på Grunnleggende modus,‎ men har et høyere temperaturstartpunkt for varmefargelegging. Den passer for branner med høyere bakgrunnstemperaturer,‎ der det allerede er mange åpne flammer og en høy bakgrunnstemperatur. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde,‎ samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging opprettholdes.

Automatisk rekkevidde.
Varmefargelegging: 250 til 650 °C.
Område for høy følsomhet: –20 til 150 °C.
Område for lav følsomhet: 0 til 650 °C.

20.2.4.4 Søk- og redningsmodus

Figur 20.4 Søk- og redningsmodus.

Søk- og redningsmodus er optimalisert for å opprettholde en høy kontrast i det infrarøde bildet under søking etter mennesker i landskap,‎ bygninger eller trafikkulykker.

Kun område for høy følsomhet.
Varmefargelegging: 100 til 150 °C.
Område for høy følsomhet: –20 til 150 °C.

20.2.4.5 Varmeregistreringsmodus

Figur 20.5 Varmeregistreringsmodus.

Varmeregistreringsmodus er optimalisert for søking etter varme punkter etter at brannen er slukket – vanligvis for å sikre at det ikke er flere skjulte branner igjen. Denne modusen kan også brukes til å finne termiske mønstre (f.eks. tegn på mennesker i bilseter etter ulykker)‎,‎ for å sikre at alle er funnet. Denne modusen kan også brukes til å søke etter mennesker i vann og åpne landskap.

Kun område for høy følsomhet.
Varmefargelegging: De 20 % varmeste områdene på stedet.
Område for høy følsomhet: –20 til 150 °C.

20.3 Innstillinger relatert til kameraer i FLIR Kx‎-serien

20.3.1 Generelt

Ved å koble et kamera i FLIR Kx-serien til FLIR Tools/Tools+ får du tilgang til en rekke innstillinger på kameraet.

20.3.2 Generelle innstillinger-kategorien

20.3.2.1 Figur

20.3.2.2 Forklaring

Fastvareinfo-området: Hvis du vil kontrollere om det finnes en nyere versjon av kameraets fastvare,‎ kan du klikke på Søker etter oppdateringer og følge instruksjonene på skjermen.

Gjenopprett til fabrikkinnstillinger-området: Hvis du vil gjenopprette alle kamerainnstillingene til standardinnstillingene,‎ kan du klikke på Gjenopprett.

20.3.3 Brukergrensesnitt-kategorien

20.3.3.1 Figur

20.3.3.2 Forklaring

Kameramodi-området: Velg kameramodusen for å definere hvilke kameramodi du vil aktivere på kameraet. Hvis du vil ha mer informasjon om hver kameramodus,‎ kan du se delen 20.3.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene.

Forsterkningsgradsmodus-område:

Modus for automatisk forsterkningsgrad: Velg for å få kameraet til å bytte automatisk mellom området for høy følsomhet og området for lav følsomhet,‎ avhengig av temperaturen i scenen. Temperaturnivået hvor kameraet bytter mellom de to modiene er 150 °C.
Modus for lav økning: Velg dette for å få kameraet til kun å fungere i området for lav følsomhet. Fordelen ved dette er at kameraet ikke foretar en ikke-enhetlig rettelse når et objekt med høyere temperatur enn 150 °C kommer inn i scenen. Ulempen er imidlertid lavere følsomhet og et høyere nivå av signalstøy.

Legg til tilpasset bilde-området: Hvis du vil spesifisere ditt eget unike bilde som skal vises under oppstart,‎ kan du klikke på Browse og navigere til bildefilen. Dette kan for eksempel være nyttig for å identifisere brannstasjonens kameraer. Ved å legge til brannstasjonens logo og et unikt identitetsnummer i bildet kan du holde rede på kameraene.

20.3.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene

20.3.4.1 Grunnleggende modus

Figur 20.6 Grunnleggende modus.

Den grunnleggende modusen er standardmodusen til kameraet. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av brannen. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde,‎ samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging av brannen opprettholdes.

Automatisk rekkevidde.
Varmefargelegging: 150 til 500 °C.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +‎150°C.
Område for lav følsomhet: 0 til 500 °C.

20.3.4.2 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt

Figur 20.7 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt.

Brannslukkingsmodusen med svart og hvitt er en standardisert brannslukkingsmodus basert på den grunnleggende modusen. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av brannen. Den er spesielt utformet for brannvesen som ikke ønsker å bruke funksjonen for varmefargelegging.

Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde.

Automatisk rekkevidde.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +‎150°C.
Område for lav følsomhet: 0 til 500 °C.

20.3.4.3 Brannmodus

Figur 20.8 Brannmodus.

Brannmodusen ligner på den grunnleggende modusen,‎ men har et høyere temperaturstartpunkt for varmefargelegging. Den passer for branner med høyere bakgrunnstemperaturer,‎ der det allerede er mange åpne flammer og en høy bakgrunnstemperatur. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde,‎ samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging opprettholdes.

Automatisk rekkevidde.
Varmefargelegging: 250 til 500 °C.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +‎150°C.
Område for lav følsomhet: 0 til 500 °C.

20.3.4.4 Søk- og redningsmodus

Figur 20.9 Søk- og redningsmodus.

Søk- og redningsmodusen er optimalisert for å opprettholde en høy kontrast i det infrarøde bildet under søking etter mennesker i landskap,‎ bygninger eller trafikkulykker.

Kun område for høy følsomhet.
Varmefargelegging: +‎100 til +‎150°C.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +‎150°C.

20.3.4.5 Varmeregistreringsmodus

Figur 20.10 Varmeregistreringsmodus.

Varmeregistreringsmodusen er optimalisert for søking etter varme punkter etter at brannen er slukket – vanligvis for å sikre at det ikke er flere skjulte branner igjen. Denne modusen kan også brukes til å finne termiske mønstre (f.eks. tegn på mennesker i bilseter etter ulykker)‎,‎ for å sikre at alle er funnet. Denne modusen kan også brukes til å søke etter mennesker i vann og åpne landskap.

Kun område for høy følsomhet.
Varmefargelegging: De 20 % varmeste områdene på stedet.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +‎150°C.

20.3.4.6 Kaldregistreringsmodus

Figur 20.11 Kaldregistreringsmodus.

Kaldregistreringsmodus er optimalisert for å søke etter kalde punkter – vanligvis for å finne trekk og luftstrømmer.

Kun område for høy følsomhet.
Kuldefargelegging: De 20 % kaldeste områdene på stedet.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +‎150°C.

20.3.4.7 Bygningsanalysemodus

Figur 20.12 Bygningsanalysemodus.

Bygningsanalysemodus egner seg for analyse av bygninger samt registrering av bygningsrelaterte avvik. Det termiske bildet kan gi informasjon om strukturelle,‎ mekaniske,‎ rørrelaterte og elektriske konstruksjoner i tillegg til indikasjon om fukt,‎ væte og luftinntrengning.

I denne modusen bruker kameraet en jernfargepalett for å vise de forskjellige temperaturene,‎ der svart,‎ blå og lilla er for de kaldeste områdene,‎ etterfulgt av rød,‎ oransje og gul for de middels varme områdene,‎ og til slutt hvit for de varmeste delene. Temperaturskalaen justeres automatisk etter det termiske innholdet i bildet.

21 Støttede filformater

21.1 Generelt

FLIR Tools/Tools+‎ støtter flere radiometriske og ikke-radiometriske filformater.

21.2 Radiometriske filformater

FLIR Tools/Tools+‎ støtter følgende radiometriske filformater:

FLIR Systems radiometrisk *.jpg.
FLIR Systems radiometrisk *.img.
FLIR Systems radiometrisk *.fff.
FLIR Systems radiometrisk *.seq (video files)‎.
FLIR Systems radiometrisk *.csq (video files)‎.

21.3 Ikke-radiometriske filformater

FLIR Tools/Tools+‎ støtter følgende ikke-radiometriske filformater:

*.jpg.
*.mp4 (videofiler)‎.
*.avi (videofiler)‎.
*.pdf (rapporter og bildeark)‎.
*.docx (som rapporter)‎.

22 Om FLIR Systems

FLIR Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon,‎ produksjon og markedsføring av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle,‎ industrielle og offentlige anvendelser. I dag omfatter FLIR Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har frembragt enestående resultater innen infrarød teknologi – det svenske selskapet AGEMA Infrared Systems (tidligere AGA Infrared Systems)‎,‎ de tre amerikanske selskapene Indigo Systems,‎ FSI og Inframetrics samt det franske selskapet Cedip.

Siden 2007 har FLIR Systems kjøpt opp flere selskaper med verdensledende ekspertise innen sensorteknologier:

Extech Instruments (2007)‎
Ifara Tecnologías (2008)‎
Salvador Imaging (2009)‎
OmniTech Partners (2009)‎
Directed Perception (2009)‎
Raymarine (2010)‎
ICx Technologies (2010)‎
TackTick Marine Digital Instruments (2011)‎
Aerius Photonics (2011)‎
Lorex Technology (2012)‎
Traficon (2012)‎
MARSS (2013)‎
DigitalOptics,‎ mikrooptikkvirksomhet (2013)‎
DVTEL (2015)‎
Point Grey Research (2016)‎
Prox Dynamics (2016)‎

Figur 22.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene

FLIR Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland,‎ OR,‎ Boston,‎ MA og Santa Barbara,‎ CA)‎ og ett i Sverige (Stockholm)‎. Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i Tallinn,‎ Estland. Direktesalgkontorer i Belgia,‎ Brasil,‎ Kina,‎ Frankrike,‎ Tyskland,‎ Storbritannia,‎ Hong Kong,‎ Italia,‎ Japan,‎ Korea,‎ Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase.

FLIR Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling,‎ f.eks. med det første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner,‎ det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet,‎ bare for å nevne noen av våre innovasjoner.

Figur 22.2 1969: Thermovision Modell 661. Kameraet veide ca. 25 kg,‎ oscilloskopet 20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg)‎.

Figur 22.3 2015: FLIR One,‎ et tilbehør til iPhone- og Android-mobiltelefoner. Vekt: 90 g.

FLIR Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører,‎ fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk,‎ til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i ditt infrarøde kamera.

22.1 Mer enn bare et infrarødt kamera

Hos FLIR Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde kamerasystemer,‎ i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold,‎ Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk.

Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene.

22.2 Dele vår kunnskap

Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige,‎ handler termografi om mye mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har FLIR Systems grunnlagt Infrared Training Center (ITC)‎,‎ en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs. Ved å delta på ett av ITC-kursene,‎ vil du få en virkelig praktisk opplæring.

Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når du skal sette infrarød teori ut i praksis.

22.3 Støtte våre kunder

FLIR Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt,‎ har lokale servicesentre alt utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden,‎ og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk.

23 Definisjoner og lover

Term	Definisjon
Absorpsjon og utstråling1	Evnen et objekt har til å absorbere innkommende strålingsenergi,‎ er alltid den samme som kapasiteten til å avgi egen energi som stråling.
Diagnostikk	Undersøkelse av symptomer og syndromer for å fastslå hvilken type svikt eller feil det dreier seg om.2
Eksitert stråling	Stråling som forlater overflaten til et objekt,‎ uavhengig av opprinnelige kilde.
Emissivitet	Forholdet mellom effekten som stråler fra faktiske legemer,‎ og effekten som stråler fra svarte legemer ved samme temperatur og samme bølgelengde.3
Energibevaring4	Den totale energien i et lukket system er konstant.
Fargepalett	Tilordner forskjellige farger for å angi spesifikke nivåer av tilsynelatende temperatur. Paletter kan gi høy eller lav kontrast,‎ avhengig av fargene som brukes i dem.
Innkommende stråling	Stråling fra omgivelsene som treffer et objekt.
IR-termografi	Prosessen man utfører for å samle inn og analysere termisk informasjon via en termisk avbildningsenhet uten fysisk kontakt.
Isoterm	Erstatter enkelte farger i skalaen med en kontrastfarge. Det markerer et intervall av lik tilsynelatende temperatur.5
Konveksjon	Varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i bevegelse,‎ enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen kraft,‎ og dermed overfører varme fra ett sted til et annet.
Kvalitativ termografi	Termografi som er avhengig av analysen av termiske mønstre,‎ for å avdekke eksistensen til og lokalisere posisjonen til avvik.6
Kvantitativ termografi	Termografi som bruker temperaturmåling til å fastslå alvorsgraden til et avvik,‎ for å etablere reparasjonsprioriteter.7
Ledningsevne	Direkte overføring av termisk energi fra molekyl til molekyl,‎ forårsaket av kollisjoner mellom molekylene.
Overføring av strålingsvarme	Varmeoverføring ved utstråling og absorpsjon av termisk stråling.
Reflektert tilsynelatende temperatur	Tilsynelatende temperatur i omgivelsene som reflekteres av motivet i IR-kameraet.8
Retningen til varmeoverføring9	Overføring av varme skjer alltid fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.10
Romoppløsning	Et IR-kameras evne til å oppløse små objekter eller detaljer.
Temperatur	Et mål på den gjennomsnittlige kinetiske energien til molekylene og atomene som stoffet består av.
Termisk energi	Total kinetisk energi til molekylene som objektet består av.11
Termisk finjustering	Prosessen med å sette fargene i bildet på objektet som analyseres,‎ for å maksimere kontrast.
Termisk gradient	Gradvis endring i temperatur over avstand.12
Tilsynelatende temperatur	Ukompensert avlesning fra et IR-instrument,‎ som inneholder all stråling som påvirker instrumentet,‎ uansett kilde.13
Varme	Termisk energi som overføres mellom to objekter (systemer)‎ på grunn av temperaturforskjellen.
Varmeoverføringsrate14	Varmeoverføringsraten under stabile forhold er direkte proporsjonal med objektets termiske konduktivitet,‎ tverrsnittet av objektet som varmen strømmer gjennom,‎ og temperaturforskjellen mellom objektets to ender. Den er omvendt proporsjonal med lengden,‎ eller tykkelsen,‎ til objektet.15

24 Termografiske måleteknikker

24.1 Innledning

Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne og vise denne temperaturen.

Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet,‎ men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av absorpsjon av atmosfæren.

For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametre må imidlertid angis i kameraet:

Emissiviteten til objektet
Reflektert tilsynelatende temperatur
Avstanden mellom objekt og kamera
Relativ fuktighet
Temperaturen til atmosfæren

24.2 Emissivitet

Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig,‎ er emissiviteten. Dette er et mål på hvor mye stråling som sendes ut fra objektet,‎ i forhold til et perfekt svart legeme med samme temperatur.

Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i området 0,‎1 til 0,‎95. En høypolert flate (speil)‎ gir emissivitet under 0,‎1,‎ mens en oksidert eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil,‎ uavhengig av fargen i det synlige spektret,‎ ha en emissivitet over 0,‎9,‎ inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,‎97 til 0,‎98.

Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy refleksivitet,‎ og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker med temperaturen.

24.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve

24.2.1.1 Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur

Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende temperaturen:

24.2.1.1.1 Metode 1: Direkte metode

Gå frem på følgende måte:

Se etter mulige refleksjonskilder,‎ med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b)‎.

Figur 24.1 1 = Refleksjonskilde
Hvis refleksjonskilden er en punktkilde,‎ modifiserer man kilden ved å dekke til den med et stykke kartong.

Figur 24.2 1 = Refleksjonskilde

Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur)‎ fra den reflekterende kilden ved å bruke følgende innstillinger:

Emissivitet: 1.0
Dobj: 0

Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder:

Figur 24.3 1 = Refleksjonskilde

Figur 24.4 1 = Refleksjonskilde

Det anbefales ikke å bruke termoelement til å måle den reflekterte temperaturen av to viktige årsaker:

Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten
Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten,‎ vanligvis ved at man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff.

24.2.1.1.2 Metode 2: Reflektormetoden

Gå frem på følgende måte:

Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie.
Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse.
Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden med aluminiumsfolien peker mot kameraet.
Still emissiviteten til 1,‎0.
Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned.

Figur 24.5 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien.

24.2.1.2 Trinn 2: Bestemme emissiviteten

Gå frem på følgende måte:

Velg et sted der du kan plassere prøven.
Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran.
Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven.
Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt.
Fokuser og autojuster kameraet,‎ og frys bildet.
Juster Nivå og Spenn for å få best mulig lysstyrke og kontrast.
Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,‎97)‎.
Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner:
- Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har varmet opp prøven)‎
- Punkt (enklere)‎
- RektangelGj.snitt (passer til flater med varierende emissivitet)‎.
Skriv ned temperaturen.
Flytt målefunksjonen til prøveflaten.
Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling.
Skriv ned emissiviteten.

24.3 Reflektert tilsynelatende temperatur

Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav,‎ og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres,‎ er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt.

24.4 Avstand

Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta:

At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet.
At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet.

24.5 Relativ fuktighet

Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten korrekt. For korte avstander og normal fuktighet,‎ kan den relative fuktigheten settes til standardverdien 50 %.

24.6 Andre parametre

I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra FLIR Systems kompensere for følgende parametre:

Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kameraet og målet
Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet
Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet

25 Historie og infrarød teknologi

Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret,‎ eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles,‎ som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800.

Figur 25.1 Sir William Herschel (1738–1822)‎

Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England,‎ og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –,‎ lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke,‎ oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme,‎ mens andre slapp gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’ observasjon.

Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke,‎ samtidig som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s prismeeksperiment,‎ men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk,‎ og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene,‎ fungerte som kontroll.

Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret,‎ viste temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet,‎ siden den italienske forskeren Landriani,‎ i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid Herschel som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum,‎ og at målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette punktet.

Figur 25.2 Marsilio Landriani (1746–1815)‎

Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret,‎ bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet,‎ lå det godt utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’.

Da Herschel avslørte oppdagelsen sin,‎ refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’,‎ eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok,‎ og i motsetning til folks oppfatning,‎ var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere,‎ og det er fortsatt uklart hvem som var opphavet til det.

Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I forsøk på å bekrefte dette arbeidet,‎ brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen,‎ og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede speil)‎. Heldigvis var dette sant bare til 1830,‎ da den italienske forskerenMelloni,‎ gjorde den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl)‎ – som forekommer naturlig,‎ og som fantes i store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet,‎ og det fortsatte å være det de neste hundre årene,‎ helt til man utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene.

Figur 25.3 Macedonio Melloni (1798–1854)‎

Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829,‎ året daNobili oppfant termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,‎2 °C (0,‎036 °F)‎,‎ og senere modeller kunne leses til 0,‎05 °C (0,‎09 °F)‎)‎. Så skjedde det et gjennombrudd; Melloni koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang av til å detektere varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter unna.

Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir John Herschel,‎ sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen,‎ og en berømt astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for et varmemønster som fokuseres på den,‎ kunne man se det termiske bildet fra reflektert lys,‎ hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en ‘termograf’.

Figur 25.4 Samuel P. Langley (1834–1906)‎

Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd,‎ som Langley sto for i 1880,‎ var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets,‎ og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400 meter.

En engelsk vitenskapsmann,‎Sir James Dewar,‎ var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på -196 °C (-320,‎8 °F)‎)‎ innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’,‎ som brukes til å oppbevare varm og kald drikke,‎ er basert på denne oppfinnelsen.

I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen". Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell,‎ artilleri,‎ fly,‎ skip – og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet,‎ begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18,‎ hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender,‎ ekstern temperaturregistrering,‎ sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere et fly som nærmet seg ved en avstand på 1,‎5 km (0,‎94 miles)‎,‎ eller en person mer enn 300 meter (984 ft.)‎ unna.

De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometer-ideen,‎ men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra det militære,‎ fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene,‎ og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater)‎ måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr,‎ er det forståelig at den militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok.

De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle)‎ termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle)‎ systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet,‎ og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri.

26 Termografiteori

26.1 Innledning

Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi.

26.2 Det elektromagnetiske spektret

Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder,‎ kalt bånd,‎ og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene,‎ og de eneste forskjellene er de som skyldes forskjellene i bølgelengde.

Figur 26.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: røntgenstråling,‎ 2: UV,‎ 3: synlig,‎ 4: IR,‎ 5: mikrobølger,‎ 6: radiobølger.

Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys,‎ i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio,‎ som er i millimeterområdet.

Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd,‎ hvor grensene for disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,‎75–3 μm)‎,‎ det midterste infrarøde (3–6 μm)‎,‎ det lange infrarøde (6–15 μm)‎ og det ekstreme infrarøde (15–100 μm)‎. Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer)‎,‎ benyttes det ofte andre enheter til å måle bølgelengdene i dette spektralområdet,‎ f.eks. nanometer (nm)‎ og Ångström (Å)‎.

Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er:

26.3 Stråling fra svart legeme

Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det blir truffet av,‎ uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt som avgir stråling,‎ er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff,‎ 1824–1887)‎,‎ som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde,‎ er likeledes i stand til å avgi stråling.

Figur 26.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887)‎

Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale,‎ har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske som er lystett,‎ bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner,‎ slik at kun en uendelig liten del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme,‎ og nesten perfekt for alle bølgelengder.

Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement får man det som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur genererer utstråling som fra et svart legeme,‎ hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske instrumenter,‎ for eksempel FLIR Systems kameraer.

Hvis temperaturen til svartlegemestrålingen øker til mer enn 525 °C,‎ begynner kilden å bli synlig,‎ slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur for en radiator,‎ som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur for et objekt er temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende.

La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme.

26.3.1 Plancks lov

Figur 26.3 Max Planck (1858–1947)‎

Max Planck (1858–1947)‎ var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel:

hvor:

Wλb	Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ.
c	Lysets hastighet = 3 × 108 m/s
h	Plancks konstant = 6,‎6 × 10-34 Joule sek.
k	Boltzmanns konstant = 1,‎4 × 10-23 Joule/K.
T	Absolutt temperatur (K)‎ til et svart legeme.
λ	Bølgelengde (μm)‎.

Plancks formel,‎ når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer,‎ gir en familie med kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve,‎ er den spektrale emisjonen null ved λ = 0,‎ deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur,‎ jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved.

Figur 26.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme i henhold til Plancks lov,‎ plottet for forskjellige absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 × 103(μm)‎)‎. 2: Bølgelengde (μm)‎

26.3.2 Wiens forskyvningslov

Ved å differensiere Plancks formel mht. λ,‎ og finne maksimum,‎ får vi:

Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien,‎ 1864–1928)‎,‎ som uttrykker matematisk den vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur på et svart legeme oppnås ved å bruke tommelfingerregelen 3000/T μm. Dermed vil en svært varm stjerne,‎ som Sirius (11 000 K)‎,‎ sende ut et blå-hvitt lys,‎ og den stråler med spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret,‎ ved bølgelengde 0,‎27 μm.

Figur 26.5 Wilhelm Wien (1864–1928)‎

Solen (omtrent 6 000 K)‎ sender ut gult lys,‎ med en spiss på 0,‎5 μm i midten av det synlige lysspektret.

Ved romtemperatur (300 K)‎ ligger spissen på utstråling på 9,‎7 μm,‎ i enden av det infrarøde området,‎ mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K)‎ er maksimum av den nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm,‎ som er ekstreme infrarøde bølgelengder.

Figur 26.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)‎)‎. 2: Bølgelengde (μm)‎.

26.3.3 Stefan-Boltzmanns lov

Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞ får vi den totale strålingsemisjonen (Wb)‎ til et svart legeme:

Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan,‎ 1835–1893,‎ og Ludwig Boltzmann,‎ 1844–1906)‎,‎ som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen,‎ som representerer omtrent mengden av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret.

Figur 26.7 Josef Stefan (1835–1893)‎ og Ludwig Boltzmann (1844–1906)‎

Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen stråler ut,‎ ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2,‎ får vi 1 kW. Dette effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater,‎ som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen,‎ eller,‎ ved å benytte ekstra klær.

26.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer

Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder,‎ selv om de kan tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit ut i det synlige spektrumet,‎ men blir tydelig grå ved omtrent 2 μm,‎ og utover 3 μm er den nesten svart.

Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes,‎ en fraksjon ρ kan bli reflektert,‎ og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige,‎ benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor:

Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det.
Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres av et objekt i forhold til belastningen på det.
Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut gjennom et objekt i forhold til belastningen på det.

Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde,‎ slik at vi får følgende:

For ugjennomsiktige materialer τλ = 0,‎ og relasjonen forenkles til:

En annen faktor,‎ som kalles emissivitet,‎ er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir definisjonen:

Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde.

Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger:

Generelt finnes det tre typer strålingskilder,‎ som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden.

Et svart legeme som ελ = ε = 1
Et grått legeme,‎ hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1
En selektiv radiator,‎ hvor ε varierer med bølgelengde

Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og bølgelengder. Dvs.:

Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ +‎ ρλ = 1)‎:

For høypolerte materialer går ελ mot null,‎ slik at for et perfekt reflekterende materiale (f.eks. et perfekt speil)‎ får vi:

For en radiator i form av et grått legeme,‎ blir Stefan-Boltzmann formel:

Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme.

Figur 26.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: spektral utstråling,‎ 2: bølgelengde,‎ 3: svart legeme,‎ 4: selektive radiatorer,‎ 5: grått legeme.

Figur 26.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: spektral emissivitet,‎ 2: bølgelengde,‎ 3: svart legeme,‎ 4: grått legeme,‎ 5: selektive radiatorer.

26.4 Infrarøde semi-transparente materialer

La oss nå se på et ikke-metallisk,‎ semi-transparent legeme,‎ som for eksempel en tykk flat plate i plast. Når platen varmes opp,‎ vil strålingen som genereres i volumet finne veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten,‎ vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis,‎ men noe av den når overflaten,‎ og det meste av denne slipper gjennom,‎ mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og svakere,‎ må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes. Når den resulterende geometriske seriene summeres,‎ får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik:

Når platen blir opak,‎ reduseres denne formelen til en enkelt formel:

Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke,‎ fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte.

27 Måleformelen

Som allerede nevnt,‎ mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene,‎ som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag,‎ som kommer fra selve atmosfæren.

Denne beskrivelsen av målesituasjonen,‎ slik figuren under viser,‎ er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra solen som avbøyes inn i atmosfæren,‎ og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere,‎ men i de fleste tilfeller utgjør de heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare,‎ vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar,‎ i hvert fall for en trenet operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser,‎ f.eks. ved at man endrer synsretningen,‎ skjermer av intense strålekilder etc.

Ved å akseptere ovenstående beskrivelse,‎ kan vi bruke figuren under til å utlede en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang.

Figur 27.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: omgivelser,‎ 2: objekt,‎ 3: atmosfære,‎ 4: kamera.

Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera)‎. Dette gir (ligning 1)‎:

eller forenklet:

hvor C er en konstant.

Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε,‎ vil den mottatte strålingen derfor bli εWsource.

Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik:

Emisjon fra objektet = ετWobj,‎ der ε er emisjonen fra objektet,‎ og τ er transmittansen til atmosfæren. Objekttemperaturen er Tobj.
Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)‎τWrefl,‎ der (1 – ε)‎ er reflektansen til objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl.
Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden,‎ sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar formel,‎ og Trefl kan,‎ i det minste teoretisk,‎ gis en verdi som representerer en effektiv temperatur til en kompleks omgivelse.

Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.)‎
Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)‎τWatm,‎ der (1 – τ)‎ er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm.

Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2)‎:

Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1,‎ og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning,‎ og får (ligning 3)‎:

Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4)‎:

Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra FLIR Systems. Spenningene til formelen er:

Tabel 27.1 Spenninger

Uobj	Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann objekttemperatur.
Utot	Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle.
Urefl	Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering.
Uatm	Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering.

Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen:

objektets emisjon ε,‎
relativ fuktighet,‎
Tatm
objektavstand (Dobj)‎
(effektiv)‎ temperatur til objektets omgivelser,‎ eller reflektert omgivelsestemperatur Trefl,‎ og
temperaturen i atmosfæren Tatm

Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren,‎ fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem,‎ forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder.

Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige verdier for hvilke parametre.

Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer,‎ to emisjoner,‎ og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametre har følgende faste verdier:

τ = 0.88
Trefl = +‎20 °C
Tatm = +‎20 °C

Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av høye temperaturer,‎ fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav,‎ vil situasjonen fortsatt være vanskeligere.

Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet,‎ ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i 4,‎1 volt,‎ en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed,‎ og selv om objektet tilfeldigvis var et svart legeme,‎ dvs. Uobj = Utot,‎ utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven når vi konverterer 4,‎5 volt til temperatur.

La oss nå anta at objektet ikke er svart,‎ og at det har en emisjon på 0,‎75,‎ og transmittansen er 0,‎92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,‎5 volt totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,‎5 / 0,‎75 / 0,‎92 – 0,‎5 = 6,‎0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon,‎ spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre,‎ hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet,‎ og hvis det hadde vært kalibrert langt ut over 5 volt,‎ ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,‎1 volt,‎ forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk,‎ som algoritmen FLIR Systems benytter. Selvfølgelig må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen.

Figur 27.2 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera)‎. 1: objekttemperatur,‎ 2: emisjon,‎ Obj: objektstråling,‎ Refl: reflektert stråling,‎ Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,‎88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.

Figur 27.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (LW-kamera)‎. 1: objekttemperatur,‎ 2: emisjon,‎ Obj: objektstråling,‎ Refl: reflektert stråling,‎ Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,‎88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.

28 Emissivitetstabeller

Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av FLIR Systems.

28.1 Referanser

Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation,‎ A Handbook for Applications,‎ Plenum press,‎ N.Y.
William L. Wolfe,‎ George J. Zissis: The Infrared Handbook,‎ Office of Naval Research,‎ Department of Navy,‎ Washington,‎ D.C.
Madding,‎ R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison,‎ Wisconsin: University of Wisconsin – Extension,‎ Department of Engineering and Applied Science.
William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology,‎ Office of Naval Research,‎ Department of Navy,‎ Washington,‎ D.C.
Jones,‎ Smith,‎ Probert: External thermography of buildings...,‎ Proc. of the Society of Photo-Optical Instrumentation Engineers,‎ vol.110,‎ Industrial and Civil Applications of Infrared Technology,‎ June 1977 London.
Paljak,‎ Pettersson: Thermography of Buildings,‎ Swedish Building Research Institute,‎ Stockholm 1972.
Vlcek,‎ J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing.
Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather satellites,‎ Defence Documentation Center,‎ AD 617 417.
Öhman,‎ Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport,‎ AGEMA 1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report,‎ AGEMA 1999.)‎
Matteï,‎ S.,‎ Tang-Kwor,‎ E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21 between –36°C AND 82°C.
Lohrengel & Todtenhaupt (1996)‎
ITC Technical publication 32.
ITC Technical publication 29.
Schuster,‎ Norbert and Kolobrodov,‎ Valentin G. Infrarotthermographie. Berlin: Wiley-VCH,‎ 2000.

28.2 Tabeller

Tabel 28.1 T: totalt spekter,‎ SW: 2–5 µm,‎ LW: 8–14 µm,‎ LLW: 6,‎5–20 µm; 1: materiale,‎ 2: spesifikasjon,‎ 3: temperatur i °C,‎ 4: spekter,‎ 5: emissivitet,‎ 6: referanse

1	2	3	4	5	6
3M type 35	Vinyl elektrisk tape (ulike farger)‎	< 80	LW	≈ 0,‎96	13
3M type 88	Svart vinyl elektrisk tape	< 105	LW	≈ 0,‎96	13
3M type 88	Svart vinyl elektrisk tape	< 105	MW	< 0,‎96	13
3M type Super 33+‎	Svart vinyl elektrisk tape	< 80	LW	≈ 0,‎96	13
Aluminium	anodisert ark	100	T	0,‎55	2
Aluminium	anodisert,‎ lys grå,‎ matt	70	SW	0,‎61	9
Aluminium	anodisert,‎ lys grå,‎ matt	70	LW	0,‎97	9
Aluminium	anodisert,‎ svart,‎ matt	70	SW	0,‎67	9
Aluminium	anodisert,‎ svart,‎ matt	70	LW	0,‎95	9
Aluminium	ark,‎ 4 prøver forskjellig oppripet	70	SW	0,‎05-0,‎08	9
Aluminium	ark,‎ 4 prøver forskjellig oppripet	70	LW	0,‎03-0,‎06	9
Aluminium	dyppet i HNO3,‎ plate	100	T	0,‎05	4
Aluminium	folie	27	10 µm	0,‎04	3
Aluminium	folie	27	3 µm	0,‎09	3
Aluminium	gjort ujevn	27	10 µm	0,‎18	3
Aluminium	gjort ujevn	27	3 µm	0,‎28	3
Aluminium	oksidert,‎ kraftig	50-500	T	0,‎2-0,‎3	1
Aluminium	polert	50–100	T	0,‎04-0,‎06	1
Aluminium	polert plate	100	T	0,‎05	4
Aluminium	polert,‎ ark	100	T	0,‎05	2
Aluminium	som mottatt,‎ ark	100	T	0,‎09	2
Aluminium	som mottatt,‎ plate	100	T	0,‎09	4
Aluminium	støpt,‎ sandblåst	70	SW	0,‎47	9
Aluminium	støpt,‎ sandblåst	70	LW	0,‎46	9
Aluminium	ujevn overflate	20-50	T	0,‎06-0,‎07	1
Aluminium	vakuumavsatt	20	T	0,‎04	2
Aluminium	værutsatt,‎ kraftig	17	SW	0,‎83-0,‎94	5
Aluminiumbronse		20	T	0,‎60	1
Aluminiumhydroksid	pulver		T	0,‎28	1
Aluminiumoksid	aktivert,‎ pulver		T	0,‎46	1
Aluminiumoksid	ren,‎ pulver (alumina)‎		T	0,‎16	1
Asbest	bord	20	T	0,‎96	1
Asbest	gulvflis	35	SW	0,‎94	7
Asbest	papir	40-400	T	0,‎93-0,‎95	1
Asbest	pulver		T	0,‎40-0,‎60	1
Asbest	skifer	20	T	0,‎96	1
Asbest	stoff		T	0,‎78	1
Asfaltbelegg		4	LLW	0,‎967	8
Betong		20	T	0,‎92	2
Betong	gangvei	5	LLW	0,‎974	8
Betong	grov	17	SW	0,‎97	5
Betong	tørr	36	SW	0,‎95	7
Bly	oksidert ved 200°C	200	T	0,‎63	1
Bly	oksidert,‎ grått	20	T	0,‎28	1
Bly	oksidert,‎ grått	22	T	0,‎28	4
Bly	skinnende	250	T	0,‎08	1
Bly	uoksidert,‎ polert	100	T	0,‎05	4
Bly rødt		100	T	0,‎93	4
Bly rødt,‎ pulver		100	T	0,‎93	1
Bronse	fosforbronse	70	SW	0,‎08	9
Bronse	fosforbronse	70	LW	0,‎06	9
Bronse	polert	50	T	0,‎1	1
Bronse	porøs,‎ ujevn	50-150	T	0,‎55	1
Bronse	pulver		T	0,‎76-0,‎80	1
Ebonitt			T	0,‎89	1
Emalje		20	T	0,‎9	1
Emalje	lakkert	20	T	0,‎85-0,‎95	1
Ferniss	flat	20	SW	0,‎93	6
Ferniss	på gulv med eikeparkett	70	SW	0,‎90	9
Ferniss	på gulv med eikeparkett	70	LW	0,‎90-0,‎93	9
Fiberplate	hard,‎ ubehandlet	20	SW	0,‎85	6
Fiberplate	masonitt	70	SW	0,‎75	9
Fiberplate	masonitt	70	LW	0,‎88	9
Fiberplate	porøs,‎ ubehandlet	20	SW	0,‎85	6
Fiberplate	sponplate	70	SW	0,‎77	9
Fiberplate	sponplate	70	LW	0,‎89	9
Flis	glasert	17	SW	0,‎94	5
Gips		17	SW	0,‎86	5
Gips		20	T	0,‎8-0,‎9	1
Gips	gipsplate,‎ ubehandlet	20	SW	0,‎90	6
Gips	grov,‎ kalk	10-90	T	0,‎91	1
Gips	grovt belegg	20	T	0,‎91	2
Glassrute (floatglass)‎	ikke-belagt	20	LW	0,‎97	14
Granitt	grov	21	LLW	0,‎879	8
Granitt	grov,‎ 4 forskjellige prøver	70	SW	0,‎95-0,‎97	9
Granitt	grov,‎ 4 forskjellige prøver	70	LW	0,‎77-0,‎87	9
Granitt	polert	20	LLW	0,‎849	8
Gull	polert	130	T	0,‎018	1
Gull	polert,‎ høyglans	100	T	0,‎02	2
Gull	polert,‎ omhyggelig	200-600	T	0,‎02-0,‎03	1
Gummi	hard	20	T	0,‎95	1
Gummi	myk,‎ grå,‎ ru	20	T	0,‎95	1
Hud	garvet		T	0,‎75-0,‎80	1
Hud	menneske	32	T	0,‎98	2
Is: Se Vann
Jern fortinnet	ark	24	T	0,‎064	4
Jern galvanisert	ark	92	T	0,‎07	4
Jern galvanisert	ark,‎ oksidert	20	T	0,‎28	1
Jern galvanisert	ark,‎ skinnende	30	T	0,‎23	1
Jern galvanisert	kraftig oksidert	70	SW	0,‎64	9
Jern galvanisert	kraftig oksidert	70	LW	0,‎85	9
Jern og stål	dekket med rød rust	20	T	0,‎61-0,‎85	1
Jern og stål	elektrolytisk	100	T	0,‎05	4
Jern og stål	elektrolytisk	22	T	0,‎05	4
Jern og stål	elektrolytisk	260	T	0,‎07	4
Jern og stål	elektrolytisk,‎ omhyggelig polert	175-225	T	0,‎05-0,‎06	1
Jern og stål	kaldvalset	70	SW	0,‎20	9
Jern og stål	kaldvalset	70	LW	0,‎09	9
Jern og stål	kraftig rustet ark	20	T	0,‎69	2
Jern og stål	nylig bearbeidet med smergel	20	T	0,‎24	1
Jern og stål	oksidert	100	T	0,‎74	4
Jern og stål	oksidert	100	T	0,‎74	1
Jern og stål	oksidert	1227	T	0,‎89	4
Jern og stål	oksidert	125-525	T	0,‎78-0,‎82	1
Jern og stål	oksidert	200	T	0,‎79	2
Jern og stål	oksidert	200-600	T	0,‎80	1
Jern og stål	oksidert,‎ kraftig	50	T	0,‎88	1
Jern og stål	oksidert,‎ kraftig	500	T	0,‎98	1
Jern og stål	polert	100	T	0,‎07	2
Jern og stål	polert	400-1000	T	0,‎14-0,‎38	1
Jern og stål	polert ark	750-1050	T	0,‎52-0,‎56	1
Jern og stål	rustet rød,‎ ark	22	T	0,‎69	4
Jern og stål	rustet,‎ kraftig	17	SW	0,‎96	5
Jern og stål	rustet,‎ rød	20	T	0,‎69	1
Jern og stål	skinnende oksidlag,‎ ark,‎	20	T	0,‎82	1
Jern og stål	skinnende,‎ etset	150	T	0,‎16	1
Jern og stål	smidd,‎ omhyggelig polert	40-250	T	0,‎28	1
Jern og stål	teltunderlag	950-1100	T	0,‎55-0,‎61	1
Jern og stål	ujevn,‎ plan overflate	50	T	0,‎95-0,‎98	1
Jern og stål	valset ark	50	T	0,‎56	1
Jern og stål	valset,‎ nytt	20	T	0,‎24	1
Jern og stål	varmvalset	130	T	0,‎60	1
Jern og stål	varmvalset	20	T	0,‎77	1
Jern,‎ støpt	barre	1000	T	0,‎95	1
Jern,‎ støpt	maskinert	800-1000	T	0,‎60-0,‎70	1
Jern,‎ støpt	oksidert	100	T	0,‎64	2
Jern,‎ støpt	oksidert	260	T	0,‎66	4
Jern,‎ støpt	oksidert	38	T	0,‎63	4
Jern,‎ støpt	oksidert	538	T	0,‎76	4
Jern,‎ støpt	oksidert ved 600 °C	200-600	T	0,‎64-0,‎78	1
Jern,‎ støpt	polert	200	T	0,‎21	1
Jern,‎ støpt	polert	38	T	0,‎21	4
Jern,‎ støpt	polert	40	T	0,‎21	2
Jern,‎ støpt	støpning	50	T	0,‎81	1
Jern,‎ støpt	ubearbeidet	900-1100	T	0,‎87-0,‎95	1
Jern,‎ støpt	væske	1300	T	0,‎28	1
Jord	mettet med vann	20	T	0,‎95	2
Jord	tørr	20	T	0,‎92	2
Kalk			T	0,‎3-0,‎4	1
Karbon	grafitt,‎ fylt flate	20	T	0,‎98	2
Karbon	grafittpulver		T	0,‎97	1
Karbon	kullstøv		T	0,‎96	1
Karbon	lampesot	20-400	T	0,‎95-0,‎97	1
Karbon	sot fra talglys	20	T	0,‎95	2
Kartong	ubehandlet	20	SW	0,‎90	6
Kobber	elektrolytisk,‎ omhyggelig polert	80	T	0,‎018	1
Kobber	elektrolytisk,‎ polert	–34	T	0,‎006	4
Kobber	kommersiell,‎ skinnende	20	T	0,‎07	1
Kobber	oksidert	50	T	0,‎6-0,‎7	1
Kobber	oksidert til svarthet		T	0,‎88	1
Kobber	oksidert,‎ svart	27	T	0,‎78	4
Kobber	oksidert,‎ tungt	20	T	0,‎78	2
Kobber	polert	50–100	T	0,‎02	1
Kobber	polert	100	T	0,‎03	2
Kobber	polert,‎ kommersiell	27	T	0,‎03	4
Kobber	polert,‎ mekanisk	22	T	0,‎015	4
Kobber	ren,‎ omhyggelig behandlet overflate	22	T	0,‎008	4
Kobber	skrapet	27	T	0,‎07	4
Kobber	støpt	1100-1300	T	0,‎13-0,‎15	1
Kobberoksid	pulver		T	0,‎84	1
Kobberoksid	rødt,‎ pulver		T	0,‎70	1
Krom	polert	50	T	0,‎10	1
Krom	polert	500-1000	T	0,‎28-0,‎38	1
Krylon Ultra-flat,‎ svart 1602	Flat,‎ svart	Romtemperatur opptil 175	LW	≈ 0,‎96	12
Krylon Ultra-flat,‎ svart 1602	Flat,‎ svart	Romtemperatur opptil 175	MW	≈ 0,‎97	12
Lakk	3 farger sprayet på aluminium	70	SW	0,‎50-0,‎53	9
Lakk	3 farger sprayet på aluminium	70	LW	0,‎92-0,‎94	9
Lakk	Aluminium på grov overflate	20	T	0,‎4	1
Lakk	bakelitt	80	T	0,‎83	1
Lakk	hvit	100	T	0,‎92	2
Lakk	hvit	40–100	T	0,‎8-0,‎95	1
Lakk	svart,‎ matt	100	T	0,‎97	2
Lakk	svart,‎ matt	40–100	T	0,‎96-0,‎98	1
Lakk	svart,‎ skinnende,‎ sprayet på jern	20	T	0,‎87	1
Lakk	varme–fast	100	T	0,‎92	1
Leire	brent	70	T	0,‎91	1
Magnesium		22	T	0,‎07	4
Magnesium		260	T	0,‎13	4
Magnesium		538	T	0,‎18	4
Magnesium	polert	20	T	0,‎07	2
Magnesiumpulver			T	0,‎86	1
Maling	8 forskjellige farger og kvaliteter	70	SW	0,‎88-0,‎96	9
Maling	8 forskjellige farger og kvaliteter	70	LW	0,‎92-0,‎94	9
Maling	Aluminium,‎ forskjellige aldre	50–100	T	0,‎27-0,‎67	1
Maling	kadmium gul		T	0,‎28-0,‎33	1
Maling	koboltblå		T	0,‎7-0,‎8	1
Maling	krom grønn		T	0,‎65-0,‎70	1
Maling	olje	17	SW	0,‎87	5
Maling	olje,‎ forskjellige farger	100	T	0,‎92-0,‎96	1
Maling	olje,‎ grå flate	20	SW	0,‎97	6
Maling	olje,‎ grå skinnende	20	SW	0,‎96	6
Maling	olje,‎ svart flate	20	SW	0,‎94	6
Maling	olje,‎ svart skinnende	20	SW	0,‎92	6
Maling	oljebasert,‎ gjennomsnittlig 16 farger	100	T	0,‎94	2
Maling	plast,‎ hvitt	20	SW	0,‎84	6
Maling	plast,‎ svart	20	SW	0,‎95	6
Messing	ark,‎ smerglet	20	T	0,‎2	1
Messing	ark,‎ valset	20	T	0,‎06	1
Messing	matt,‎ uten glans	20-350	T	0,‎22	1
Messing	oksidert	100	T	0,‎61	2
Messing	oksidert	70	SW	0,‎04-0,‎09	9
Messing	oksidert	70	LW	0,‎03-0,‎07	9
Messing	oksidert ved 600 °C	200-600	T	0,‎59-0,‎61	1
Messing	polert	200	T	0,‎03	1
Messing	polert,‎ høyglans	100	T	0,‎03	2
Messing	rubbet med 80-grit smergel	20	T	0,‎20	2
Molybden		1500-2200	T	0,‎19-0,‎26	1
Molybden		600-1000	T	0,‎08-0,‎13	1
Molybden	filament	700-2500	T	0,‎1-0,‎3	1
Murstein	alumina	17	SW	0,‎68	5
Murstein	Dinas silika,‎ glassert,‎ grov	1100	T	0,‎85	1
Murstein	Dinas silika,‎ ildfast materiale	1000	T	0,‎66	1
Murstein	Dinas silika,‎ uglassert,‎ grov	1000	T	0,‎80	1
Murstein	ildfast leire	1000	T	0,‎75	1
Murstein	ildfast leire	1200	T	0,‎59	1
Murstein	ildfast leire	20	T	0,‎85	1
Murstein	ildfast materiale,‎ korund	1000	T	0,‎46	1
Murstein	ildfast materiale,‎ magnesitt	1000-1300	T	0,‎38	1
Murstein	ildfast materiale,‎ stråler dårlig	500-1000	T	0,‎65-0,‎75	1
Murstein	ildfast materiale,‎ stråler kraftig	500-1000	T	0,‎8-0,‎9	1
Murstein	ildfast stein	17	SW	0,‎68	5
Murstein	mur	35	SW	0,‎94	7
Murstein	mur,‎ pusset	20	T	0,‎94	1
Murstein	rød,‎ grov	20	T	0,‎88-0,‎93	1
Murstein	rød,‎ vanlig	20	T	0,‎93	2
Murstein	silika,‎ 95 % SiO2	1230	T	0,‎66	1
Murstein	sillimanitt,‎ 33 % SiO2,‎ 64 % Al2O3	1500	T	0,‎29	1
Murstein	vanlig	17	SW	0,‎86-0,‎81	5
Murstein	vanntett	17	SW	0,‎87	5
Mørtel		17	SW	0,‎87	5
Mørtel	tørr	36	SW	0,‎94	7
Nextel Velvet 811-21 svart	Flat,‎ svart	-60-150	LW	> 0,‎97	10 og 11
Nikkel	elektrolytisk	22	T	0,‎04	4
Nikkel	elektrolytisk	260	T	0,‎07	4
Nikkel	elektrolytisk	38	T	0,‎06	4
Nikkel	elektrolytisk	538	T	0,‎10	4
Nikkel	elektroplettert på jern,‎ polert	22	T	0,‎045	4
Nikkel	elektroplettert på jern,‎ upolert	20	T	0,‎11-0,‎40	1
Nikkel	elektroplettert på jern,‎ upolert	22	T	0,‎11	4
Nikkel	elektroplettert,‎ polert	20	T	0,‎05	2
Nikkel	kommersielt ren,‎ polert	100	T	0,‎045	1
Nikkel	kommersielt ren,‎ polert	200-400	T	0,‎07-0,‎09	1
Nikkel	lys matt	122	T	0,‎041	4
Nikkel	oksidert	1227	T	0,‎85	4
Nikkel	oksidert	200	T	0,‎37	2
Nikkel	oksidert	227	T	0,‎37	4
Nikkel	oksidert ved 600 °C	200-600	T	0,‎37-0,‎48	1
Nikkel	polert	122	T	0,‎045	4
Nikkel	wire	200-1000	T	0,‎1-0,‎2	1
Nikkeloksid		1000-1250	T	0,‎75-0,‎86	1
Nikkeloksid		500-650	T	0,‎52-0,‎59	1
Nikrom	sandblåst	700	T	0,‎70	1
Nikrom	valset	700	T	0,‎25	1
Nikrom	wire,‎ oksidert	50-500	T	0,‎95-0,‎98	1
Nikrom	wire,‎ ren	50	T	0,‎65	1
Nikrom	wire,‎ ren	500-1000	T	0,‎71-0,‎79	1
Olje,‎ smøring	0,‎025 mm film	20	T	0,‎27	2
Olje,‎ smøring	0,‎050 mm film	20	T	0,‎46	2
Olje,‎ smøring	0,‎125 mm film	20	T	0,‎72	2
Olje,‎ smøring	film på Ni-basis: kun Ni-basis	20	T	0,‎05	2
Olje,‎ smøring	tykt belegg	20	T	0,‎82	2
Papir	4 forskjellige farger	70	SW	0,‎68-0,‎74	9
Papir	4 forskjellige farger	70	LW	0,‎92-0,‎94	9
Papir	belagt med svart lakk		T	0,‎93	1
Papir	blå,‎ mørk		T	0,‎84	1
Papir	grønn		T	0,‎85	1
Papir	gul		T	0,‎72	1
Papir	hvit	20	T	0,‎7-0,‎9	1
Papir	hvit heftet	20	T	0,‎93	2
Papir	hvit,‎ 3 forskjellige glanser	70	SW	0,‎76-0,‎78	9
Papir	hvit,‎ 3 forskjellige glanser	70	LW	0,‎88-0,‎90	9
Papir	rød		T	0,‎76	1
Papir	svart		T	0,‎90	1
Papir	svart,‎ matt		T	0,‎94	1
Papir	svart,‎ matt	70	SW	0,‎86	9
Papir	svart,‎ matt	70	LW	0,‎89	9
Plast	glassfiberlaminat (trykt kretskort)‎	70	SW	0,‎94	9
Plast	glassfiberlaminat (trykt kretskort)‎	70	LW	0,‎91	9
Plast	polyuretan isolasjonsplate	70	LW	0,‎55	9
Plast	polyuretan isolasjonsplate	70	SW	0,‎29	9
Plast	PVC,‎ plastgulv,‎ matt,‎ strukturert	70	SW	0,‎94	9
Plast	PVC,‎ plastgulv,‎ matt,‎ strukturert	70	LW	0,‎93	9
Platina		100	T	0,‎05	4
Platina		1000-1500	T	0,‎14-0,‎18	1
Platina		1094	T	0,‎18	4
Platina		17	T	0,‎016	4
Platina		22	T	0,‎03	4
Platina		260	T	0,‎06	4
Platina		538	T	0,‎10	4
Platina	bånd	900-1100	T	0,‎12-0,‎17	1
Platina	ren,‎ polert	200-600	T	0,‎05-0,‎10	1
Platina	wire	1400	T	0,‎18	1
Platina	wire	50-200	T	0,‎06-0,‎07	1
Platina	wire	500-1000	T	0,‎10-0,‎16	1
Porselen	glasert	20	T	0,‎92	1
Porselen	hvit,‎ skinnende		T	0,‎70-0,‎75	1
Rustfritt stål	ark,‎ polert	70	SW	0,‎18	9
Rustfritt stål	ark,‎ polert	70	LW	0,‎14	9
Rustfritt stål	ark,‎ ubehandlet,‎ noe oppripet	70	SW	0,‎30	9
Rustfritt stål	ark,‎ ubehandlet,‎ noe oppripet	70	LW	0,‎28	9
Rustfritt stål	legering,‎ 8 % Ni,‎ 18 % Cr	500	T	0,‎35	1
Rustfritt stål	sandblåst	700	T	0,‎70	1
Rustfritt stål	type 18-8,‎ polert	20	T	0,‎16	2
Rustfritt stål	type 18–8,‎ oksidert ved 800 °C	60	T	0,‎85	2
Rustfritt stål	valset	700	T	0,‎45	1
Sand			T	0,‎60	1
Sand		20	T	0,‎90	2
Sandstein	grov	19	LLW	0,‎935	8
Sandstein	polert	19	LLW	0,‎909	8
Slagg	kjel	0–100	T	0,‎97-0,‎93	1
Slagg	kjel	1400-1800	T	0,‎69-0,‎67	1
Slagg	kjel	200-500	T	0,‎89-0,‎78	1
Slagg	kjel	600-1200	T	0,‎76-0,‎70	1
Smergel	grov	80	T	0,‎85	1
Snø: Se Vann
Stoff	svart	20	T	0,‎98	1
Styrofoam	isolasjon	37	SW	0,‎60	7
Sølv	polert	100	T	0,‎03	2
Sølv	ren,‎ polert	200-600	T	0,‎02-0,‎03	1
Tapet	litt mønstret,‎ lys grå	20	SW	0,‎85	6
Tapet	litt mønstret,‎ rød	20	SW	0,‎90	6
Tinn	skinnende	20-50	T	0,‎04-0,‎06	1
Tinn	tinn–belagt flattjern	100	T	0,‎07	2
Titan	oksidert ved 540°C	1000	T	0,‎60	1
Titan	oksidert ved 540°C	200	T	0,‎40	1
Titan	oksidert ved 540°C	500	T	0,‎50	1
Titan	polert	1000	T	0,‎36	1
Titan	polert	200	T	0,‎15	1
Titan	polert	500	T	0,‎20	1
Tjære			T	0,‎79-0,‎84	1
Tjære	papir	20	T	0,‎91-0,‎93	1
Tre		17	SW	0,‎98	5
Tre		19	LLW	0,‎962	8
Tre	bakke		T	0,‎5-0,‎7	1
Tre	furu,‎ 4 forskjellige prøver	70	SW	0,‎67-0,‎75	9
Tre	furu,‎ 4 forskjellige prøver	70	LW	0,‎81-0,‎89	9
Tre	hvit,‎ rå	20	T	0,‎7-0,‎8	1
Tre	høvlet	20	T	0,‎8-0,‎9	1
Tre	høvlet eik	20	T	0,‎90	2
Tre	høvlet eik	70	SW	0,‎77	9
Tre	høvlet eik	70	LW	0,‎88	9
Tre	kryssfiner,‎ glatt,‎ tørr	36	SW	0,‎82	7
Tre	kryssfiner,‎ ubehandlet	20	SW	0,‎83	6
Vann	destillert	20	T	0,‎96	2
Vann	is,‎ dekket med mye frost	0	T	0,‎98	1
Vann	is,‎ jevn	0	T	0,‎97	1
Vann	is,‎ jevn	–10	T	0,‎96	2
Vann	iskrystaller	–10	T	0,‎98	2
Vann	lag >0,‎1 mm tykkelse	0–100	T	0,‎95-0,‎98	1
Vann	snø		T	0,‎8	1
Vann	snø	–10	T	0,‎85	2
Wolfram		1500-2200	T	0,‎24-0,‎31	1
Wolfram		200	T	0,‎05	1
Wolfram		600-1000	T	0,‎1-0,‎16	1
Wolfram	filament	3300	T	0,‎39	1
Zink	ark	50	T	0,‎20	1
Zink	oksidert overflate	1000-1200	T	0,‎50-0,‎60	1
Zink	oksidert ved 400°C	400	T	0,‎11	1
Zink	polert	200-300	T	0,‎04-0,‎05	1